Hvordan finne seg selv?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er vanskelig å finne ut hvem jeg er,  finnes det en måte å lære mer om seg selv?

Jeg har lenge vært på jakt etter å finne ut hvem jeg egentlig er, men slår meg aldri til ro med noe. Jeg er så mye forkjellig og liker så mye forkjellig. 

Lest om alt mulig, feks om intovert/ekstrovert, altså jeg er begge deler...

Omsorgsfull, ja veldig mye på noen områder, men ikke i alle situasjoner.

tålmodig,- jaa veldig mye på noen ting, men ingen tålmodighet på noe annet...

Jeg vet ikke hvordan jeg skal beskrive meg selv, rett og slett... 

Noen måte å finne det ut?

 

Anonymkode: c631c...590

[AnonymBruker]

Kanskje slå deg til ro med at du kanskje aldri finner deg selv. Du tror det skal dale et svar ned i fanget i ditt, men den du er kan forandre seg. Det er det at vi er så hjernevasket av selvrealiseringssamfunnet som gjør dette. 
Mulig du har for lite å gjøre? 
Bare fikk ut hva du er god på. Hva du liker og hva du egentlig ønsker av livet. 
Har selv fått et bedre liv ved å fokusere mer ut av meg selv enn å bare fokusere inn i den der «hvem er jeg?» greia.... 

Anonymkode: 89a3f...ee8

[AnonymBruker]

Jrg lærte meg selv bedre å kjenne da jeg sluttet å tenke på hva andre tenkte og følte om meg,  og at jeg 1000 ganger om dagen spurte meg selv "hva synes jeg om det og hva føler jeg om det" rett og slett kjente på ting. 

Og ikke minst hvor grensene mine gikk! Hva er OK for meg og ikke? Hva er kjerneverdiene mine som jeg lever etter hver dag og som jeg ikke mister selv i stressende situasjoner? Osv 

Anonymkode: ea9d5...70e

[exictence]

Du er deg. Det å være litt av alt mulig forskjellig er vel noe av det beste å være. 

 

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Noen måte å finne det ut?

 

Anonymkode: c631c...590

Aksepter den du er, og ønsk det beste til denne fantastiske personen som er deg.

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jrg lærte meg selv bedre å kjenne da jeg sluttet å tenke på hva andre tenkte og følte om meg,  og at jeg 1000 ganger om dagen spurte meg selv "hva synes jeg om det og hva føler jeg om det" rett og slett kjente på ting. 

Og ikke minst hvor grensene mine gikk! Hva er OK for meg og ikke? Hva er kjerneverdiene mine som jeg lever etter hver dag og som jeg ikke mister selv i stressende situasjoner? Osv 

Anonymkode: ea9d5...70e

Jeg også. Man innser at mye av det man har gjort bare var for andre. Fordi samfunnet forventet det. Jeg har studert, men endt opp uten jobb innenfor det og bare mye fattigere fordi jeg stresset så innmari med å studere. Var så flaut å bare ha jobb i butikk når «alle andre» studerte. Da kunne jeg i det minste si at «jeg studerer....». Men mange har ikke jobb å gå til etter sine studier heller. Er en midlertidig avslapning fra presset for mange å studere. 
 

Veldig veldig mye av det jeg har gjort er bare fordi jeg følte andre forventet det. Endelig kan jeg drite i!!!

Anonymkode: 89a3f...ee8

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kanskje slå deg til ro med at du kanskje aldri finner deg selv. Du tror det skal dale et svar ned i fanget i ditt, men den du er kan forandre seg. Det er det at vi er så hjernevasket av selvrealiseringssamfunnet som gjør dette. 
Mulig du har for lite å gjøre? 
Bare fikk ut hva du er god på. Hva du liker og hva du egentlig ønsker av livet. 
Har selv fått et bedre liv ved å fokusere mer ut av meg selv enn å bare fokusere inn i den der «hvem er jeg?» greia.... 

Anonymkode: 89a3f...ee8

Jeg har masse å gjøre, 100% jobb, mange hobbyer og interesser. Elsker livet og er veldig nygerrig og eventyrlysten. Interreserer meg for veldig mye.

Jeg er bare nysgjerrig på hvem jeg er, fordi jeg ofte syns det er vanskelig å bli kjent med nye mennesker. Det virker som om de aldri helt blir kjent med meg heller, de slår seg til ro med at jeg er "slik", men så overasker jeg plutselig med noe nytt igjen, og de virker forvirret over hvem jeg er dem også. 

Ts 

 

Anonymkode: c631c...590

[Mæn40]

Det er ikke noe fasit. Tenk heller hvem du vil være og jobb derfra.