Er usikker på om min far er glad i meg

[AnonymBruker]

Da jeg bodde hjemme følte jeg at både min mor og far var glad i meg. Nå har jeg bodd hjemmefra i fire år og bor på andre siden av landet. Jeg har kun mulighet og penger til å komme hjem to ganger i året. Min mor er alltid så glad når jeg kommer hjem, gir meg klemmer og snakker med meg. I tillegg ringer hun minst en gang i uka. Min far ringer aldri og når jeg prøver å ringe han tar han den ikke og lover å ringe dagen etter, noe han ikke gjør. når jeg kommer hjem til sommer og jul tar han enten en powernap eller sier hei før han gjør sin daglige rutine. Jeg har prøvd hver gang jeg kommer å fikse alenetid med han, starte samtaler osv, men han bare avviser. Han viser null interesse for meg. Jeg har unnskyldt han i alle disse årene, men når min samboer påpekte det i dag klarer jeg ikke å unnskylde han mer. Jeg har virkelig prøvd alt, men får null tilbake føles det som. Virker det for dere andre at han rett og slett ikke bryr seg om meg lengre?

Anonymkode: 8e988...940

[AnonymBruker]

Det er fryktelig vanskelig å si med akkurat din far men generelt kan jeg skrive under på at det er fullt mulig for foreldre å ikke være glad i barna sine.

Har du spurt han rett ut? "Hvorfor vil du ikke snakke med meg? Du har ikke ringt meg en eneste gang det siste året og når jeg ringer vil du ikke snakke. Jeg vil gjerne vite hvorfor." Som med andre ting kommer du deg mye lenger hvis du ikke legger masse følelser i samtalen.

Anonymkode: f158a...4df

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er fryktelig vanskelig å si med akkurat din far men generelt kan jeg skrive under på at det er fullt mulig for foreldre å ikke være glad i barna sine.

Har du spurt han rett ut? "Hvorfor vil du ikke snakke med meg? Du har ikke ringt meg en eneste gang det siste året og når jeg ringer vil du ikke snakke. Jeg vil gjerne vite hvorfor." Som med andre ting kommer du deg mye lenger hvis du ikke legger masse følelser i samtalen.

Anonymkode: f158a...4df

Takk for svar. Har allerede konfrontert han, men det var mer om at jeg syntes han var litt frekk da vi besøkte de denne uka. Jeg spurte ikke direkte om han var glad i meg. Har egentlig bare grått de tre siste dagene. Jeg er så glad i han, men tror ikke han er glad i meg.

Anonymkode: 8e988...940

[Blingblingtahei]

Hm.. Det er rart syntes jeg.. Jeg har en far som tydeligvis ikke er glad i meg, men jeg var der kun annen hver helg og han kjente meg egentlig ikke. Min søster som har bodd med han store deler av livet har han også kuttet ut, så i voksen alder har jeg funnet ut at det ikke er meg eller min søster det er noe galt med, men han. 

Ønsket bare å poengtere at vi er flere i samme båt, men nok ekstra sårt for deg siden det virker som dere har hatt et godt forhold fram til du flyttet ut. Hvordan er din far sånn med å vise følelser generelt? Eller interesse for andres liv? Det kan hende det bare er slik han er, at det ikke bare er deg han er uinteressert i men resten av verden på en måte, at han er litt selvsentrert og kun bryr seg om det han bryr seg om? Høres ut som han er et menneske hvor rutiner er viktig, og det at du og din samboer er der kan forandre litt på hans rutiner som er viktige for han. Jeg vet ikke.. Jeg klarer ikke forestille meg at en foreldre ikke skal være glad i barna sine, og at de er det viktigste i livet, men jeg vet jo av personlig erfaring at det kan være sånn. Men prøv å tenk over han som person, nå er du voksen og klarer å se ting fra et annet perspektiv. Prøv å tenk over om det kanskje alltid har vært sånn i en eller annen grad, bare at du ikke har lagt merke til det på samme måte

[AnonymBruker]

Hei,

Han er nok glad i deg TS,

Men er han generellt skravlete av seg med andre? eller er han typen som liker å sitte stille i en stol? Er ikke dette litt klassisk mann? Min far er sånn ihvertfall men han er veldig glad i meg, datteren hans. Men om han ringer meg? ALDRI!!

Mange menn liker ikke å skravle over telefon, og mange er heller ikke veldig åpne om følelsene sine.

Anonymkode: 27bfc...722

[Aristoteles]

Han kan fint være glad i deg selv om han ikke liker å snakke i telefonen, eller er veldig skravlete ellers. Hvis du følte han var glad i deg da du ennå bodde hjemme, så har neppe det forandret seg. Du ser bare bedre nå hvordan han er som person. Hvis han ikke er spesielt interessert i å ha pratestunder nå, så har han sikkert aldri vært det?

[AnonymBruker]

Høres litt ut som min far (og en drøss med andre fedre på 50+)😅 Det er de færreste menn jeg kjenner som liker å skravle i telefon. De ringer utelukkende når det er noe viktig de må snakke om 🙂

Min far gjør omtrent akkurat det samme når vi barna kommer innom. Det er som regel et "hei", så gjør han det han liker å gjøre. Det betyr ikke at han ikke er glad i oss, men han viser det på andre måter. Trenger vi hjelp med noe praktisk (fikse en sykkel, legge gulv, fikse noe på bilen), så stiller han opp med en gang. Det er hans måte å vise at han bryr seg om oss. Får de besøk av noen andre sitter han gjerne ned å prater, men som oftest tror jeg det er for å være høflig og ikke fordi han synes det er spesielt givende. Han liker å prate med nære venner, men hvor mye og lenge avhenger av setting. Får de overnattingsbesøk må han etterhvert ut å jobbe med sine prosjekter. Han har nok behov for en del alenetid i løpet av dagen. Dette "kvinnfolkpratet" er han ikke noe glad i uansett 😅 

Anonymkode: 800aa...467