Hvordan takle at dine barn har blitt tatt for butikktyveri?

[Gjest Fortvilet mor]

I dag fikk jeg en telefon jeg hadde håpt og trodd at jeg ikke skulle få. Mine to barn var tatt for å naske godteri. De har fått seg en skjennepreken av de butikkansatte og det har de også fått her hjemme. I tillegg vil de ikke få en gode som de var lovet og sett fram til. De virker veldig preget av det som har hendt og jeg tror de har fått seg en skikkelig lærepenge.

Men jeg lurer på hvordan jeg skal forholde meg videre. Ungene får selvfølgelig ikke nærme seg butikker alene. Selv merker jeg at jeg er skikkelig fortvilet og usikker . Barna går i småskolen og slapp unna noen videre straff fra butikken.

Har noen opplevd noe lignende? Kan noen fortelle meg hvordan jeg skal takle dette overfor ungene.

[liv]

Synes du har taklet det veldig bra jeg, dvs ta vekk en gode. Om du vil skremme de enda mer så er det mulig at du kan ta en tur på politistasjonen for å få en betjent til å snakke med de.

Ellers å kan det være lurt å ta opp det med tillit. For nå må de opparbeide seg tillit til deg igjen for å få kunne gå i butikken aleine.

[Gjest Fortvilet mor]

Det blir lenge til de får gå på butikken alene. De fikk også beskjed av de butikkansatte at de ikke får lov til å komme i butikken uten en voksen. I tillegg ble de truet med at politiet skulle komme av de butikkansatte. De var nemlig så redde at de ikke klarte å huske etternavnet sitt og tlf. nr. Heldigvis klarte eldstemann å komme på tlf. nr. til slutt.

Selv merker jeg at jeg ikke har lyst til å handle i den butikken med det første. Det er rett og slett fryktelig flaut. Jeg handler selv i den butikken flere ganger i uka og er veldig godt kjent der. Jeg kommer nok til å ha følelsen av å bli sett stygt på en stund framover :veldigsur: .

[Væren]

Joda - dette kjenner Væren seg igjen i!

Mine to yngste og en kamerat av den ene ble tatt på fersken på MENY her for noen år siden. Yngstemann gikk vel i 1. klasse, 6 år gammel, mens mellomsten var rundt 8-9 år da dette hendte.

Jeg skjønte på den eldste av guttene at det var noe galt, men han nektet å fortelle meg hva det var, han var sikker på at jeg kom til å bli rasende, og han våget ikke si noe. Jeg var rolig og behersket, og til slutt sprakk boblen; da hadde han båret på denne "grusomme" hemmeligheten i et par dager, og var fullstendig knekt og nedbrutt av skyldfølelse.

Jeg var helt rolig og vi pratet om det, han fortalte alt som hadde skjedd, hva butikksjefen hadde sagt, osv. Men han var aller mest opptatt av at jeg IKKE måtte nevne det for minsten, for han ville i så fall bli helt fra seg av fortvilelse; han hadde syntes det var en grusom opplevelse og hadde tydeligvis fått skrekken. Jeg lovet ham ikke å nevne noe for minsten, og det løftet har jeg holdt.

Mellomstelammet var fra seg av lettelse over å få fortalt dette til mamma, og enda et par år etterpå kunne han komme inn på hendelsen, og hvor fælt det hadde vært. Men aller mest betydde det visst at mamma ikke hadde "kommet til å klikke totalt" slik han hadde sett for seg!

De hadde bare fått en advarsel; skjedde det flere ganger ville foreldrene bli kontaktet! Men navnet sitt hadde de måttet oppgi. Det ble en skrekkens erfaring for guttene mine.

Jeg kjenner dem så godt, at jeg vet at straffen sin hadde de fått. De turde ikke vise ansiktene sine på MENY butikken på lange tider. Skammen var stor... :oops:

De fleste barn gjør dessverre slike erfaringer en eller annen gang. Joda, sauen har nasket småsjokolader, hun også! Men fikk også skrekken da hun 5 år gammel ble tatt med hånden oppi Nidar Bergenes småsjokolader på nærbutikken...

Ikke gjør det mer traumatisk for ungene dine enn nødvendig er foreløpig. Sannsynligvis har de fått seg en støkk, og en liten alvorsprat vil være mer enn nok for de fleste barn etter en slik episode. Hvis det derimot skulle komme til å gjenta seg en eller flere ganger, går det an å ty til mer drastiske virkemidler som å ta en prat med forebyggende gruppe i politiet e.l. Foreløpig synes jeg det ikke er alvorlig nok, og en slik reaksjon kan kanskje gjøre dette større og traumatisere barna, til det er ikke "forbrytelsen" stor nok, synes jeg!

Antagelig er ikke opplevelsen noe som frister til gjentakelse!

[Gjest Fortvilet mor]

Takk for svar Væren. Godt å høre om noen som har opplevd det samme.

Jeg sitter her å funderer litt etter å ha hatt en samtale med ungene. Den goden jeg har tatt fra de var en pengesum som de skulle bruke til å kjøpe seg noe når vi er på ferie. Dette har de gledet seg veldig til. De spurte meg nå om det var mulig å gjøre om det til annen straff. Hva mener dere om dette? De selv sa at de kan stå over lørdagsgodtet, ta oppvasken og hjelpe til med andre ting hjemme. Jeg sa at jeg skulle tenke over det. Bør jeg la de jobbe som straff som de selv foreslår og stå over lørdagsgodtet nå på lørdag? Eller bør jeg stå for det første jeg sa til de og ikke la de få de pengene de har sett fram til. Dette er vanskelig for meg og jeg ønsker innspill fra dere. Kan si at ungene er 8 og 9 år gamle.

[Litt Lost]

Når de tar såpass ansvar og er villig til å ta på seg straff for noe de har gjort, ville jeg møtt dem på det. Jepp, å ta fra dem pengene de var lovet, det svir. Men jeg synes det er litt urettferdig å ta bort en så viktig ting for dem. Og... Du kunne jo da risikere en ny situasjon på ferie, at når de ikke får pengene nasker de istedet - i verste fall. For de vet at straffen ikke kan bli noe verre uansett.

[Gjest Fortvilet mor]

Nå tror jeg ikke det er noen fare for at de nasker igjen. Dette har vært en skremmende opplevelse for dem som jeg tviler sterkt på at de vil gjenta. De fortalte selv at de hadde vært skikkelig redde da de ble tatt, og jeg så at de var redde da jeg hentet dem. Men jeg ser poenget ditt Litt Lost. Jeg og pappan får ta en prat og se hva vi blir enig om. Det er ihvertfall positivt at ungene selv skjønner at de må ta sin straff for dette her.

[Gjest Violetta]

Enig med Litt Lost her, å imøtekomme dem med forslaget deres høres smart ut.

I hvert fall så lenge du tror de har lært sin lekse.

[Gjest Streng mamma]

Tror jeg hadde sagt til dem at lørdagsgotteriet forsvant. Så måtte de ta seg en jobb og arbeidet inn feriepengene, for så å la dem slippe å ha skylden hengende over seg når dere skal kose dere i ferien. Det høres ut som om de har skjønt at de har gjort noe som var galt.

[Gjest lilletroll]

Tror jeg hadde sagt til dem at lørdagsgotteriet forsvant. Så måtte de ta seg en jobb og arbeidet inn feriepengene' date=' for så å la dem slippe å ha skylden hengende over seg når dere skal kose dere i ferien. Det høres ut som om de har skjønt at de har gjort noe som var galt.[/quote']

God idè!

[Gjest Familiegjesten]

Tror jeg hadde sagt til dem at lørdagsgotteriet forsvant. Så måtte de ta seg en jobb og arbeidet inn feriepengene' date=' for så å la dem slippe å ha skylden hengende over seg når dere skal kose dere i ferien. Det høres ut som om de har skjønt at de har gjort noe som var galt.[/quote']

Dette var jo en god ide syns jeg også

[Gjest Violetta]

Tror jeg hadde sagt til dem at lørdagsgotteriet forsvant. Så måtte de ta seg en jobb og arbeidet inn feriepengene' date=' for så å la dem slippe å ha skylden hengende over seg når dere skal kose dere i ferien. Det høres ut som om de har skjønt at de har gjort noe som var galt.[/quote']

Ta seg en jobb? Hva slags jobb kan 8-9 åringer ta? De kan vel jobbe inn igjen pengene hjemme. Da er jeg enig.

[Ann Forup]

sidder og smiler lidt her, alle har vel prøvet at naske et eller andet til sig, selv blev jeg taget som barn i butikken hvor min mor var avdelingsleder, jeg ønskede selv at rejse hjem og fortælle mine forælder før butiksdektiven ringede hjem så jeg bad om at give mig 2 timer på mig før hun ringede, fy hvor blev min far sur, og min mor sagde hvorfor akkurat den butik hun var afdelingsleder på, jeg var så flov at jeg nægtede at rejse i den butik på 2 år følte at alle viste hvem jeg var, det var en fin kurerring for mig.

Har heldigvis ikke haft det problem med mine unger, gutten tog jeg selv i at naske en lille dippe dut til sig og jeg bad ham om at levere den tilbage og sige undskyld da var han 5, fortalte ham at man kom i fengsel for den slaks og da vi gik ud af butikken holdt en politibil udenfor helt tilfeldigt, tror det kurrerede ham.

[jubajuba]

Syns du har taklet dette bra jeg. De har fått erfare at butikk tyveri ikke blir sett på med milde øyne hverken av de ansatte i butikken eller av deg.

Jeg vil tro de er godt kurert.

Og du som mor skal ikke være flau over å gå å handle i butikken du pleier å handle i, ei heller være flau over å ta barna med. For dem kan det slik kanskje være en lærepenge å være med dit, og vite at de blir holdt øye med både av deg og de ansatte.

Ut fra det du skriver syns jeg også de ansatte har handlet på en forsiktig og hyggelig måte, selv om de har truet barna med politiet. En ting er at forholdsvis små barn gjør noe galt, noe annet er jo å skremme livet av dem. Veldig mange butikker kobler inn politiet med en gang, der hvor jeg jobbet ble alle butikk tyverier politianmeldt uansett størrelse. Prevantivt, men ganske strengt syns jeg.

Det at de knapt nok husket hvem de var, hvor de bodde og sitt eget telefonnummer tyder på at de har fått seg en skikkelig skrekk i livet.

Men du kan godt holde hodet høyt, og vit at dette skjer veldig mange foreldre. Dette går bra mener jeg.

Ønsker deg en fin dag :-)

[Gjest Fortvilet mor]

Tusen takk for svar. Det var godt å få litt støtte for dette har føltes veldig vanskelig for meg. Nå har pappan og jeg snakket sammen og vi kom fram til at de må jobbe her hjemme for å få feriepengene sine. Ungene godtok det uten videre og gikk i gang med arbeidet med en gang. De foreslo til og med fler oppgaver enn vi foreldre gjorde. Jeg er temmelig sikker på at de har fått seg en lærepenge for livet. Noen må tydeligvis lære på den harde måten dessverre.

[Gjest Gjest_snoopi_*]

Jeg vil bare si att selv om dere tror de har lært,så må dere følge godt med.Vi har en gutt på 8år i i nesten 6mnd har vi gjort alt vi kan for att han skal slutte å stjele.etter første gang og han ble tatt trodde vi og att han hadde lært,men nei. Han ble tatt i butikker,på skolen,hos venner han stjal penger hjemme.Vi prøvde alt,fra og snakke rolig,kjefte,sette han på rommet uten leker en halv dag.ta fra han sykklen og sparkesykklen og favorittlekene.Ingenting hjalp...ikke har han for lite og ikke for mye,så grunnen er usikker.heldighvis stjeler han ikke lengre nå.

[Iskvinnen]

Min gutt tok en kjærlighet i butikken da han var fem år. Jeg var der og merket det da vi kom ut i bilen. Jeg tok ham med inn til butikksjefen som han måtte ta i hånden og si unskyld til. Å true med politi synes jeg blir helt feil. Mine barn skal ikke vokse opp i den tro at politiet tar barn iallefall.

Jeg syenes det var lurt å la barna dine få mulighet til å jobbe feriepengene sine tilbake. Nå har vel barna fått sin straff, men følg ekstra godt med dem fremmover.