Dynamikk i en søskenflokk med to tette og større aldersforskjell til tredje

[AnonymBruker]

Det blir en litt overraskende tredjemann på oss og jeg kjenner jeg er bekymret for dynamikken i søskenflokken. Er det noen som kan dele erfaringene de har med to tette og en tredje med større aldersforskjell? 

Her vil de eldste være 7 (gutt) og 5 (jente) når tredje blir født. De to første var gode venner helt fra starten, og har et veldig tett forhold nå. Kjenner jeg er bekymret både for at tredje skal bli veldig utenfor, og for at det blir den evige "babyen" i familien.

Jeg har sett begge deler i andre søskenflokken med liknende aldersforskjeller. Den yngste blir utestengt, bevisst eller ubevisst, av de eldre som syns det er slitsomt med denne minste som alltid krever oppmerksomhet. Eller alle er veldig opptatt av den minste, hvor det har endt opp med veldig bortskjemte, selvopptatte og/eller for alderen umodne personer som ikke fungerer i voksenverdenen eller andre steder der det stilles krav til dem... 

Noen som har erfaringer å dele eller tips til feller å unngå? 

Anonymkode: c3159...ac9

[AnonymBruker]

Jeg tenker her at du ikke må komme med for mye greier for barna dine, da vil de automatisk utestenge den lille. 

Ikke legg for mye press på dem at de skal leke med den yngste, men la det skje naturlig. 

Pass på å få nok alene tid med hver og en. 😊 

At han forblir "babyen" kommer nok ikke til å skje. Jeg forstår veldig godt tankegangen din, men en god relasjon til deg og pappaen sin er alfa omega her. Det er dere som styrer skuta 😉

Jeg hadde kanskje vurdert enda så du fikk to tette der også 😅 men man skal jo følge dem opp også. 

Anonymkode: b8374...056

[AnonymBruker]

Her er det 7 års mellomrom hos alle 3 barna. 14 års mellomrom mellom første og eldste. 
 

Eldste elsker den minste, mens den mellomste oppfører seg som det eldste gjorde mot mellomste. Minste er selvfølgelig blitt babyen, men bortskjemt er hun ikke med mindre vi lar henne bli det. Helt opp til deg som forelder dette her.

Anonymkode: f6a09...32e

[AnonymBruker]

Jeg var den eldste i en slik søskenflokk. Det jeg syntes var kjipt med det var at vi aldri fikk lov til å gjøre noe som yngste var for liten til, fordi da ble hun "utenfor". Men da hun ble stor nok til å gjøre det, så var det jo ikke like spennende for oss... Det fortsatte da vi to eldste hadde fylt 18 og ville gå på byen sammen (alltid hatt et tett forhold), da ble det hyl og skrik og "urettferdig" fordi vi ikke ville vente til yngste også fylte 18... Vi begynte å skjule når vi gjorde ting sammen for å unngå bråk.

Når det er sagt så er vi alle tre voksne og gode venner nå, og er mye sammen. Men hva med å gå for et fjerde barn også?

Anonymkode: 0b57c...8ae

[AnonymBruker]

Det er nesten 2 år mellom nr 1 og nr 2 hos meg. Nr 3 kom da eldste var 6,5 år og mellomste var 4,5 år, så nokså likt som hos deg. Altså, det kunne ikke gått bedre. Det var en helt annen babytid med minste da de to andre klarte så mye selv og var så stolte. Ingen sjalusi. Nå er minste 3,5 år og hun og storesøster leker hele tiden. De kan faktisk leke et par timer i strekk, går mye i rollelek, mens jeg slapper av, lager middag eller gjør husarbeid. Det er bare helt fantastisk med eldre søsken som er noen år eldre, men samtidig små nok til å enda leke. Han eldste leker ikke noe særlig med minste, men han er flink til å tulle og herje med henne, eller bare passe på og kose med henne. Vi føler absolutt ikke at minste blir holdt utenfor, heller ikke eldste. Synes de har en fin dynamikk i søskenflokken. 

Anonymkode: f5547...27d

[AnonymBruker]

Jeg er eldst i en sånn søskenflokk og på grunn av det vil jeg ha to og to tette for å slippe en enslig attpåklatt. Synd på minste som ikke har noen å leke med ( sånn var det hjemme hos oss mesteparten av tiden. ) 

Anonymkode: 43ee4...3b1

[AnonymBruker]

Jeg er yngst. Det er 10, 15 og 16 års forskjell mellom søsknene mine og jeg. Har hatt det helt topp i oppveksten, men ble kanskje også litt enebarn når de eldste flyttet hjemmefra. 

Har alltid hatt et veldig godt forhold til dem, så jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Man kan ikke planlegge at det går greit bare fordi man har barn i lik alder. Det er mange andre variabler som spiller inn.

Anonymkode: 8cedf...3e9

[AnonymBruker]

Jeg har akkurat samme aldersforskjeller som dere får. Og har opplevd litt av det du frykter. Men så voldsomt ille er det jo ikke! 

Nå er de 7, 12 og 14 og jeg vil si at de har et godt forhold alle sammen. Selv om det er tettere og mer som venner mellom de største, og minste blir liksom veldig liten i forhold. Men selvsagt har de forskjellige behov og det er noen ganger litt vanskelig, spesielt siden jeg er alene med dem. 

Vær obs på det med at den eldste ikke skal ha for mye ansvar (men noe bør de ha), at minste ikke forblir babyen for alltid, og at midterste blir sett (for den kan fort bli hverken fugl eller fisk... ikke babyen og heller ikke pålagt ansvar). 

Lykke til, det går helt sikkert fint! Utfordringer blir det uansett hvor mange barn man har og aldersforskjell mellom dem 😊

Anonymkode: 239b6...696

[AnonymBruker]

Vi har også en liknende aldersforskjell blant barna. Eldste er 7 år eldre enn nr 2. Det er 1 år mellom nr 2 og 3, og 7 år mellom nr 3 og 4. Alle er samme kjønn. 

De to i midten som det kun er 1 år i mellom har nok mest felles interesser og er best venner, men det er god kjemi mellom alle barna.

Eldste har flyttet ut, men når h*n kommer hjem er det søsknene som får all oppmerksomhet og kjærlighet.  

Ingen sjalusi, de har vært veldig stolte av den yngste hele veien. 

Hadde vi vært yngre ville vi fått en til nærmere i alder til den yngste. De to mellomste er med i lek, særlig nå som er eldre og får til litt mer selv. 
 

Det som er litt kjedelig er at vi ofte må dele oss på kveldstid, minste er trøtt og legger seg tidlig. Bare en får vært med på kamper og oppvisninger med de eldste. 
 

Men alt i alt har det vært veldig positivt for oss. ❤️

Anonymkode: 7ce12...7cb

[AnonymBruker]

Tror det handler mye om personlighet og kjemi. Det er 5 år mellom meg og min yngre bror, og vi har aldri hatt noe nært forhold. Vi er veldig ulike og har ikke hatt noen felles interesser. Den største utfordringen med så stor aldersforskjell er å finne på aktiviteter sammen som en familie siden barna har så ulike behov. 

Anonymkode: 3b249...229

[AnonymBruker]

Er 2,5 år mellom meg og søster, og 11 år mellom meg og bror. Vi er voksne nå og nære venner. Vi tilbringer mye tid sammen. Lillebror ble litt enebarn noen år når vi flyttet ut, men ble nok mer selvstendig av det fordi foreldrene våre var mer avslappet. 

Anonymkode: c3bf2...294

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som er nær meg i alder og en som er ti år yngre. Vi er voksne nå alle sammen, og kommer godt overens. Men jeg har nok et mye nærere forhold til han som er to år yngre enn han som er ti. Den yngste irriterer meg mest også, for han endte helt klart opp med å bli en bortskjemt stor baby 😅

Når det er sagt så kan det nok ha litt å si at vi nærmest vokste oppi to forskjellige familier. Når jeg var liten levde vi under fattigdomsgrense og alt var preget av det. Når yngste ble født så hadde vi klart å komme ovenpå og levde som en "normal" kjernefamilie.

Anonymkode: 5bd8d...4d7

[Eidvo]

Jeg er den yngste i en slik søskenflokk. De to eldste har alltid hatt et nært forhold, men som voksne har vi alle et nært forhold. 

Jeg har vokst opp uten det samme nære søskenforholdet som de hadde, men det har alltid vært god kjemi blant oss alle. Kan ikke si at jeg har savnet noen søsken nærmere i alder til meg når jeg har vokst opp, men ser i ettertid at jeg har fungert delvis som et enebarn, men har uansett hatt en fin barndom. 

[AnonymBruker]

Jeg er yngst i en sånn søskenflokk. Mine søsken var 8 og 11 når jeg ble født. Mine eldre søsken har alltid hatt et dårlig forhold, og jeg har alltid hatt et dårlig forhold til eldste. Eldste flyttet ut når jeg var 7 år og har hatt lite kontakt siden det. Men mitt mellomste søsken tok alltid ansvar for å passe på meg (frivillig). Tok meg med på ting i oppveksten og var alltid snill med meg. Har masse gode minner fra det. Vi har et helt supert forhold den dag i dag som voksne, selvom det e 8 år mellom oss. Ingen av oss har kontakt med eldste søsken.

Anonymkode: b369e...4e4

[AnonymBruker]

Mine eldste er begge 4 år eldre enn dine, og vi har nå en liten attpåklatt på 5 mnd. Er jo vanskelig å si hvordan det blir når de blir eldre, men til nå har det gått supert. De to eldste tar virkelig ansvar og sørger for at babyen har det bra på alle måter. De lærer seg å samarbeide på en helt annen måte fordi de har en felles interesse i at den lille skal ha det best mulig. Familiedynamikken er forandret, men ikke til noe negativt. Det som er mest uvant er at vi er 4 som vil ha noe å si i mange beslutninger (rundt både navn, klær, vogn og masse annet), og ikke bare to. Jeg er også mer alene med den lille da pappaen må følge opp søsknene mtp. idrett, hobbyer og annet, mens baby er så liten at jeg må være tilstede for han hele tiden. Det er også en merkbar nedgang i aktivitet i familien da mye av den uteaktiviteten og friluftslivet vi har drevet med blir satt litt på vent nå i babytiden. Men tenker at det er midlertidig. Vi stortrives i alle fall med tre 🥰

Anonymkode: d349e...363

[AnonymBruker]

Her gikk vi for 2 attpåklatter. Hadde to barn på 6 og 8 år da vi fikk nr 3. Uplanlagt, men hjertelig velkommen. Både jeg og mannen har vokst opp med dårlige søskenforhold, mye sjalusi, stor aldersforskjell og utestengelse av søsken. Vi så de samme tendensene til nr 1 og 2 da nr 3 var baby. Mulig også fordi de to eldste er gutter og nr 3 er jente. Vi valgte derfor å skaffe et søsken til som da ble 2 år yngre enn nr 3. Det var flere grunner altså, ikke bare pga dynamikken. 

Nå har de blitt 4, 6, 12 og 14. Det fungerer helt strålende. De er for det meste gode venner hele gjengen, men ser jo det at de deles i to når de skal finne på noe. 

Anonymkode: 03ffe...504

[AnonymBruker]

Jeg er eldst i en slik søskenflokk, med hhv. 2,5 og 8 år yngre søsken. Yngste er gutt, mens vi to eldste er jenter. Broren min har inntil de siste årene vært veldig langt fra meg i alder, men nå som vi alle tre er etablerte med partnere, bolig, jobb osv. føles ikke aldersforskjellen like stor lengre.

Jeg og min søster har og hadde et veldig nært forhold. Vi har alltid hatt hverandre. Vi lekte sammen som barn, og har dratt på fest og ferier sammen etterhvert som vi ble eldre. Men min søster og bror har også hatt et nært forhold, mye mer enn meg og min bror. De to bodde hjemme lengre enn meg.

Når det er sagt tror jeg ikke alltid aldersforskjellen er det viktigste. Like viktig kan personlighet være. Min far er for eksempel mellomste bror i en søskenflokk med samme aldersforskjell som vår søskenflokk. Han har alltid hatt et nært forhold til sin yngre bror, men aldri til sin eldre bror som er mye nærere i alder.

Anonymkode: ee499...27e

[AnonymBruker]

Vi har tre barn med akkurat samme aldersforskjell. Det går helt fint både med dynamikken, og i tillegg synes jeg babytiden med yngste var mye mer avslappende enn det var med mellomste. Har ikke valgt annerledes om jeg kunne.

Anonymkode: 0a34e...087

[AnonymBruker]

Eldst, tre år mellom meg og søster, så 10 år til sistemann. Hun er fortsatt babyen som 26 åring i dag 😅 en ting som var tydelig var at jeg ikke ble så godt kjent med henne i oppvasken, siden jeg flyttet på hybel som 16 åring (da hun ble tre år). Mamma og de hadde også bedre økonomi i hennes oppvekst enn vår, så hun fikk en del bedre privilegier enn oss, noe som i ettertid gjør mellommann litt bitter. Jeg bryr meg ikke så mye.

Vi har god kontakt som voksne, men ting kommer litt lettvint for henne. 😂 Hun har nok vokst opp litt som enebarn, aldri måttet jobbe i ungdommen, f. Eks. Vi er på helt forskjellig stadium av livet nå. Hun barnløs og i 20 årene og i ferd med å etablere seg, mens vi har voksne barn (vgs alder) og jeg har bikket 40. Men felles interesser, familie binder oss sammen. 

Anonymkode: c89d2...d80

[Daria]

Jeg er midtbarnet i en søskenflokk med akkurat samme forskjell. Storesøster og jeg hadde jo naturlig mer felles og tilbrakte mer tid sammen som barn og ikke minst som tenåringer, men vi har alltid hatt et godt forhold alle tre (noe søskenkrangling må jo påregnes...). Som voksne er vi i praksis jevngamle, om noe har jeg som den single og barnløse "dumpet" litt i rekka, og trives sammen.

Hva slags søskenforhold man får tror jeg handler mer om personlighet, oppvekst og øvrig familie enn aldersforskjell.