AnonymBruker Skrevet 12. juli 2020 #1 Skrevet 12. juli 2020 Hva er det med folk som alltid må si "hva var det jeg sa/tenkte/visste" når man snakker om sine problemer. Det man trenger da er trøst/støtte . Ikke en selvgod ytring om at de hadde tenkt/ ment/sett for seg det rette.. Tanker rundt dette fenomenet? Anonymkode: e27f4...c23
BiancaWhite Skrevet 12. juli 2020 #2 Skrevet 12. juli 2020 Kommer helt an på hva det gjelder. Noen er ekstremt selvgode og gidder ikke ta til seg fakta/advarsler eller forhåndsregler. Mens andre igjen, slike jeg blir dritt irritert av, er bitre på livet og tror de sitter på fasiten til alle andres liv også. Fordi det har gått galt for dem så må det jo gå galt for alle andre også.
Gjest O.G. Skrevet 12. juli 2020 #3 Skrevet 12. juli 2020 Vel, hvis folk går imot noe andre sier bare for å prøve å bevise noe, så fortjener de der der "hva var det jeg sa?".
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #4 Skrevet 15. juli 2020 Da antar jeg du tidligere har spurt personen om råd, fått et godt og velbegrunnet råd, men likevel gjort det motsatte. Da er et "hva var det jeg sa" helt på sin plass. Anonymkode: d2ca8...c1f 1
AnonymBruker Skrevet 15. juli 2020 #5 Skrevet 15. juli 2020 Jeg gjorde det til min venninne. Hun har hatt samme gutteproblemer med denne fyren i 6!! år. Vi er mer eller mindre 25 nå, sier ikke nøyaktig alder. Han er stygg mot henne, presser henne til sex, sier hun kun er en knulledukke, er en hore, løgner, forferdelig menneske osv. Og hun gråter og klager til meg, som hun har gjort i 6 fuckings år. Så sier han noe fint til henne og hun sier det til meg overlykkelig. Jeg: «Han sier det kun for å få deg til å bli. Han har sikkert mange andre jenter han ligger med, du betyr ingenting for ham og det må du skjønne.» Hun: «Nei, han har bare meg. Det har han sagt!❤️❤️❤️❤️. Hun noen måneder senere: *Får klamydia til tross for at han er den eneste hun ligger med*. *Jeg som er drittlei hele problemet hennes med denne løgnaktige psykopatdritten*: «HVA VAR DET JEG SA?!🙂🙂🙂🙂». Altså tro meg, de første typ 4 årene var jeg mye mer støttende og greiere med henne, men jeg orker henne ikke mer. Hver gang vi prater er det i 2-3 timer om hennes problemer med den samme fyren som det alltid har vært. Så trøster jeg eller gir råd, men hun har ikke hørt etter på de 6 årene og da gir man bare opp. Nå så bare svarer jeg kort på melding når hun klager og griner over ham. Anonymkode: 34b5b...e16 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå