Abort

[AnonymBruker]

Jeg synes abort er et vanskelig spørsmål. Føler at det er veldig politisk korrekt å være for abort, og sånn sett føler jeg at jeg også bør være det. Men har innsett at jeg i utgangspunktet er imot. Det er bare noe med det at forsteret er i ferd med å bli et barn, og at det kommer til å bli det hvis man ikke gjør noe inngrep. Det får meg til å tenke at abort er galt, selv når man gjør det tidlig.

Siden abort er lovlig og jeg synes det er et vanskelig spørsmål, selv om jeg har min mening, så dømmer jeg ikke når noen velger å ta abort. Men det virker som mange synes det er opplagt at man må være for. Er det virkelig så svarthvitt? Synes hele spørsmålet om abort nesten er litt filosofisk jeg.

Anonymkode: 24d24...592

[AnonymBruker]

Nei, jeg syns ikke det er så svart-hvitt. Jeg er selv ikke for abort i alle tilfeller, dvs at jeg (selv om jeg ikke sier det høyt) dømmer de som har blitt gravide ved å være slurvete og som deretter tar abort. Det er mange som blir gravide ved et "uhell", men for veldig mange innebærer dette å ikke ha brukt prevensjon korrekt. De har ikke tatt ny p-pille etter oppkast/diaré, de har hoppet av i svingen, de har satset på angrepille i stedet for prevensjon osv. 

I tilfeller hvor prevensjon har vært brukt helt korrekt, og man er i en livssituasjon som gjør at det absolutt ikke passer med barn, er jeg for abort. I de tilfellene der det bare hadde blitt litt tungvint, men hadde gått greit, er jeg igjen imot abort.

Anonymkode: d1196...bdd

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg syns ikke det er så svart-hvitt. Jeg er selv ikke for abort i alle tilfeller, dvs at jeg (selv om jeg ikke sier det høyt) dømmer de som har blitt gravide ved å være slurvete og som deretter tar abort. Det er mange som blir gravide ved et "uhell", men for veldig mange innebærer dette å ikke ha brukt prevensjon korrekt. De har ikke tatt ny p-pille etter oppkast/diaré, de har hoppet av i svingen, de har satset på angrepille i stedet for prevensjon osv. 

I tilfeller hvor prevensjon har vært brukt helt korrekt, og man er i en livssituasjon som gjør at det absolutt ikke passer med barn, er jeg for abort. I de tilfellene der det bare hadde blitt litt tungvint, men hadde gått greit, er jeg igjen imot abort.

Anonymkode: d1196...bdd

Fint og reflektert svar.

I de tilfellene hvor man er flinke til å bruke prevensjon, så tenker jeg at man vet jo gjerne at den lille risikoen er der uansett. Hvis man blir gravid gjennom voldtekt har jeg mer forståelse om man velger abort, enn i andre tilfeller. 

Anonymkode: 24d24...592

[AnonymBruker]

Om du er opptatt av det filosofiske, så syns jeg denne problemstillingen er interessant: et foster er 100% avhengig av morens kropp. La oss si at det fins en situasjon der er annet menneske er avhengig av noe fra din kropp for å overleve - f.eks at du er eneste mulige beinmargdonor og de vil dø uten operasjon. Mener du at i denne situasjonen bør det ikke være et fritt valg om du vil donere - fordi du gjennom et kroppslig inngrep kan redde et liv? (Et voksent liv, til og med, ikke et som er noen uker gammelt.)

De fleste reagerer på dette spørsmålet med at man selvfølgelig må få bestemme over sin egen kropp, og kan ikke tvinges til å gå gjennom donasjonen selv om man da, indirekte, avslutter et liv. Retten til integritet og selvbestemmelse over egen kropp står sterkt, også for abortmotstandere, helt til den aktuelle kroppen er en gravid kvinne 🤷‍♀️

 

Anonymkode: a4f98...8c7

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Om du er opptatt av det filosofiske, så syns jeg denne problemstillingen er interessant: et foster er 100% avhengig av morens kropp. La oss si at det fins en situasjon der er annet menneske er avhengig av noe fra din kropp for å overleve - f.eks at du er eneste mulige beinmargdonor og de vil dø uten operasjon. Mener du at i denne situasjonen bør det ikke være et fritt valg om du vil donere - fordi du gjennom et kroppslig inngrep kan redde et liv? (Et voksent liv, til og med, ikke et som er noen uker gammelt.)

De fleste reagerer på dette spørsmålet med at man selvfølgelig må få bestemme over sin egen kropp, og kan ikke tvinges til å gå gjennom donasjonen selv om man da, indirekte, avslutter et liv. Retten til integritet og selvbestemmelse over egen kropp står sterkt, også for abortmotstandere, helt til den aktuelle kroppen er en gravid kvinne 🤷‍♀️

 

Anonymkode: a4f98...8c7

Interessant tankeeksperiment! Jeg vil si at det er en forskjell da forsteret er skapt av kvinnen selv og en mann, selv om barnet ikke sitter på kroppen til mannen.

Anonymkode: 24d24...592

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Interessant tankeeksperiment! Jeg vil si at det er en forskjell da forsteret er skapt av kvinnen selv og en mann, selv om barnet ikke sitter på kroppen til mannen.

Anonymkode: 24d24...592

Altså jeg er enig i det med selvbestemme når en tilfeldig person trenger noe fra deg for å overleve. Men med mindre man er blitt voldtatt f eks, så vet man jo (vanligvis!) at det er en liten risk for æ bli gravid. Derfor synes jeg ikke det blir det samme med en graviditet som i det andre scenarioet. 

Anonymkode: 24d24...592

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Altså jeg er enig i det med selvbestemme når en tilfeldig person trenger noe fra deg for å overleve. Men med mindre man er blitt voldtatt f eks, så vet man jo (vanligvis!) at det er en liten risk for æ bli gravid. Derfor synes jeg ikke det blir det samme med en graviditet som i det andre scenarioet. 

Anonymkode: 24d24...592

En annen forskjell jeg kom til å tenke på er at man faktisk må gjøre et inngrep for å stoppe en graviditet. Det andre tilfellet er på en måte motsatt, gjør man ikke noe inngrep så dør personen. 

Anonymkode: 24d24...592

[AnonymBruker]

Jeg har tatt abort 4 ganger.

1. gang var det brukerfeil (jeg hadde bulimi og brukte p-piller)

2. gang var det uten prevensjon (første og eneste gang jeg har hoppet av i svingen)

3. gang ble jeg voldtatt - ergo ingen prevensjon

4. gang hadde jeg spiral

 

---

 

Du må gjerne dømme meg, men jeg er ikke et menneske som har økonomi eller helse til å få barn. 

Hva ellers skulle jeg ha gjort i disse situasjonene?

Anonymkode: 99ad3...10e

[AnonymBruker]

Abort synes jeg er utrolig vanskelig tema. Jeg er for og jeg er imot. Personlig kunne jeg aldri tatt abort og sliter på en måte med å forstå at noen kan velge det. Samtidig tenker jeg at det er bedre å ta abort enn å få barn man ikke vil ha. 

Det jeg sliter mest med er senabort. En ting er å oppdage det sent, men de som surrer, ombestemmer seg i kast og vending eller bare plutselig bestemmer seg i uke 15 - 17 at dette ikke var noe særlig alikavel blir jeg uvel av på en måte. Synes det kanskje burde vært litt strengere med abort etter uke 12.

Anonymkode: 487fe...b8f

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt abort 4 ganger.

1. gang var det brukerfeil (jeg hadde bulimi og brukte p-piller)

2. gang var det uten prevensjon (første og eneste gang jeg har hoppet av i svingen)

3. gang ble jeg voldtatt - ergo ingen prevensjon

4. gang hadde jeg spiral

 

---

 

Du må gjerne dømme meg, men jeg er ikke et menneske som har økonomi eller helse til å få barn. 

Hva ellers skulle jeg ha gjort i disse situasjonene?

Anonymkode: 99ad3...10e

Jeg prøver å ikke dømme fordi samfunnet sier at det er greit, og det er et vanskelig tema. Er ikke alltid helt lett å vite hva en skal mene. Men etter å ha tenkt mer og mer på det så mener jeg personlig at det er galt. Så jeg hadde nok adoptert bort hvis jeg absoultt ikke var i en situasjon til å ta vare på barnet.

Mener ikke å gi deg dårlig samvittighet, for jeg forstår på en måte at du gjorde det når det er såpass akseptert i dag, og så mange folk helhjertet tenker at det ikke er galt. Selv om jeg tror det faktisk er galt.

Anonymkode: 24d24...592

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Altså jeg er enig i det med selvbestemme når en tilfeldig person trenger noe fra deg for å overleve. Men med mindre man er blitt voldtatt f eks, så vet man jo (vanligvis!) at det er en liten risk for æ bli gravid. Derfor synes jeg ikke det blir det samme med en graviditet som i det andre scenarioet. 

Anonymkode: 24d24...592

Men om man er der at man vurderer abort, så kan vi i det minste gå ut ifra at det ikke er en graviditet som har skjedd med vilje. Voldtekter skjer, prevensjon svikter, uhell skjer. Skal man være 100% sikker må man avstå fullstendig fra sex, som ikke er et realistisk scenario. Er det alvorlig nok til at det trumfer retten til å bestemme over egen kropp? 

Om vi går tilbake til tankeeksperimentet, hva om du, via et uhell, var grunnen til at den andre personen trengte beinmargstransplantasjon? (La oss si du smittet de med et eller annet som var ufarlig for deg, mens de har nedsatt immunforsvar.) Er det uhellet alvorlig nok til at du ikke selv lenger skulle ha valget til å donere, men kan tvinges? 

Anonymkode: a4f98...8c7

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har tatt abort 4 ganger.

1. gang var det brukerfeil (jeg hadde bulimi og brukte p-piller)

2. gang var det uten prevensjon (første og eneste gang jeg har hoppet av i svingen)

3. gang ble jeg voldtatt - ergo ingen prevensjon

4. gang hadde jeg spiral

 

---

 

Du må gjerne dømme meg, men jeg er ikke et menneske som har økonomi eller helse til å få barn. 

Hva ellers skulle jeg ha gjort i disse situasjonene?

Anonymkode: 99ad3...10e

Jeg er den første AB-en som svarte etter HI, og dine aborter er jo interessante som eksempler. I de to siste tilfellene dømmer jeg deg ikke. Voldtekt er selvsagt en god grunn til å ta abort! Det samme syns jeg faktisk det er når du har brukt prevensjon korrekt (hvordan bruker man en spiral feil, liksom) og ikke har forutsetninger for å ta vare på et barn. I de to første tilfellene må jeg derimot innrømme at jeg dømmer deg. Du visste at p-piller ikke var trygt prevensjon for en med bulimi, og du visste også at å hoppe av i svingen ikke er en sikker metode. Jeg syns det er uetisk å ta så store sjanser på å lage et foster for så å abortere det.

Anonymkode: d1196...bdd

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men om man er der at man vurderer abort, så kan vi i det minste gå ut ifra at det ikke er en graviditet som har skjedd med vilje. Voldtekter skjer, prevensjon svikter, uhell skjer. Skal man være 100% sikker må man avstå fullstendig fra sex, som ikke er et realistisk scenario. Er det alvorlig nok til at det trumfer retten til å bestemme over egen kropp? 

Om vi går tilbake til tankeeksperimentet, hva om du, via et uhell, var grunnen til at den andre personen trengte beinmargstransplantasjon? (La oss si du smittet de med et eller annet som var ufarlig for deg, mens de har nedsatt immunforsvar.) Er det uhellet alvorlig nok til at du ikke selv lenger skulle ha valget til å donere, men kan tvinges? 

Anonymkode: a4f98...8c7

Et viktig spørsmål i tankeeksperimentet blir da om man er skyld i at den andre personen blir syk hvis man har smittet han/henne. Det første jeg tenker er nei. Men men det er litt vanskelig. Skal man aldri smitte noen, så må man isolere seg. Samtidig så kan også den som ble smittet isolere seg. Jeg synes det har betydning, da et ufødt barn ikke har noen som helst mulighet til å forsvare seg mot en abort. 

Og det jeg skrev om at et foster vil vokse og bli et barn hvis ingen gjør inngrep er også av betydning. Scenarioet med den døende pasienten er sånn sett motsatt. 

Anonymkode: 24d24...592

[AnonymBruker]

Jeg er for abort absolutt uansett. Syns det er helt greit å ikke bruke prevensjon for så å ta abort når man blir gravid. Helt greit, fordi i mine øyne har ikke et foster noe verdi. Syns også det er greit å ta abort sent i svangerskapet. 

Anonymkode: 073ef...cd1

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke man skal få lov til å ta senabort bare fordi barnet har f.eks downs. Med mindre det er en fare for mor eller eventuelt barn, burde alle følge grensen som er satt for abort. Jeg vil i hvert fall ikke leve i et sorteringssamfunn. 

Anonymkode: 6aae9...759

[AnonymBruker]

Jeg fant ut da jeg var gravid at fosteret døde i magen (før uke 12) og kroppen visste det ikke og gjorde ingenting for å sette igang en spontanabort. Da måtte jeg utføre en medisinsk abort.

Men jeg er 100% for abort, det å gjøre det ulovlig ville ikke ført til mindre aborter, men flere som risikerer livet sitt i forsøket. Men etter min erfaring så vet jeg at jeg ville jeg aldri klart å ta den tabletten som avslutter livet i magen, hvis det var levende.

Anonymkode: 5229d...e37

[Nymerïa]

Merkelig at du føler at det opplagte er å være for abort. For meg var det nok omvendt. Jeg var bastant i mot abort da jeg var tenåring, jeg mente det var å avslutte et liv, at kvinner burde passe på å ta ansvar for egne handlinger osv. Jeg var egentlig ganske ufyselig (enda bra at jeg ikke må stå frem med fullt navn nå).

Og så kom livet. Jeg har aldri abortert selv, verken spontant eller framprovosert. Men jeg har venninner som har tatt abort. Og aller viktigst, jeg har født barn. Mine barn var planlagt og ønsket. Jeg kan slutte meg til den rådende oppfatninga om at fosteret gradvis blir et barn, da fostrene var under 12 uker gamle tenkte jeg ikke på dem som barna mine. Hadde jeg mistet et foster hadde jeg blitt skuffet, kanskje hadde det vært vondt, men jeg hadde når som helst ofret et 12 uker gammelt foster hvis det hadde reddet livet til et av barna mine. I tillegg synes jeg det undervurderes og forties hva det faktisk koster å produsere et liv. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn hvor staten tvinger kvinner til å føde barn. Derfor står jeg opp for abortloven og derfor har jeg også forklart barna mine ganske tydelig hva jeg mener om dette. Dette tør jeg å snakke om og det er såpass viktig for meg at jeg aldri under noen omstendigheter kommer til å stemme på noen som vil rokke ved abortloven, eller som er villige til å ofre så mye som en paragraf i abortloven i en politisk hesthandel. Jeg ser utmerket godt hvor fort disse rettighetene pulveriseres i andre land.

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er den første AB-en som svarte etter HI, og dine aborter er jo interessante som eksempler. I de to siste tilfellene dømmer jeg deg ikke. Voldtekt er selvsagt en god grunn til å ta abort! Det samme syns jeg faktisk det er når du har brukt prevensjon korrekt (hvordan bruker man en spiral feil, liksom) og ikke har forutsetninger for å ta vare på et barn. I de to første tilfellene må jeg derimot innrømme at jeg dømmer deg. Du visste at p-piller ikke var trygt prevensjon for en med bulimi, og du visste også at å hoppe av i svingen ikke er en sikker metode. Jeg syns det er uetisk å ta så store sjanser på å lage et foster for så å abortere det.

Anonymkode: d1196...bdd

Jeg har aldri skjønt dette argumentet egentlig. Om argumentasjonen er at abort er feil pga at man avslutter ett liv så hvordan forsvarer du da at liv skapt som en resultat av voldtekt er mindre verdt og at det i disse tilfellene er ok å avslutte livet? Fordi hensynet til kvinnen i dette tilfellet veier tyngst? Jeg syntes det er inkonsekvent. Enten mener man at abort er å ta ett liv og det veier tyngre enn ønskene til mor eller at mors ønske veier tyngst da det er hennes kropp. 

Anonymkode: 70470...20b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, NymeriaRhoynar skrev:

Merkelig at du føler at det opplagte er å være for abort. For meg var det nok omvendt. Jeg var bastant i mot abort da jeg var tenåring, jeg mente det var å avslutte et liv, at kvinner burde passe på å ta ansvar for egne handlinger osv. Jeg var egentlig ganske ufyselig (enda bra at jeg ikke må stå frem med fullt navn nå).

Og så kom livet. Jeg har aldri abortert selv, verken spontant eller framprovosert. Men jeg har venninner som har tatt abort. Og aller viktigst, jeg har født barn. Mine barn var planlagt og ønsket. Jeg kan slutte meg til den rådende oppfatninga om at fosteret gradvis blir et barn, da fostrene var under 12 uker gamle tenkte jeg ikke på dem som barna mine. Hadde jeg mistet et foster hadde jeg blitt skuffet, kanskje hadde det vært vondt, men jeg hadde når som helst ofret et 12 uker gammelt foster hvis det hadde reddet livet til et av barna mine. I tillegg synes jeg det undervurderes og forties hva det faktisk koster å produsere et liv. Jeg ønsker ikke å leve i et samfunn hvor staten tvinger kvinner til å føde barn. Derfor står jeg opp for abortloven og derfor har jeg også forklart barna mine ganske tydelig hva jeg mener om dette. Dette tør jeg å snakke om og det er såpass viktig for meg at jeg aldri under noen omstendigheter kommer til å stemme på noen som vil rokke ved abortloven, eller som er villige til å ofre så mye som en paragraf i abortloven i en politisk hesthandel. Jeg ser utmerket godt hvor fort disse rettighetene pulveriseres i andre land.

Skjønte ingenting av alt du sa. 

Du er FOR abort fordi? Kunne du oppsummere grunnen i en setning? Takk!

Anonymkode: baf41...f0f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Et viktig spørsmål i tankeeksperimentet blir da om man er skyld i at den andre personen blir syk hvis man har smittet han/henne. Det første jeg tenker er nei. Men men det er litt vanskelig. Skal man aldri smitte noen, så må man isolere seg. Samtidig så kan også den som ble smittet isolere seg. Jeg synes det har betydning, da et ufødt barn ikke har noen som helst mulighet til å forsvare seg mot en abort. 

Og det jeg skrev om at et foster vil vokse og bli et barn hvis ingen gjør inngrep er også av betydning. Scenarioet med den døende pasienten er sånn sett motsatt. 

Anonymkode: 24d24...592

Vel, det er ikke en perfekt sammenligning. Men poenget var ikke detaljene, men heller om du kan tenke deg et scenario der de eventuelle gjerningene til den potensielle donoren er "alvorlige" nok til at det rettferdiggjør å fradømme dem selvbestemmelsesretten. Og så kan du sammenligne det med hvor "alvorlige" gjerningene til noen som har blitt ufrivillig gravid er, og om du i det andre scenarioet ville synes det var nok til at de ikke lenger kunne fatte valget selv.

Jeg er ikke enig i det andre punktet ditt, forresten. I begge scenarioene er det en person som har muligheten til å bestemme over liv og død for den andre personen, men med et betydelig inngrep for egen kropp, og står overfor valget om å gjøre det eller la være. (En graviditet og fødsel er, rent kroppslig sett, mye mer belastende enn det en abort tidlig i svangerskapet er.) Spørsmålet er dessuten om du mener de bør ha valget overhodet.

Du har selvfølgelig din fulle rett til å mene at i begge scenarioene er det moralsk riktige å ofre egen kropp for å hjelpe det andre livet videre. Men om du mener retten til selvbestemmelse trumfer plikten til å hjelpe en annen person tilbake til livet i det ene scenarioet, vær i det minste konsekvent. Hvorfor skulle fosteret ha større rett til liv enn den andre personen?

Anonymkode: a4f98...8c7