Hvordan få foreldre til å innse at de bør skille seg før det smeller?

[AnonymBruker]

Mine foreldre er godt voksne, begge over 65 og de har vært sammen i over 40 år. De har begge ett sinnsykt temperament, som bare blir verre med årene for dem begge. Er redd det ender med fysisk vold etterhvert, fordi de begge bare blir sintere og sintere på hverandre ettersom årene går, og de nå er pensjonister og går oppå hverandre. 

Oppveksten til meg og søsteren min var preget av mye krangling mellom dem, mellom foreldre og barn og oss søsken imellom. At naboene ikke ringte barnevernet er ett under. (Obs; Var ikke direkte fysisk vold i hjemmet, bare slik som var "vanlig" på 80-tallet, med ris på rompa etc.. Men ekstremt mye skriking mellom alle)

Min søster er pleietrengende (vært siden tenårene), og bor derfor hjemme hos dem. Mamma er hysterisk overbeskyttende for henne, og det skaper nok også mye frustrasjon og sinne, fordi mamma hele tiden er i "beredskap" med tanke på lyder, lukter, at maten er 100% korrekt etc, mens søsteren min selv er litt mer avslappet når man faktisk får snakket med henne. 

I tillegg er mamma ganske så hjelpesløs, hun klarer f.eks ikke å skru på TV'en selv, eller skifte en sikring eller bruke nettbank. Hun er også mye syk, og lover og lover å gjøre ting, men lite blir gjort. Hun er også ganske surrete økonomisk. 

Pappa er ekstremt opptatt av orden og ryddighet, og blir gal når det ikke er ryddig. Han har aldri vært syk en dag i hele sitt liv, og vet nok derfor ikke hvor mye sykdom kan påvirke. Han har stålkontroll på økonomien, og mener det meste er sløsing (han vokste opp i fattige kår.) Han er veldig uvøren og skjødesløs, og bråker mye når han skal gjøre ting, om det så bare er å sette seg ned i sofaen, så sier det "bæng!" i hele huset. 

Nå har pappa vært hos meg ett par uker, fordi jeg trengte hjelp til noe, og man skulle da tro at de hadde savnet hverandre litt... Mamma har ringt flere ganger hver dag om hjelp til TV'en, ei lampe lyser i bilen etc. I tillegg så har mamma vært ganske dårlig mens pappa har vært her, og hun advarte om at huset ikke var strøkent. Pappa kommer hjem i kveld, og ifølge søsteren min hørte hun roping og kjefting allerede på gårdsplassen. Nå har han drivi å kjefta å smelt helt siden han kom hjem, og mamma fikk til slutt nok å sitter å gråter inne hos søsteren min, som da sender melding til meg om hva vi skal gjøre. 

Jeg har flere ganger oppigjennom spurt begge direkte om hvorfor de ikke skiller seg. Pappa mener han da "stikker fra ansvaret" for søsteren min, mens mamma sier at hun fortsatt elsker pappa, og at litt krangling ikke er noe å bry seg om, for det gjør alle. 

Det de ikke ser er hvor slitsomt det er for meg og søsteren min å stå imellom dette, og måtte megle og få roet gemyttene. Det går verst utover søsteren min som faktisk bor med dem, og må høre på mens det står på. Pga sykdommer er hun veldig var for lyder, og har sagt dette i 20 år at nå MÅ de skjerpe seg, om ikke annet for hennes skyld, men det faller for døve ører.. 

Både meg og søsteren min er enige om at de begge hadde hatt det bedre hver for seg. (selvom mamma sikkert hadde hatt kjempeproblemer helt til hun MÅTTE tatt tak og lært seg TV o.l. selv) Men hvordan i all verden skal vi få dem til å innse at denne kranglingen og temperamentet dems bare blir verre og verre? Jeg er redd de kan ende opp med å skade hverandre til slutt... 

P.S: Ser det kan se ut som om mamma er en hjelpesløs nikkedukke, det er hun absolutt ikke, hun har temperament så det holder hun også, noe som sikkert ikke hjelper på pappas temperament... 

Anonymkode: 9aba8...cac

[tussi84]

1. Du kan ikke få noen til å skille seg, hvis de ikke vil selv.

2. Foreldrene dine er glad i hverandre mest sannsynlig (din mor har allerede sagt det, faren din er nok glad i sin kone også, men menn er ikke like flink til å si det) Dette til tross for at de skriker seg i mellom (det har mine foreldre gjort ofte også, men det er fortsatt gift etter snart 37 år)

3. Det er hverken din eller din søsters oppgave å fikse opp i problemene som er dem i mellom.

Du får ikke gjort noe med dettte uansett. Din søster burde flytte ut forresten. Vet ikke hvor mye hjelp hun behøver, men siden din søster er voksen nå så har hun rett på hjelp. Det er ikke meningen at foreldrene skal ta vare på henne når hun er voksen, selv om hun er pleietrengende.
 

Endret 9. juli 2020 av tussi84

[MissStiles]

Foreldrene mine er ikke helt lik dine men jeg begynte å tenke det samme, om at de kanskje ville hatt det bedre hver for seg, når jeg var tenåring. Søsteren min er av samme oppfatning. Men det var ikke noe vi kunne gjøre. Fordi en dag for ca 4 år siden så ble det faktisk sånn. Nå bor de hver for seg og vet ikke om jeg vil si at livet er bedre fordi situasjonen mellom dem er rar og moren min har en tendens til å snakke stygt om faren min og det er jeg ikke interessert i å høre på. 
 

Så de må nok bare finne ut av det selv.