Er det noen her som er besøksvenn? Gjennom feks frivillig.no

[AnonymBruker]

Jeg kunne tenkt meg å bli det, men leste litt om det nå. 

slik jeg leser det så må man ha 3-4 forskjellige kurs i forkant og 1-2 intervjuer og legge frem vandelsattest. Stemmer dette?

for hvis det stemmer så gidder jeg nok ikke.. et «intervju» med meg som jeg heller ville kalt samtale og vandelsattest skjønner jeg så man ser at jeg er et allright menneske, men hvis jeg skal måtte bevise at jeg er god nok til å ta en kopp kaffe en gang i uken med noen og må gjennom mer kurs enn før jeg blir ansatt et sted så gidder jeg rett og slett ikke. 

Anonymkode: 3f65d...002

[AnonymBruker]

Jeg var det via Røde Kors. Tror ikke det var det var i den forbindelse jeg tok kurs der, det har vært i andre forbindelser. De du skal være besøksvenn via bør ha nok informasjon på sine nettsider, ellers bør du sende dem en mail da det kan være ulike krav på de ulike stedene. Jeg husker ikke om jeg måtte ut med en politiattest, men politiet pleier å være veldig kjappe og greie å ha med å gjøre. Hvis de skal ha politiattest så er det nok i tilfelle de matcher deg med en person som har barn. Da må de vite at du er til å stole på.

Anonymkode: ede32...4a2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var det via Røde Kors. Tror ikke det var det var i den forbindelse jeg tok kurs der, det har vært i andre forbindelser. De du skal være besøksvenn via bør ha nok informasjon på sine nettsider, ellers bør du sende dem en mail da det kan være ulike krav på de ulike stedene. Jeg husker ikke om jeg måtte ut med en politiattest, men politiet pleier å være veldig kjappe og greie å ha med å gjøre. Hvis de skal ha politiattest så er det nok i tilfelle de matcher deg med en person som har barn. Da må de vite at du er til å stole på.

Anonymkode: ede32...4a2

Takk for svar. Da får jeg nesten ringe de å høre. For slik jeg leste på nettsiden virket det som man måtte ta masse kurs i forkant, men kan jo hende jeg leste det litt feil. Hvordan var det å være besøksvenn? Noe å anbefale eller synes du det ikke var noe siden du har gitt deg igjen? 

Anonymkode: 3f65d...002

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker said:

Takk for svar. Da får jeg nesten ringe de å høre. For slik jeg leste på nettsiden virket det som man måtte ta masse kurs i forkant, men kan jo hende jeg leste det litt feil. Hvordan var det å være besøksvenn? Noe å anbefale eller synes du det ikke var noe siden du har gitt deg igjen? 

Anonymkode: 3f65d...002

Jeg var det for en av våre nye landsmenn. For meg var det vanskelig da all initiativ til kontakt stod på meg. Altså, hun tok ikke initiativ, og det var tidvis vanskelig å få tak i henne tross ulike kommunikasjonsmåter. Men dette kan jo variere veldig fra person til person.
 

Jeg oppdaget også forhold hos henne som jeg i ettertid har tenkt at jeg burde ha meldt til barnevernet, men jeg var selv for ung da til å skjønne det. Hun hadde barn, og i et av rommene deres var det en madrass på gulvet uten en ordentlig seng. Slik skal ikke barn ha det, uavhengig av fattigdom. Alle har meldeplikt. Kurs hos disse organisasjonene kan være bra for å bli mer moden selv. 

 

Det kom også til et punkt der hun voksne sa hun var glad i meg, og det er jo veldig unorsk. Så jeg vet ikke om det var da, eller en sum av hele greia, eller hva det egentlig var, som førte til at jeg meldte meg ut.

Man vokser en del selv på slike erfaringer. Noen passer til oppgaver som dette. Jeg gjør det nok ikke. 

Anonymkode: ede32...4a2

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette må da variere veldig ut fra den personen man besøker. Dvs., det krever kanskje ikke så mye hvis man besøker en eldre "vanlig" person, som "kun" er gammel og ensom fordi familien bor langt unna, mens det sannsynligvis er mer krevende å besøke, la oss si folk med psykiske utfordringer, utlendinger som ikke er integrert osv, eller folk med andre utfordringer. Og om folk har valgt det selv eller blitt påprakket det av en eller annen velmenende etat eller noe.

Anonymkode: 12001...94b

[AnonymBruker]

Jeg er igjennom Røde Kors.Dessverre har det vært besøksforbud pga Convid-19 og er fortsatt div. restriksjoner.

Jeg går med hund da

Anonymkode: b4da0...ce7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hun hadde barn, og i et av rommene deres var det en madrass på gulvet uten en ordentlig seng. Slik skal ikke barn ha det, uavhengig av fattigdom. Alle har meldeplikt. Anonymkode: ede32...4a2

Slik lever de mange andre steder i verden. De er vant til det og mange vil fortsette med sin kultur til tross for at vi har nok senger til alle her i landet. Jeg syns ikke det går inn under "ting som skal anmeldes". Det er ikke mishandling av barn dette. 

Anonymkode: d8c6a...584

[AnonymBruker]

Sover på flere madrasser på gulvet. Er etnisk norsk og liker senga mi sån den er

 

Melde til BV? Latterlig.!

Anonymkode: b4da0...ce7

[AnonymBruker]

Kommer an på hvem hvilken organisasjon det er og hvem du skal være venn for. Har vært det selv for forskjellige mennesker, og for enkelte grupper måtte man selvfølgelig flere kurs.

Det var et generelt kurs for alle som enkelt handlet om rollen der man fikk avklart spørsmål som: Hva vil det si å være en besøksvenn? Hva hvis jeg ikke finner tonen med personen? Hvor ofte skal man møtes? Kan jeg invitere personen hjem? Kan andre venner være med til personen eller henge seg med når vi er ute?Hva hvis personen ikke holder avtale?Blir fraværende eller for pågående? o.l og noe som er veldig bra å bli kurset i.

Det kan være ting man ikke har tenkt over som det å ha med andre folk, invitere med hjem, hva man har "lov" til å hjelpe personen med osv. Til og med hva du omtaler personen som er noe man ikke tenker på for hva hvis du møter noen du kjenner når dere er ute og går tur? Vil du si at dette er en venn av deg eller vil du si at det er en du er besøksvenn via en organisasjon for? Det siste kan føles som at man er et veldedighetsprosjekt, der det er synd på personen som er så ensom og som du er så snill som møter 1-2 ganger i måneden..

Da jeg var det for voldsutsatte kvinner som bodde hemmelig var det andre kurs. Det ene handlet om vold generelt, statistikker om dette, årsaker, hvor vanskelig det kan være å komme seg vekk, trusler, forfølgelse osv. Det andre handler om selve situasjonen med å bo hemmelig, alle ting man må tenke over i forbindelse med dette og do/don't. For de fleste er det være opplagt at man ikke legger ut bilde av personen på fb, forteller andre om personen, deler hvor personen bor osv, men det var folk på kurset som fant det overraskende at man ikke kunne dele bilder på SoMe...

Så har jeg også vært det for innvandrerkvinner som kom til Norge til via ekteskap eller jobber som ga dem gjeld, fratatt pass, lite/ingen lønn, bakmenn som skadet dem, trusler osv og som gjerne hadde en pågående sak om opphold i Norge. Her er det et bredt spekter: alt fra prostitusjon, Au-Pairer som ble "slaver" og kvinner som hadde giftet seg med etnisk norsk mann eller mann fra hjemlandet og som kom hit og ble slått, nektet å delta i samfunnet osv. Her var det i tillegg kurs om temaet. Statistikker, bakgrunn (forståelse for hvilken kultur de kom fra og hva som var lov/ikke lov i landet deres, skam/ære, press fra familie osv) samt hva man som venn ikke skulle gjøre selv om personen spurte deg (låne penger/la bo hos deg en periode o.l) 

Eksempelvis er å ta en telefon til UD, NAV, skoler osv. Det er ikke noe man skal gjøre da det kan ødelegge saken + at de har allerede folk som tar seg av det. Annet eksempel er ift utdanning/jobb da de fleste ikke hadde tillatelse, eller den var gått ut. Det er lett å synes synd på en som lever på vent og tenke at man kan spørre en venninne som er leder i en bedrift om å ansette personen svart, men det skader enormt for personen om det skulle bli oppdaget. Til og med det å la personen passe hunden din i 5 timer for 250kr er no - no. Og nok en gang var det folk som ble overrasket over at de ikke skulle låne bort penger, la kvinnen være barnevakt eller å ringe offentlige institusjoner.

Lang tekst dette, men jeg vet at disse kursene ikke er omfattende, tunge eller lange. Du blir ikke meldt opp til å gå på kurs mandag, onsdag og fredag fra 09 - 15 i 6 måneder akkurat..Og hos de større organisasjonene er det gjerne obligatoriske kurs alle frivillige må ta uansett hva man skal gjøre. Så ikke tenk at dette gidder du ikke pga noen små kurs som faktisk kan være lærerike, gi deg svar på spørsmål du ikke har tenkt over og som gir deg innsikt i hvor kompleks ting kan være. Er nok ganske godt for en utsatt person at den h*n skal møte vet tilstanden, hvordan ting fungerer i hjemlandet, utfordringer, traumer, do/don't og så videre:-)

Anonymkode: dd8ec...532

[AnonymBruker]

Jeg ble ufør og hadde en veldig innholdsløs hverdag. Så jeg meldte meg hos Frivilligsentralen, de har også en slags besøksvennordning. Det var ikke noe kursing, bare et kort møte hvor du fikk en sånn "pin" du skulle feste på jakka/genser sånn at de du skulle besøke så at du kom fra Frivilligsentralen. 

Man fikk ikke en spesifikk person man skulle besøke, Frivilligsentralen ringte meg ved behov. Noe som ble daglig enkelte ganger. Hadde ønsket meg å ha kun en å forholde meg til. I stedet ble det mange forskjellige, i alle aldersgrupper og i alle kriker og kroker av byen. Jeg har vanskelig for å si nei, så jeg slet meg helt ut på dette og måtte til slutt bare si at jeg ikke kunne stille opp lenger. Veldig rotete opplegg... 

Anonymkode: b467a...8f6