AnonymBruker Skrevet 12. juli 2020 #61 Skrevet 12. juli 2020 1 time siden, Rosa Sitron skrev: Nå kjenner jeg best min 3 åring selvfølgelig, men jeg er sikker på at han ville slitt med sjalusi og føler seg bortprioritert. Er ikke søsken den beste gaven et barn kan få da? I hvertfall ifølge mange på KG. Anonymkode: 82438...73e 1
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2020 #62 Skrevet 12. juli 2020 16mnd og veldig fornøyd. Lett å leke med eldre. Tar minstebudet i bæretøy og ut på tur! Inne så leker de med de samme lekene ... den minste kan lille å spise på en duplokloss mens vi bygger. Og eldste på snart to elsker baby gymmen til den minste. Så her leker vi sammen dagen lang. Den minste prøver jeg å få inn på den eldre sine rutiner men sover de motsatt så nyter jeg egentid med hver å en av de. jeg er mye alene da mannen jobber turnus. Men føler ikke tiden med noen av barna går på bekostning. Største er med på mating, bleieskift. Vi er en gang og gjør alt sammen. Dog ambisjonene er ikke store vi er stort sett hjemme vi bort på landet så kommer oss mye ut i skogen takket være bære tøy, trille tur til barnehagen hvor eldste elsker å leke. men hver familie må vurdere sin situasjon, jobb, bolig og ønsker! Lykke til uansett! siste ting. Jeg er tvilling. Og min mamma er overbevist om at det er mye mer slitsomt med to tette enn tvillinger og vi som tvillinger var som natt og dag en rolig og en som bare gråt og aldri sov 😅 Anonymkode: 02bf7...544 1
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2020 #63 Skrevet 12. juli 2020 På 11.7.2020 den 20.27, AnonymBruker skrev: dere som mener det er galskap, har dere to tette selv? de som kommenterer av egen erfaring er jo faktisk positive ☺️ ts Anonymkode: 38bd5...400 Jeg mener det er galskap. Har 11 mnd mellom mine. Jeg husker nesten ikke de to første årene. Har faktisk sittet litt og mimret i kveld ved å se på bilder og alt jeg kan si er creds til oss som kom oss gjennom det! Det eneste jeg husker godt er den første vinteren med barnehagestart. 4 omgangssyker, lungebetennelse på meg pga alt for lite søvn og null motstandskraft. Feber på begge ungene hele tiden. Lå på madrass på gulvet mellom barnerommene for å kunne høre begge to mens jeg spydde i en bøtte og hostet som en gal. Sov kanskje 15 min sammenhengende i etapper hver natt. Mannen også utslitt, med en jobb der prestasjon er alt som teller. En sov to lurer, en sov tre. Dvs ALLTID et barn som sov. Aldri samtidig. Umulig å komme seg ut. amme minste mens du løper etter eldste som faller ned fra sofaer og bord. Eldste som kaster munnspill i hodet på yngste med en gang du snur ryggen til et sekund. Alltid angsten for at eldste skal skade yngste. så blir de eldre. Slossing konstant. Bitemerker På kroppene til begge to hele tiden. Utestemme alltid. ALDRI tid til å være et par. Aldri tid til å fullføre en setning mellom voksne uten at noe oppstår med barna som må avverges. har heldigvis barn som sover fra 19-06 alltid, nå. Men når ungene er lagt er vi så kokt at vi ikke orker mer lyder. Sitter bare som to tomsekker i hver vår ende av sofaen og skroller til vi kan legge oss. de er nå 3 og 4. Og det er fremdeles ikke et sekund hvile eller pustetid. Det går i 1 hele jævla tiden, og å bare ha ett barn hjemme føles som barnefri. Så jo, det er sykt stor forskjell på å løpe etter en og å løpe etter to. En løper i allefall bare i en retning.... er jeg glad det ble sånn? Ja! Kan jeg anbefale det? NEI. Det er uforsvarlig. ❤️😂 Anonymkode: 2648c...38d 3
AnonymBruker Skrevet 12. juli 2020 #64 Skrevet 12. juli 2020 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg mener det er galskap. Har 11 mnd mellom mine. Jeg husker nesten ikke de to første årene. Har faktisk sittet litt og mimret i kveld ved å se på bilder og alt jeg kan si er creds til oss som kom oss gjennom det! Det eneste jeg husker godt er den første vinteren med barnehagestart. 4 omgangssyker, lungebetennelse på meg pga alt for lite søvn og null motstandskraft. Feber på begge ungene hele tiden. Lå på madrass på gulvet mellom barnerommene for å kunne høre begge to mens jeg spydde i en bøtte og hostet som en gal. Sov kanskje 15 min sammenhengende i etapper hver natt. Mannen også utslitt, med en jobb der prestasjon er alt som teller. En sov to lurer, en sov tre. Dvs ALLTID et barn som sov. Aldri samtidig. Umulig å komme seg ut. amme minste mens du løper etter eldste som faller ned fra sofaer og bord. Eldste som kaster munnspill i hodet på yngste med en gang du snur ryggen til et sekund. Alltid angsten for at eldste skal skade yngste. så blir de eldre. Slossing konstant. Bitemerker På kroppene til begge to hele tiden. Utestemme alltid. ALDRI tid til å være et par. Aldri tid til å fullføre en setning mellom voksne uten at noe oppstår med barna som må avverges. har heldigvis barn som sover fra 19-06 alltid, nå. Men når ungene er lagt er vi så kokt at vi ikke orker mer lyder. Sitter bare som to tomsekker i hver vår ende av sofaen og skroller til vi kan legge oss. de er nå 3 og 4. Og det er fremdeles ikke et sekund hvile eller pustetid. Det går i 1 hele jævla tiden, og å bare ha ett barn hjemme føles som barnefri. Så jo, det er sykt stor forskjell på å løpe etter en og å løpe etter to. En løper i allefall bare i en retning.... er jeg glad det ble sånn? Ja! Kan jeg anbefale det? NEI. Det er uforsvarlig. ❤️😂 Anonymkode: 2648c...38d Og en ting til: jeg føler meg snytt for barseltiden med begge to. Med eldste var jeg bare trøtt og sliten, selv om jeg ikke følte det sånn da. Orket så lite og ville egentlig bare få han til å sove så jeg kunne sove. føler meg snytt for svangerskapet med andremann. Ikke noe tid til å glede seg. Bare besatt av å få babyen til å sove så jeg kunne hvile. og så barseltiden med andremann. Den var ingen barseltid. En stresset baby som aldri fikk ligge på mamma, som aldri fikk spise i fred, som alltid måtte vente på mamma. og en mamma som aldri strakk til. Stort sett en hylende baby hele tiden. En som bare ville puppe hele tiden men ikke kunne, og en som var lei av lekegrinden. bæretøy kunne jeg glemme. Bar jeg minstemann ville jo eldstemann bæres også, og da ble det fort en finger i øyet på babyen nedi sjalet.... Anonymkode: 2648c...38d 1
Nesly Skrevet 12. juli 2020 #65 Skrevet 12. juli 2020 Her var det mye svart/hvitt syns jeg! Hva med å respektere hverandre, at det er fordeler og ulemper med begge deler? Selv om vi ville, og var heldige og fikk to tette har jeg forståelse for at ikke dette er ideelt for alle. Kan ikke folk få velge hva som passer for dem uten å bli møtt med følelsen av at de valgte eller gjorde feil.. 1
iansak Skrevet 12. juli 2020 #66 Skrevet 12. juli 2020 7 minutter siden, Nesly skrev: Her var det mye svart/hvitt syns jeg! Hva med å respektere hverandre, at det er fordeler og ulemper med begge deler? Selv om vi ville, og var heldige og fikk to tette har jeg forståelse for at ikke dette er ideelt for alle. Kan ikke folk få velge hva som passer for dem uten å bli møtt med følelsen av at de valgte eller gjorde feil.. Amen
AnonymBruker Skrevet 13. juli 2020 #67 Skrevet 13. juli 2020 Dette er jo veldig inviduelt. men en venninne av meg og mannen hennes har alltid ønsket seg 4-5 barn nå har de 2.5 år mellom sine to og de syntes det er kjempeslitsom og skal ikke ha flere barn (barna er nå i skole alder) Jeg har nå to barn og har aldri ønsket noe annet enn to. Jeg har 16mnd mellom mine to og tenker nå det ville vært fint med en nr tre. så kan være det ikke blir som du tror. Men du må føle å kjenne på dette selv. Anonymkode: 02bf7...544
Rosa Sitron Skrevet 13. juli 2020 #68 Skrevet 13. juli 2020 9 hours ago, AnonymBruker said: Er ikke søsken den beste gaven et barn kan få da? I hvertfall ifølge mange på KG. Anonymkode: 82438...73e På sikt så er jeg enig det. Men jeg tror det hadde vært mye vanskeligere for min 3 åring enn det hadde vært om han var yngre.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå