Kontakt med barn i fars ferieuke rett etter brudd

[Anonym35]

Hei. Etter bruddet med 2 små barn insisterte far på å dra på ferie med ungene 6 dager uten meg. Avtalen var at de skulle få snakke med meg hver dag. 4 åringen ble svært lei seg når hun snakket med meg, savnet meg, og hadde mange spørsmål om hvorfor jeg ikke var med, og ville hjem til meg. Det var fryktelig vondt. Han la etterhvert på fordi han ikke takler at hun er lei seg og savner meg. Hva er lurt? Han påstår at eg vil snakke med.ungene mine på 2 og 4 år for min egen skyld, men se l sagt vil eg det fordi dem nok savner meg og trenger det. Jeg vet at Han ikke gir rom for at dem kan snakke om meg, snakke med han om at dem savner meg eller snakke med han om bruddet. Han later som at det ikke er et Brudd til ungene. Mens dem har vært så lei seg til meg at jeg har vært nødt til å fortelle dem at vi har "mammadager" og "pappadager" nå og litt om det som skjer. Barna har merket at noe skjer og har mange spørsmål og er forvirret. At han velger å ta dem med på ferie uten meg mitt oppi eg brudd er vondt for meg, fordi han ikke snakker med dem og dem om det som skjer og møter dem på savnet av meg. Kan han nekte meg å snakke med ungene mine? Vi hadde en skriftlig avtale om at vi skulle ha kontakt h er dag på telefon. Hva er vanlig? Hva anbefales? 2 barn som er forvirret og ikke kan snakke med faren sin om situasjonen.

[Visla]

Her mener jeg han har rett altså. 
nylig vært igjennom ett brudd selv. Vi har barna på 4-6-9 år annenhver uke. Nå i sommer skal vi ha 2 uker hver. Vi snakker ikke sammen hver dag, men spiser middag sammen På søndager når ungene bytte hjem. Han har hver sommer pleid å ta med barna på tur i 1-2 uker mens jeg er hjemme å jobber. 

[AnonymBruker]

Er vel ikke nødvendig å snakke med barna hver dag? Du skriver jo selv at barnet sier det savner deg og blir lei seg. Dette kan jo også gjøre vondt for far. Når mitt barn er hos faren sin på ferie, så er det ikke så veldig mye kontakt mellom oss FORDI barnet da kjenner på savnet til mamma og sier det vil hjem. Når vi ikke snakker på tlf så koser barnet seg med far   Og siden jeg VET at barnet har det bra, så holder jeg meg også litt unna.

Anonymkode: 8cb8f...e91

[Gjest WhisperingWind]

Jeg vil tro far er en god omsorgsperson. Så jeg ser heller ikke poenget med at barna skal snakke med deg hver dag. Det øker bare savnet og fokuset på at dere ikke er sammen. La barna kose seg med pappa. Om han ikke er flink å snakke med dem om følelser og bruddet så kan de snakke med deg om det på dine dager.

[solmåneogstjerner]

Jeg har den erfaringen at det ofte er best å ikke snakke sammen så ofte. Barna skal ikke nektes å ringe om de ønsker det, men at man fast skal ringes hver dag gjør ofte ting vanskeligere. Og det verste er om du ringer på kvelden ved leggetid. 

Så: barna kan ringe deg om de vil, men du bør ikke ringe daglig. Og når du ringer er det bedre midt på dagen, når de egentlig er opptatt med andre ting. Da blir det mindre sårt for dem, for de må jo bare legge på og fortsette alt det morsomme de driver med! 

Jeg har sett dette veldig tydelig hos mine barn, både når de er hos meg og hos far. 

[AnonymBruker]

Hvis barna VIL ringe deg skal de få lov til det, men jeg ser ikke hvorfor de skal ha en regel om å snakke sammen hver dag. 

Det viktigste er at barna vet du er der og de kan få tak i deg. De må ikke snakke med deg hvis de har det fint med far.

Anonymkode: a407a...19c

[Jentadi]

Du må stole på at far kan ta vare på barna. Tross alt har du valgt han som pappa. Å snakke med dem hver dag kan ofte gjøre vondt verre. Da minner du dem på at du ikke er der. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, Anonym35 skrev:

Hei. Etter bruddet med 2 små barn insisterte far på å dra på ferie med ungene 6 dager uten meg. Avtalen var at de skulle få snakke med meg hver dag. 4 åringen ble svært lei seg når hun snakket med meg, savnet meg, og hadde mange spørsmål om hvorfor jeg ikke var med, og ville hjem til meg. Det var fryktelig vondt. Han la etterhvert på fordi han ikke takler at hun er lei seg og savner meg. Hva er lurt? Han påstår at eg vil snakke med.ungene mine på 2 og 4 år for min egen skyld, men se l sagt vil eg det fordi dem nok savner meg og trenger det. Jeg vet at Han ikke gir rom for at dem kan snakke om meg, snakke med han om at dem savner meg eller snakke med han om bruddet. Han later som at det ikke er et Brudd til ungene. Mens dem har vært så lei seg til meg at jeg har vært nødt til å fortelle dem at vi har "mammadager" og "pappadager" nå og litt om det som skjer. Barna har merket at noe skjer og har mange spørsmål og er forvirret. At han velger å ta dem med på ferie uten meg mitt oppi eg brudd er vondt for meg, fordi han ikke snakker med dem og dem om det som skjer og møter dem på savnet av meg. Kan han nekte meg å snakke med ungene mine? Vi hadde en skriftlig avtale om at vi skulle ha kontakt h er dag på telefon. Hva er vanlig? Hva anbefales? 2 barn som er forvirret og ikke kan snakke med faren sin om situasjonen.

Stoler du på at han klarer å trøste barnet uren deg? Kanskje han oppdager at denne kontakten blir for tøff for barna? 

Anonymkode: a1d31...7d9

[AnonymBruker]

Når de er så små blir det brudd hele tiden når du ringer så mye. Tror far har rett, selv om det ikke passer inn i din forestilling. 

Anonymkode: 14485...ce3

[Anonym35]

Her er greia at far forsøker at jeg ikke nevnes med et ord hele uka, for om han nevner meg vil barna snakka med meg og savne meg. Far har ikke fortalt barna om bruddet og later som alt er ok, barna stusser veldig på hvorfor jeg ikke er med, jeg har måtte snakke med dem om situasjonen for å gi dem noen svar. Det kjennes ikke greit ut at han later som om eg ikke finnes. Når eg har barna annerkjenner vi alltid pappa, snakker om han og de tilbys å ringe han. Barna skal selvsagt ikke tvinges til å ringe, meg kan få tilbudet om dem har lyst.  Han nekter meg å snakke med dem på dagtid, han vil heller at vi skal snakkes om kvelden når sender trøtte, da blir det lettere for han.. 

[Gjest Kirsebæra]

For det første virker det som dere ikke tok en ordentlig prat med barna om bruddet før ferien, og det er uheldig. 

For det andre er det ikke nødvendig å snakke med barna hver dag, det forsterker bare savn-hjemlengsel og virker egentlig bare som det er for din del. Er de opptatte med pappa så går det nok greit, vil de ringe hjem bør de så klart få lov til det. 6 dager er heller ikke lang tid. 

For det tredje, du har vært samboer/gift med denne mannen så antar det er en oppegående mann? Da bør han få ha ferie med barna uten at du skal insistere på å ringe hver dag kun fordi dere har valgt å gå fra hveandre. 

Og snakk med barna, sammen. Ikke fortell de om mamma- og pappauker over telefonen når de helt åpenbart ikke forstår situasjonen. 

[AnonymBruker]

Jeg er enig med de andre her- det blir for vondt for barna at du ringer hver dag. Jeg er ikke skilt, men har reist endel med jobben og er da vekke 3-4 dager. Jeg oppdaget at det var greiest å ikke ringe den yngste når han var 2-6 år fordi han ble mer lei seg etter jeg hadde ringt. Hvis jeg ikke ringte spurte han etter meg i ny og ne, og da stort sett på kveldstid. Så da var det alltid de som ringte meg de gangene det var aktuelt. Så jeg skjønner at du synes det er tøft- men her må du tenke på barnas beste. De glemmer deg ikke på 6 dager- og de vil være like glad i deg når de kommer hjem igjen. Prøv å finne noe å fylle dagene med selv så det ikke blir så vondt for deg.

Anonymkode: 52a94...364

[AnonymBruker]

Jeg synes hver dag høres mye ut, og ser ikke at det skal være nødvendig. Kanskje det holder med et par ganger i uka? Hvis barna dine vil ringe selv, så bør de så klart få lov, men jeg tror det er lurt å la det være opp til barna å avgjøre  iallfall hun på fire år, så får toåringen din følge etter. 

Anonymkode: 0dd89...bd9

[solmåneogstjerner]

Og for guds skyld: ikke ring dem og snakk så voldsomt om at du savner dem, kan ikke leve uten dem, at du er avhengig av dem osv. Det gjør eksen min til tider. Det er ikke en ordentlig kjærlighetserklæring til barna, tvert imot. Det skader barna mer enn man tror. 

[AnonymBruker]

Søsteren min insisterte en gang på å facetime med datteren mens hun var bortreist med faren sin (de er ikke skilt), og innså umiddelbart at det var en dårlig idé. Datteren ble kjempelei seg umiddelbart av å se mammas ansikt på skjermen. 

Det fungerer som en påminner om at noen slike ting gjør foreldre først og fremst for sin egen del, ikke for barnas. 

Anonymkode: a407a...19c