få to veldig tette barn?

[AnonymBruker]

Her er lille nettopp blitt fire mnd og vi har bestemt oss for å droppe pillene fremover og det som skjer det skjer. 
 

Anonymkode: 184b9...26d

[AnonymBruker]

Jeg har 3 tette. Fikk 3 barn (ikke tvillinger) på under 2 1/2 år. 17 mnd mellom de to første og 14 mnd mellom de to minste. Gått over all forventning. 

Anonymkode: 54b02...68f

[AnonymBruker]

dere som mener det er galskap, har dere to tette selv? de som kommenterer av egen erfaring er jo faktisk positive ☺️ 

ts

Anonymkode: 38bd5...400

[AnonymBruker]

(Meg over som har en på fire mnd)

Både min mor og bestemor har to tette og de begge anbefaler oss å få en til nå. Så fra de er det bare gode erfaringer 

Anonymkode: 184b9...26d

[AnonymBruker]

Kjør på! 
Tre barn på 2,5 år (uten tvillinger) her også. 
Og ja, det er beintøft med både baby og smårolling, men ikke så ille at det er å fraråde (da hadde vi jo ikke fått den 3.) 

Og det positive og praktiske veier opp for jobben i starten; alltid jevnaldrende som kan lekes med, sammenfallende interesser om vi skal på kino/ferie/etc. 

Anonymkode: cf378...748

[AnonymBruker]

Har 20 mnd mellom mine, ikke veldig tett ift hva flere har, men min erfaring at det jammen meg var tett nok. I etterpåklokskapens lys ville jeg nok heller hatt minimum to år (24 mnd) mellom, de fire mnd ville faktisk utgjort littegrann, men kanskje helst 3 år mellom. Jeg synes det var veldig slitsomt med så tette som det jeg har, men jeg ble veldig dårlig i svangerskap nr. 2 og greide ikke alene å følge opp eldstemann, i tillegg skjedde det mye annet stress som man ikke kunne forutsett på forhånd.

Men jeg ville aldri ha gjort det samme igjen, om jeg visste det jeg vet nå og skulle valgt på nytt. Ville ikke ha gjort meg selv så vondt da … heller prøvd å få cirka tre år mellom. Jeg har svarte hull i hukommelsen fra første året med baby og 20 mnd eldre eldstemann, det var unntakstilstand og bleieskiftarbeid konstant og når eldste begynte i bhg og både baby og eldste stadig ble syke … grøss … en tid jeg er sjeleglad er over.

Kroppen din trenger dessuten minst ett år på å komme seg igjen etter graviditet. Så hadde jeg vært deg, så hadde jeg ventet i alle fall litt, ikke satset på å få dem så tett som mulig.

Anonymkode: 1c90d...e8b

[AnonymBruker]

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Problemet er ikke at det er krevende med en baby i seg selv, men at det er vanskelig å møte behovene til en liten baby når man har en på ett år som må fotfølges hvert eneste øyeblikk for å ikke skade seg. En ettåring har veldig mange behov som skal møtes. Etter min erfaring vil det ikke være mulig å styre dager etter minstens behov hvis det er en ettåring i huset. 

For å ta er eksempel: Min mann er 15 måneder yngre enn sin bror, og broren hans følte seg dessverre så forsømt av foreldrene gjennom hele barndommen at han ikke har kontakt med foreldrene sine idag. Dette kan selvfølgelig også gå helt fint, men er en eller begge barna veldig avhengig av mye oppmerksomhet og fullt fokus i småbarnsfasen kan det bli veldig vanskelig. 

Anonymkode: 70c4f...17a

Herregud 🙄 Hvis du må fotfølge en ettåring hele tiden for å unngå skader så er det kanskje på tide å lage det litt mer barnevennlig hjemme....  (veldig mange ettåringer er f.eks i barnehage, og da er det tre barn pr. voksen 😉)  I begynnelsen sover babyen masse, putt den i vogna og gå ut på tur eller lekeplass så ettåringen får bruke energi. En ettåring sover også en god stund på dagtid.  Jeg fatter ikke at dette skal være noe stort problem.

Avsnitt nr. 2 om din mann og hans bror er i denne sammenheng så meningsløst at jeg ikke orker å kommentere det.....

Anonymkode: b2383...217

[AnonymBruker]

To år mellom mine barn og jeg synes det er helt perfekt, de er over 10 nå. De har vært gode søsken hele veien og småbarnstilværelsen ble ganske komprimert.

Dette med at en er en og to er ti har jeg aldri forstått. For oss var en en og to en komma noe, det var ikke dobbelt så mye arbeid fordi den minste ble underholdt av den største, vi var uansett hjemme på kveldstid på grunn av nr 1 og ferier måtte tilrettelegges småbarn. Da spiller det ikke så stor rolle om det er en eller to.

Anonymkode: bbb7b...326

[AnonymBruker]

Vi har 18 mnd mellom våre og «alle» mente at det var galskap. Nå er de 15 og 16,5 år og jeg er så glad for at vi fikk de så tett. Da de var små så fikk jeg like rutiner på de på både søvn, mat etc så det gikk helt fint og de har vært gode venner, støttet hverandre hele veien og det har vært  lite krangling mellom de. Jeg syns det har vært kjempefint og angrer ikke ett sekund!!!

Anonymkode: 5761e...e34

[AnonymBruker]

Vi har 1,5 år mellom barna, så det er ikke så tette som de vil bli hvis du blir gravid med en gang. Jeg tenker det er fordeler og ulemper og at disse varierer etter hvordan både barna, foreldrene og omgivelsene er. 

Mens jeg gikk gravid og bar rundt på storesøster, fikk jeg mange kommentarer fra folk som enten var noe ala "åh, to tette, så herlig, det har vi, det er fint og de har så mye glede av hverandre" eller "ajaj, nå blir det travelt i årene som kommer. Vi fikk to tette barn, og visste ikke hva vi gjorde. Men nå som de er større går det bra, altså". Altså en del veldig positive og en del ganske negative. 

For oss er det travelt, men jeg opplever det ikke så ille som jeg så for meg. Det blir lite søvn og veldig lite egentid og partid i perioder, men det er for en periode mens de er småbarn. Etter hvert kan det nok også hende at de underholder hverandre en del (de er 2 og 0,5 år nå).

Den største fordelen ser jeg for meg er at de vil være på samme "nivå" etter hvert, begge trives på samme lekeplass, kan se samme film, trives på samme feriested. Samt evt. at de kan være lekekamerater og få en nær relasjon, men akkurat det kan en ikke ta for gitt, og kan man få det uavhengig av aldersforskjell (jeg var nær den 6 år yngre broren min i oppveksten) .

Den største ulempen slik jeg ser det, er at de er to som er så små at de har behov for foreldrenes fulle oppmerksomhet ofte. Og det vil de trenge samtidig, på ulike måter. Jeg kjenner kanskje ekstra på det fordi mannens jobb gjør at jeg er en del alene med dem. F.eks. i dag da toåringen var lei seg for noe jeg ikke fikk tak i og lå på gulvet og hylte da babyen ble sulten og hylte og toåringen ble sjalu fordi jeg tok opp babyen og hylte enda mer slik at babyen reagerte på skrikingen og skrek mer hun også.

Anonymkode: 5daec...be0

[AnonymBruker]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud 🙄 Hvis du må fotfølge en ettåring hele tiden for å unngå skader så er det kanskje på tide å lage det litt mer barnevennlig hjemme....  (veldig mange ettåringer er f.eks i barnehage, og da er det tre barn pr. voksen 😉)  I begynnelsen sover babyen masse, putt den i vogna og gå ut på tur eller lekeplass så ettåringen får bruke energi. En ettåring sover også en god stund på dagtid.  Jeg fatter ikke at dette skal være noe stort problem.

Avsnitt nr. 2 om din mann og hans bror er i denne sammenheng så meningsløst at jeg ikke orker å kommentere det.....

Anonymkode: b2383...217

Hjelper vel lite å barnesikre et hjem hvis barnet lærer seg å gå. Jeg for min del skulle gjerne drukket kaffe og sett på at han lekte i ro på gulvet men noen unger er høyt og lavt og må faktisk passes på da 

Anonymkode: e1661...b53

[AnonymBruker]

Jeg hadde veldig lyst på to tette, da jeg og min bror er 10 mnd mellom  

det har vært helt perfekt , og vi er veldig nære den dag idag, vi har et unikt søskenbånd. 
 

så jeg ønsket naturligvis det samme for mine barn, men det var ikke så enkelt , så har 18 mnd mellom mine, og ser de er tett også , men de vil aldri bli så nære som meg og min bror  

Anonymkode: 02fe5...204

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Herregud 🙄 Hvis du må fotfølge en ettåring hele tiden for å unngå skader så er det kanskje på tide å lage det litt mer barnevennlig hjemme....  (veldig mange ettåringer er f.eks i barnehage, og da er det tre barn pr. voksen 😉)  I begynnelsen sover babyen masse, putt den i vogna og gå ut på tur eller lekeplass så ettåringen får bruke energi. En ettåring sover også en god stund på dagtid.  Jeg fatter ikke at dette skal være noe stort problem.

Avsnitt nr. 2 om din mann og hans bror er i denne sammenheng så meningsløst at jeg ikke orker å kommentere det.....

Anonymkode: b2383...217

Nå har kanskje du hatt rolige sovebabyer som ikke trenger å passes på hele tiden, men det har ikke jeg. Heller ikke mine svigerforeldre. 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hjelper vel lite å barnesikre et hjem hvis barnet lærer seg å gå. Jeg for min del skulle gjerne drukket kaffe og sett på at han lekte i ro på gulvet men noen unger er høyt og lavt og må faktisk passes på da 

Anonymkode: e1661...b53

Sånn er det også her. Har aldri sett mine babyer leke i ro på gulvet. 

Anonymkode: 70c4f...17a

[AnonymBruker]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

  I begynnelsen sover babyen masse, putt den i vogna og gå ut på tur eller lekeplass så ettåringen får bruke energi. En ettåring sover også en god stund på dagtid.

Og dette mener du er en universal sannhet? 😅 

Anonymkode: fbbb7...792

[AnonymBruker]

Sånn egentlig funka det fint å få lillesøster når storesøster var 14/15 måneder. Lillesøster kom jo to måneder for tidlig, og jeg tror det ville vært vanskeligere for storesøster om lillesøster kom til egentlig termin. Hos begge mine har det skjedd så fryktelig mye fra 16-30 mnd alder. Er liksom da de går fra å være babyer til smårollinger, og jeg tror begge mine hadde hatt større utfordringer med å  akseptere store livsendringer i den fasen. Vi slapp sjalusi, og storesøster aksepterte alt som skjedde. Hun klarte seg også helt fint med pappaen og bestemor mens jeg var på sykehus med den minste, jeg derimot hadde det mye tøffere. 

Jeg har også flere venninner som har ca 24 mnd mellom sine (jeg blir litt erta fordi jeg var for tidlig ute og ikke fikk henge med på neste runde med barselperm og samme bhgår😂)  De har slitt mye mer med sjalusi og trass hos den største når den forstår mer av hva som skjer. Men det har gått fint det også. 

Men det er en ulempe med veldig tette barn, og det er at babytiden blir så fryktelig lang og man kan risikere å bli ganske lei av mange småting. Hos oss var det liksom sånn endelig var storesøster ferdig med å bruke stellebord, men fortsatt hadde vi jo lillesøster som måtte stelles på bord og det i ganske lang tid fremover.. Og hun var ganske sprellete, og jeg var temmelig lei. Hadde vi hatt lengre mellomrom mellom den kunne vi fått en liten pause, og det tror jeg hadde vært godt. 

Jeg synes at vendepunktet i min smpbsrnslivtilværelse skjedde da begge kunne gå. Da ble alt veldig mye lettere!  Og ettersom lillesøster ikke begynte å gå før hun var 20 mnd, kan man trygt si at det var etterlengtet! Denne sommeren, hvor de er snart 2 og litt over 3 er den letteste sommeren på 4 år, og ryktene sier at det bare blir bedre og bedre videre også  

Anonymkode: 4cb9c...fd0

[AnonymBruker]

Jeg har 18 mnd mellom mine. Og kan fint anbefale det

Anonymkode: 1bcb6...5d4

[AnonymBruker]

Her er det ca 16 mnd forskjell. Ikke planlagt, men heller ikke forhindret. Det har til tider vært tøft, men det kan en hver babyfase være, enten det er to eller en. Som en her over skriver. Babyfasen blir lang, men jeg vil også påstå at vi ble fort ferdige med den. Det som jeg imidlertid er helt klar på, er at dersom dette skal gå, bør du ha en mann som er 100% på og fullstendig delaktig i barnas liv. Det tror jeg er alfa og omega for å komme seg gjennom dn lange babyperioden. 

Når det kommer til anbefalinger, så er det vanskelig å si noe eksakt for hvert barn er individuelt. Her har det til tider hvert utrolig slitsomt, med våkenetter, to bleiebarn osv. Vi har hvert utslitt både jeg og mannen, men mye ble bedre da jeg sluttet på p-piller. Viste seg at det var mye av årsaken til mine depressive tendenser. Nå er barna litt større (4 og 3 år) og har ufattelig stor glede av hverandre. 

Ville jeg gjort det igjen? Ja uten tvil. Er det tøft? Ja, uten tvil, men det er alle småbarnsperioder. Vil jeg anbefale andre det? Ja, men sørg for at du har en oppegående og engasjert mann. Ikke en som "hjelper" til når det trengs, men en som fullstendig er der for deg og for barna. 

Anonymkode: 81a85...974

[Blue Berry]

Jeg har 11 mnd mellom mine, og vi gikk ikke inn for å prøve og bli gravide så fort... Jeg anbefaler det ikke til noen. Virkelig.... Jeg husker nesten ingenting av det første året 🤣 De våknet hver 30-60 time ... Og eldste våknet 4.15 HVER dag i et år. Hurra... 

Nå er de «store» å går på skolen begge to, men det har vært veeeeldig mange slitsomme år. Men, nå er det fint, for de er så samkjørte på alt kan du si... 

 

Om jeg skulle gjort dette på nytt, hadde jeg nok valgt 2-3 år i mellom

Endret 12. juli 2020 av Absurdah

[AnonymBruker]

Jeg har 20 måneder mellom mine og er 100% alene med dem. Har brukt donor. Går fint det, men har innstilt meg på å bare gjøre dette. Alt annet er lagt på hylla.

Anonymkode: c583e...408

[AnonymBruker]

Min søster fikk to tette. De kan nok med hånden på hjerte si at de aldri anbefaler noen å gå gjennom den småbarnstiden, og de hadde aldri gjort det igjen. De har selvfølgelig my glede av hverandre nå når de er i skolealder, de greier seg mye selv og foreldrene kan "slappe av" mer. 

Jeg tror nok småbarnstiden er tøff, men man får absolutt igjen for det senere. Så det handler vel mer om man som par og familie er rustet til å gå gjennom det, og det kan jo variere fra person til person. 

Anonymkode: 0d7ee...63f