Anger ved oppdragelse

[AnonymBruker]

Jeg og samboer fødte ei datter for fire uker siden, og jeg har en 10 år gammel datter fra et tidligere forhold fra før av. Jeg og barnefaren hennes har henne halvparten av tiden. 

Jeg og barnefar var ganske unge når vi fikk barn sammen. Datteren vår er ei veldig empatisk, omsorgsfull og herlig frøken - men vi har vært alt for "snille" med ho. Hun har vært det eneste barnet i både min familie og hans familie, og sentrum av oppmerksomhet i de fleste settinger. Og nå som jeg har en nyfødt i armene, så tar jeg meg i å tenke at denne gangen skal jeg gjøre det anderledes. Men da knytter det seg i magen. Akkurat som om første datteren min var en "prøve", og hun ikke er bra nok som hun er. Det skal sies at hun har mange venner, gjør det bra på skolen, hun er høflig og ei utrolig god jente. Så det har ikke gått helt galt med henne. Men hun er litt bortskjemt, og er vant til at vi gjør mye for henne. 

Det er jo ikke eldste datteren sin feil at vi var så unge når vi fikk henne og ikke visste bedre. Og nå føler jeg det på en måte var dårlig gjort å få et barn til, når jeg var en "dårlig" mor til hun første.

Er det noen andre som har slitt med slike tanker? 

Anonymkode: 96b44...dd0

[AnonymBruker]

Hun er jo bare 10 år, så det er jo ikke for seint å justere oppdragelsen. Slutt å skjem henne bort, jo før jo heller.

Anonymkode: 4db15...a90

[AnonymBruker]

Hun er 10 år. Oppdragelsen er langt fra over enda. Hun må fortsatt oppdras i mange år til. Snakk med barnefar. Kanskje dere kan begynne å innføre husarbeid. Finn ut mellom dere selv hva hun er stor nok til å gjøre. Hun kan jo få en daglig oppgave, eller så kan dere henge en tavle på kjøleskapet med litt husarbeid som hun må gjøre gjennom uka. 

Anonymkode: 1cf35...c9b

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er jo bare 10 år, så det er jo ikke for seint å justere oppdragelsen. Slutt å skjem henne bort, jo før jo heller.

Anonymkode: 4db15...a90

 

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun er 10 år. Oppdragelsen er langt fra over enda. Hun må fortsatt oppdras i mange år til. Snakk med barnefar. Kanskje dere kan begynne å innføre husarbeid. Finn ut mellom dere selv hva hun er stor nok til å gjøre. Hun kan jo få en daglig oppgave, eller så kan dere henge en tavle på kjøleskapet med litt husarbeid som hun må gjøre gjennom uka. 

Anonymkode: 1cf35...c9b

Ja, jeg og barnefar har snakket om hva som forventes at hun gjør hjemme hos oss og han, sånn at vi er litt samkjørte. Og hun gjør forsåvidt det hun skal. Det er nok heller jeg som må jobbe med meg selv og la hun gjøre det. Men jeg får omtrent dårlig samvittighet ved å la henne gjøre noe - som å dekke på bord, støvsuge eller lignende. Og det vet jeg er MITT problem alene. Jeg var alvorlig syk for noen år tilbake, tilbrakte 3 måneder på rehabilitering i rullestol. Så jeg tror jeg overkompansierer for det halve året jeg ikke kunne være der for henne. Og datteren vår var naturligvis bekymret og lei seg i den perioden, så det føles som jeg på en måte prøver å ta igjen den tiden. 

Anonymkode: 96b44...dd0