få to veldig tette barn?

[AnonymBruker]

Som flere sier, -småbarnstiden er krevende enten man har en eller flere å ta seg av. Men jeg tror ikke jeg hadde syntes det var så mye lettere med bare en enn to...  Det handler selvfølgelig om ønsker og innstilling også, jeg var helt klar på at jeg ønsket to tette, og var bare veldig glad for at det gikk i boks   Jeg vokste opp med et søsken som var drøyt året yngre enn meg og husker jo hvor fint det var å ha hverandre når vi var små. Kjenner også flere som fikk to tette og syntes det var helt topp. Men så er det mange som absolutt ikke kunne tenkt seg å få ungene for tett, og det er selvfølgelig helt greit det og 😄 

Dersom jeg av en eller annen grunn hadde følt at jeg ikke maktet det/ at det ble for slitsomt så ville jeg ha løst det med barnehage el. annet barnepass for ettåringen (det er jo ikke uvanlig at barna begynner i barnehage ved ettårs-alderen).

Anonymkode: b2383...217

[Grønt blad]

En ettåring er fortsatt liten, har mange behov og trenger mye nærhet og kos. Når man får en baby, "mister" ettåringen på et vis mammaen sin og blir avvist mer fordi babyen har enda større behov. Nå som babyen er to måneder er den fortsatt så liten at man ikke vet noe om hvordan den vil være som ettåring.

Å gå inn for å få en ny baby (for det er jo det du gjør om du har sex uten prevensjon) nå som barnet du har bare er 2(!) måneder, mener jeg er direkte uansvarlig. 

Kort oppsummert: Ja, du er helt på bærtur.

[Cer3s]

Våre blir tette, men ikke så tette at jeg føler at det går på bekostning av vårt første barn. Her blir det 23 mnd når lillesøster kommer og føler det er en passende alder for oss når man vil ha tette. Han søker nå omsorg og oppmerksomhet fra flere enn bare meg, vi er ferdig med amming og han er noe mer selvstendig enn de minste småbarna. I tillegg har kroppen min blitt litt mer som før og føler at jeg fysisk og psykisk tåler påkjenningen med en ny graviditet. 

Men dette er hva som er riktig for oss og det er ingen fasit for hva som er riktig for andre. Vil råde dere til å tenke dere godt om før dere går inn for å få veldig tette. Man skal ha tid, energi og ressurser til å ta vare på begge. Og ikke minst ta vare på seg selv og hverandre i tillegg. 

[AnonymBruker]

Jeg er 32 år og har to barn, det er 13 måneder mellom de (2 skoleår). Idag er de 10 år 11 år. De første to årene husker jeg ingenting av men har aldri hatt noe problem med at de har vært så tette etter hverandre, bare fordeler.

Jeg må si at mine to er helt forskjellige, eldste sov nesten aldri men minste sov mye, og det hjelp veldig mye de første årene! De har forskjellige personligheter men utfyller hverandre godt. 

De har stor glede av hverandre og jeg nyter det  Hadde gjort om igjen

Anonymkode: a8ec3...b7c

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt den tankegangen om å "bare bli ferdig med det" og kjøre tette kun for å få de nært i alder. De 3 første årene i et barns liv er ekstremt formative og dermed kanskje også de viktigste, og så skal man kjøre på med én til midt oppi? Det er så mange milepæler, så mange gleder, så mange utfordringer! Flere sier de ikke husker mye av de første årene, men at det er "verdt det", og jeg må innrømme det får meg til å grøsse - får en følelse av at man skal lide seg igjennom de første årene og så er det "verdt det" når ungene blir type 5-6 år. Hva med årene før? Skal ikke de huskes, oppleves, nytes? Jeg elsker å følge utviklingen til min 1,5åring og vi koser oss hver eneste dag - om jeg skulle ha hatt en baby nå i tillegg så hadde jeg gått glipp av så utrolig mange fine øyeblikk.

Får sikkert utrolig mye pes nå, men jeg skjønner bare ikke hvorfor man absolutt skal ha et barn til før man har blitt kjent med det/de man allerede har.

 

Anonymkode: e2708...9ea

[Forever22]

Jeg har 2 relativt tette. Ble gravid når første var 6 mnd. Det var helt planlagt 😅 nå er de 8 mnd og eldste er akkurat 2 år. Hektisk, men ville ikke endra på noe ☺️ De første 2-3 mnd er verst syns jeg, nå har legging osv stabilisert seg så ting er lettere. Fordeler og ulemper med alt 🤷🏼‍♀️

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt den tankegangen om å "bare bli ferdig med det" og kjøre tette kun for å få de nært i alder. De 3 første årene i et barns liv er ekstremt formative og dermed kanskje også de viktigste, og så skal man kjøre på med én til midt oppi? Det er så mange milepæler, så mange gleder, så mange utfordringer! Flere sier de ikke husker mye av de første årene, men at det er "verdt det", og jeg må innrømme det får meg til å grøsse - får en følelse av at man skal lide seg igjennom de første årene og så er det "verdt det" når ungene blir type 5-6 år. Hva med årene før? Skal ikke de huskes, oppleves, nytes? Jeg elsker å følge utviklingen til min 1,5åring og vi koser oss hver eneste dag - om jeg skulle ha hatt en baby nå i tillegg så hadde jeg gått glipp av så utrolig mange fine øyeblikk.

Får sikkert utrolig mye pes nå, men jeg skjønner bare ikke hvorfor man absolutt skal ha et barn til før man har blitt kjent med det/de man allerede har.

 

Anonymkode: e2708...9ea

Helt enig! Min er også halvannet år, og det er så utrolig mye som skjer nå! Nyter dagene med ham selvom det er veldig hektisk. Er så glad jeg kommer til å huske denne tiden for alltid. Hadde aldri klart å nyte denne tiden med enda en baby. Hadde gått glipp av så mye. Nesten daglig er jeg på en lekeplass i nærheten av huset, og der er ofte ei fra barsel gruppa som nylig har fått enda et barn. Hun virker helt utslitt, men det som jeg synes er trist er at hun aldri leker med sitt eldste barn, det er det tanta eller bestemora som gjør, mens hun sitter med sin nyfødte. 

Anonymkode: 82438...73e

[Nesly]

18 mnd mellom de to eldste, vi ville ha to tette. Kjempetravelt, men og kjempekos! Ville gjort akkurat det samme om igjen👍

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg skjønner ikke helt den tankegangen om å "bare bli ferdig med det" og kjøre tette kun for å få de nært i alder. De 3 første årene i et barns liv er ekstremt formative og dermed kanskje også de viktigste, og så skal man kjøre på med én til midt oppi? Det er så mange milepæler, så mange gleder, så mange utfordringer! Flere sier de ikke husker mye av de første årene, men at det er "verdt det", og jeg må innrømme det får meg til å grøsse - får en følelse av at man skal lide seg igjennom de første årene og så er det "verdt det" når ungene blir type 5-6 år. Hva med årene før? Skal ikke de huskes, oppleves, nytes? Jeg elsker å følge utviklingen til min 1,5åring og vi koser oss hver eneste dag - om jeg skulle ha hatt en baby nå i tillegg så hadde jeg gått glipp av så utrolig mange fine øyeblikk.

Får sikkert utrolig mye pes nå, men jeg skjønner bare ikke hvorfor man absolutt skal ha et barn til før man har blitt kjent med det/de man allerede har.

 

Anonymkode: e2708...9ea

Mens jeg grøsser over tanken på at 3-4 åringen  skal bli søsken. Mye bedre at den er vant med søsken  når den blir såpass bevisst. Skjønner heller ikke hva jeg skulle ha gått glipp av hos eldste, er det noen jeg føler jeg har gått glipp av noe hos er det den yngste, men det er mest fordi det skjedde i pappaperm. 

Men jeg mener med hånden på hjerte at jeg hadde fungert fint som tvillingmamma. Andre har andre forutsetninger 

Anonymkode: 1bcb6...5d4

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mens jeg grøsser over tanken på at 3-4 åringen  skal bli søsken. Mye bedre at den er vant med søsken  når den blir såpass bevisst. Skjønner heller ikke hva jeg skulle ha gått glipp av hos eldste, er det noen jeg føler jeg har gått glipp av noe hos er det den yngste, men det er mest fordi det skjedde i pappaperm. 

Men jeg mener med hånden på hjerte at jeg hadde fungert fint som tvillingmamma. Andre har andre forutsetninger 

Anonymkode: 1bcb6...5d4

Hvorfor er det kjipt for 3-4 åringen å få søsken?

Anonymkode: 82438...73e

[AnonymBruker]

Har selv 3 tette, gikk helt fint. 11 mnd mellom nr 1 og 2, 13 mnd mellom nr 2 og 3. Samme kjønn på alle. Utrolig praktisk å bli kjapt ferdig med bleier på alle barna, de har kunnet arve det meste av hverandre. De haralltid hatt stor glede av hverandre og er fortsatt gode venner. Nå starter yngste på vgs, og det er utrolig deilig å være ferdig med barn, for godt... Fikk 1 da jeg var 22, og det er deilig å bikke 40 og være «fri og frank» til å gjøre hva vi vil. Hadde vi vært i enkelte av våre venners situasjoner ville vi fortsatt hatt 6-7-åringer i hus. Hvis man vet hvor mange barn man vil ha ser jeg ingen grunn til å ha 4-5-6 år mellom barna. Det gjør bare småbarnstilværelsen altfor lang.

Anonymkode: 7a6db...7c5

[AnonymBruker]

På 11.7.2020 den 20.40, AnonymBruker skrev:

Herregud 🙄 Hvis du må fotfølge en ettåring hele tiden for å unngå skader så er det kanskje på tide å lage det litt mer barnevennlig hjemme....  (veldig mange ettåringer er f.eks i barnehage, og da er det tre barn pr. voksen 😉)  I begynnelsen sover babyen masse, putt den i vogna og gå ut på tur eller lekeplass så ettåringen får bruke energi. En ettåring sover også en god stund på dagtid.  Jeg fatter ikke at dette skal være noe stort problem.

Avsnitt nr. 2 om din mann og hans bror er i denne sammenheng så meningsløst at jeg ikke orker å kommentere det.....

Anonymkode: b2383...217

Er ikke forfatter av innlegget du svarer, mem som mor til 2 tette, synes innlegget du svarer på var helt relevant. 

Anonymkode: f5517...a11

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Mens jeg grøsser over tanken på at 3-4 åringen  skal bli søsken. Mye bedre at den er vant med søsken  når den blir såpass bevisst. Skjønner heller ikke hva jeg skulle ha gått glipp av hos eldste, er det noen jeg føler jeg har gått glipp av noe hos er det den yngste, men det er mest fordi det skjedde i pappaperm. 

Men jeg mener med hånden på hjerte at jeg hadde fungert fint som tvillingmamma. Andre har andre forutsetninger 

Anonymkode: 1bcb6...5d4

Alt dette vil jo være helt individuelt og derfor umulig å diskutere hva som et best. Men generelt anbefales det 3 år mellom av en del fagfolk. For noen vil 2 tette fungere fint, for andre vil det være katastrofe. Planlegger man to tette må man ihvertfall ta høyde for at det kan bli tøft. En treåring er en del mer selvstendig enn en ettåring, det kommer man ikke bort i fra uansett. Man bør også ta høyde for at søvn kan bli en utfordring. Ikke alle ettåringer sover bra, og kanskje sover ikke den nye babyen bra heller. Da kan det bli tøft. Så alt dette bør man tenke nøye gjennom. 

Anonymkode: fbbb7...792

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt den tankegangen om å "bare bli ferdig med det" og kjøre tette kun for å få de nært i alder. De 3 første årene i et barns liv er ekstremt formative og dermed kanskje også de viktigste, og så skal man kjøre på med én til midt oppi? Det er så mange milepæler, så mange gleder, så mange utfordringer! Flere sier de ikke husker mye av de første årene, men at det er "verdt det", og jeg må innrømme det får meg til å grøsse - får en følelse av at man skal lide seg igjennom de første årene og så er det "verdt det" når ungene blir type 5-6 år. Hva med årene før? Skal ikke de huskes, oppleves, nytes? Jeg elsker å følge utviklingen til min 1,5åring og vi koser oss hver eneste dag - om jeg skulle ha hatt en baby nå i tillegg så hadde jeg gått glipp av så utrolig mange fine øyeblikk.

Får sikkert utrolig mye pes nå, men jeg skjønner bare ikke hvorfor man absolutt skal ha et barn til før man har blitt kjent med det/de man allerede har.

 

Anonymkode: e2708...9ea

Jeg er delvis enig med deg, dette med å "bli ferdig med det" får meg også til å stusse litt. Og det er den ene tingen jeg syns er litt vanskelig med å ha 1,5 år mellom barna, det at vi ikke kan ha fullt fokus på hver av dem alene de aller første årene.  

Samtidig så nyter jeg tida med to stykker også. Og jeg er trygg på at vi kan gi dem nok begge to, og at de ikke tar skade av å være tett i alder. Det er mange gleder og utfordringer med de to sammen, og med den lille flokken som familien vår er nå. Det er også masse muligheter til å bruke tid med ett og ett av barna.

Jeg liker altså heller ikke helt det argumentet, men det er oss. Det er jo mange med ett barn som har det skikkelig tøft de første åra, og gleder seg til ungen blir større også. Jeg kan skjønne at de vil ha det overstått da. De kan gi barna den omsorgen og støtten de trenger, men samtidig glede seg til de er ferdig med det. Men jeg er takknemlig for at jeg ikke opplever det sånn selv. 

 

Anonymkode: 5daec...be0

[AnonymBruker]

Hadde selv ALDRI ønsket om en ny baby da sønnen min var 2 mnd. Nå er han snart 2 år og vi prøver igjen. Men folk er jo ulike. 
 

Men vil bare skyte inn at også kroppen din har godt av å vente litt... ikke sunt rent fysiologisk sett å få barn så tett.. 

Sikkert lurt å høre på og ta til seg råd fra de som har erfaring med to tette 

Anonymkode: ffac7...b15

[AnonymBruker]

9 timer siden, Grønt blad skrev:

En ettåring er fortsatt liten, har mange behov og trenger mye nærhet og kos. Når man får en baby, "mister" ettåringen på et vis mammaen sin og blir avvist mer fordi babyen har enda større behov. Nå som babyen er to måneder er den fortsatt så liten at man ikke vet noe om hvordan den vil være som ettåring.

Å gå inn for å få en ny baby (for det er jo det du gjør om du har sex uten prevensjon) nå som barnet du har bare er 2(!) måneder, mener jeg er direkte uansvarlig. 

Kort oppsummert: Ja, du er helt på bærtur.

Enig med henne. Du må tenke på behovene til babyen din først og fremst. Ikke deg selv. 

Anonymkode: ffac7...b15

[Melena]

Jeg tror helt oppriktig at alle som har to tette som er igjennom de første årene, er glad for at de gjorde det slik. Man glemmer raskt hvor «ille» det var når det sto på som verst. Og man husker som regel alt det koselige. Spør du de som står midt i det vil du nok få klar beskjed om at «dette bør du unngå»!!! Jeg står midt i det nå, minsten er 10 mnd. Her var det 15mnd i mellom. Jeg fraråder deg dette på det sterkeste. Det går ok med Den fysiske kroppen, men stress, søvn, egentid, parforhold og den konstante dårlige samvittigheten overfor et av barna er nok til å kværke den tøffeste superkvinnen av oss. 
Ja, jeg angrer. Men hadde jeg ville endret på det? NEI! Har jeg overlevd så langt skal jeg jaggu kjøre løpet ut...! 
Og spør meg om (2?)-3-4 år,, da var dette sikkert superkoselig, de har stor glede av hverandre, og ting har landet🤗💪🏼😅 
 

Jeg kunne forøvrig skrevet bok om hverdagshendelser/ rutiner/ situasjoner-GONE WRONG, så bare å spørre konkret om du lurer på noe☺️ 
 

[Rosa Sitron]

53 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor er det kjipt for 3-4 åringen å få søsken?

Anonymkode: 82438...73e

Nå kjenner jeg best min 3 åring selvfølgelig, men jeg er sikker på at han ville slitt med sjalusi og føler seg bortprioritert. 

[AnonymBruker]

58 minutter siden, AnonymBruker said:

Alt dette vil jo være helt individuelt og derfor umulig å diskutere hva som et best. Men generelt anbefales det 3 år mellom av en del fagfolk. For noen vil 2 tette fungere fint, for andre vil det være katastrofe. Planlegger man to tette må man ihvertfall ta høyde for at det kan bli tøft. En treåring er en del mer selvstendig enn en ettåring, det kommer man ikke bort i fra uansett. Man bør også ta høyde for at søvn kan bli en utfordring. Ikke alle ettåringer sover bra, og kanskje sover ikke den nye babyen bra heller. Da kan det bli tøft. Så alt dette bør man tenke nøye gjennom. 

Anonymkode: fbbb7...792

Ja, jeg sier jo at det er individuelt. Men for oss var det rett og jeg kan anbefale det basert på vår opplevelse. Jeg ville ikke hatt 3 år, fordi jeg tror min eldste ikke ville taklet å plutselig dele oss med noen andre. Han har har også hatt så godt av lillesøsken. Så for meg er det bedre med tett enn stor avstand. Men ellers er det jo selvsagt individuelt fmav alt som skjer.

Anonymkode: 1bcb6...5d4

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke helt den tankegangen om å "bare bli ferdig med det" og kjøre tette kun for å få de nært i alder. De 3 første årene i et barns liv er ekstremt formative og dermed kanskje også de viktigste, og så skal man kjøre på med én til midt oppi? Det er så mange milepæler, så mange gleder, så mange utfordringer! Flere sier de ikke husker mye av de første årene, men at det er "verdt det", og jeg må innrømme det får meg til å grøsse - får en følelse av at man skal lide seg igjennom de første årene og så er det "verdt det" når ungene blir type 5-6 år. Hva med årene før? Skal ikke de huskes, oppleves, nytes? Jeg elsker å følge utviklingen til min 1,5åring og vi koser oss hver eneste dag - om jeg skulle ha hatt en baby nå i tillegg så hadde jeg gått glipp av så utrolig mange fine øyeblikk.

Får sikkert utrolig mye pes nå, men jeg skjønner bare ikke hvorfor man absolutt skal ha et barn til før man har blitt kjent med det/de man allerede har.

 

Anonymkode: e2708...9ea

Ja, hvorfor ikke? Man mister noe ved å få et søsken, men man får også mye. Minstemann her ble veldig stimulert av å se på eldste, og når de er så tette så trengte vi aldri å prioritere den enes interesser over den andre, de hadde fort de samme interessene. 

ja, det hadde du, men du og barna dine hadde fått mye også. 
 

man bli kjent sammen, det er faktisk ganske fint det også❤️

Anonymkode: c15df...de6