Har kuttet ut barndoms (bestevenninne)

[AnonymBruker]

Jeg og min barndomsvenninne pleier (pleide) å snakke på tlf daglig og har mange felles venner. Vi er  en gjeng.

Men nå har det blitt nok for meg, og bestemte meg for å kutte henne ut fra livet mitt. 

Hun har manipulert meg hele livet mitt, uten at jeg skjønte noe selv. Hun har ofte gått bak ryggen min, og virker ofte falsk mot meg. Og det gjorde meg så usikker, om hun faktisk er min venn, eller en fiende? Når alle andre sier at jeg er flink på noe, pen, eller bare støtter meg, kan hun være helt stille og ignorere meg. Det har alltid vært sånn. Men jeg lurte meg selv, og sa at hun er sånn med alle. Men det er hun ikke. 
I en periode er hun snill og grei mot meg, og en periode veldig falsk. Kan si ting som sårer meg. Osv.

I går fikk jeg nok, jeg er lei av dette. Og har sagt til henne at jeg ikke ønsker å ha kontakt med henne lenger, og ikke ønsker å forklare grunnen heller. (Da det ikke hjelper. Har prøvd å forklare før) 

Men hvorfor føler jeg meg så dårlig? Jeg er kval og uvel. Jeg er så trist. Men det er ikke noen vei tilbake uansett 

Anonymkode: c943e...1f5

[Silva Pluvialis]

Jeg forstår godt at du føler deg dårlig. Du har blitt stygt behandlet over tid, og noe i deg har vel håpet at hun skulle endre seg. Å innse at en man er glad i ikke kommer til å endre seg kan også være en sorg. 
 

[AnonymBruker]

Godt! Jeg vet hva du mener, har gått gjennom det samme selv. Hadde en venninne fra tenårene. Vi hadde det mye fint sammen, men da jeg kom i midten av tyveårene skjønte jeg hvor jævlig hun var  Hun manipulerte alle rundt seg. Alles førsteinntrykk er at hun er kjempefestlig, snill, ofrer mye osv. Så blir hun direkte slem så fort noen setter spm tegn ved noe, eller hun bare "kjeder" seg. Husker hun kom til meg mens vi ennå var venner, og skulle hevne seg på sin nyeste bestevenninne over noe helt banalt. De hadde vært perlevenner, hang sammen døgnet rundt, bare sus og dud. Og nå var denne jenta et "pizzatryne" som skulle blø for sine synder. Husker jeg måtte sitte og si ting som "ja du har kjempefin hud sammenlignet med henne" - en person jrg såvidt hadde møtt. (dere skjønner...eks-bestevenninns mi holdt alltid sine bestevenner separert). 

Omsider gikk det opp for meg to ting:

Hun kunne vøre ond mot dyr. (rødt flagg så det holder) 

Jeg var den eneste som fortsatt var venn med henne. Alle andre ble bitre uvenner etter noen uker. Det var ikke normalt.

Til slutt ble jeg ekstremt oppmerksom på manipuleringen/falskheten og slo henne fra meg tvert. Ingen forklaring (den ville hun aldri godtatt). Bare å "rømme" rett og slett.

Mente ikke kuppe tråden din men du er tøff!! Det er flere av oss. Vær obs på at du kan komme til å ha mareritt om henne.

Anonymkode: 64a81...d9d

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Godt! Jeg vet hva du mener, har gått gjennom det samme selv. Hadde en venninne fra tenårene. Vi hadde det mye fint sammen, men da jeg kom i midten av tyveårene skjønte jeg hvor jævlig hun var  Hun manipulerte alle rundt seg. Alles førsteinntrykk er at hun er kjempefestlig, snill, ofrer mye osv. Så blir hun direkte slem så fort noen setter spm tegn ved noe, eller hun bare "kjeder" seg. Husker hun kom til meg mens vi ennå var venner, og skulle hevne seg på sin nyeste bestevenninne over noe helt banalt. De hadde vært perlevenner, hang sammen døgnet rundt, bare sus og dud. Og nå var denne jenta et "pizzatryne" som skulle blø for sine synder. Husker jeg måtte sitte og si ting som "ja du har kjempefin hud sammenlignet med henne" - en person jrg såvidt hadde møtt. (dere skjønner...eks-bestevenninns mi holdt alltid sine bestevenner separert). 

Omsider gikk det opp for meg to ting:

Hun kunne vøre ond mot dyr. (rødt flagg så det holder) 

Jeg var den eneste som fortsatt var venn med henne. Alle andre ble bitre uvenner etter noen uker. Det var ikke normalt.

Til slutt ble jeg ekstremt oppmerksom på manipuleringen/falskheten og slo henne fra meg tvert. Ingen forklaring (den ville hun aldri godtatt). Bare å "rømme" rett og slett.

Mente ikke kuppe tråden din men du er tøff!! Det er flere av oss. Vær obs på at du kan komme til å ha mareritt om henne.

Anonymkode: 64a81...d9d

Hvor lang tid tok det for deg  å glemme henne? 
Jeg føler meg dårlig, og angrer at jeg gjorde det, selv om jeg vet at dette var et riktig valg.Har på en måte mistet hele vennegjengen. 
Har sovet bare to timer i natt, tenkte mye på dette.

Viste ikke at jeg var så svak

Anonymkode: c943e...1f5

[AnonymBruker]

Jeg kuttet all kontakt med en venninne for 7 år siden. Synes det var trist i starten, men angrer overhodet ikke på valget. Hun var/er(?) En person som er bitter på alt og alle. Snakket dritt om absolutt alle vennene sine bak deres rygg, og oppførte seg som en gode venninne i deres nærvær. Hun prøvde å overtale meg til å ikke gifte meg med mannen min fordi han tilsynelatende var en stor dust (vi har fortsatt et fantastisk forhold etter mange år). Hun ringte hver dag og snakket dritt om folk, og da jeg endelig fikk ordet var det for å si at jeg måtte legge på. Først da kom det et "hvordan går det med deg da?". Sugde ut all energi. Utrolig godt å bli ferdig med den relasjonen.

Tror du kommer til å sette pris på bruddet når tristheten går over 😊

Anonymkode: af027...17f

[AnonymBruker]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvor lang tid tok det for deg  å glemme henne? 
Jeg føler meg dårlig, og angrer at jeg gjorde det, selv om jeg vet at dette var et riktig valg.Har på en måte mistet hele vennegjengen. 
Har sovet bare to timer i natt, tenkte mye på dette.

Viste ikke at jeg var så svak

Anonymkode: c943e...1f5

Jeg "glemte" henne ikke, men fikk en slags befriende følelse av å bestemme meg for å kutte henne ut. Det jeg beskrev var bare en brøkdel av det hun gjorde. Er så mye å gå innpå - men lover deg at du føler du får friheten tilbake av å kutte henne ut. Man kan huske fine minner osv men også leve med at personen ikke er bra å være med. Det tar litt tid å venne seg til det tankesettet.

Anonymkode: 64a81...d9d

[AnonymBruker]

Jeg kuttet ut all kontakt med to av barndomskameratene mine for to år siden, de var eneste fysiske vennene jeg hadde igjen etter at jeg isolerte meg selv i 10 år med angst og avhengighet av pc.

De sitter enda og gamer nesten hele døgnet som de har drevet på med i 20 år, og det var tilslutt nesten bare jeg som tok kontakt de siste 5 åra. Han ene bare henvendte seg til meg når han trengte noe..

Fant yngre og langt mer positive og ambisiøse venner like etter bruddet med mine gamle kamerater, de sitter i perioder endel inne pga angst og den ene gamer mye, men de bryr seg faktisk om hvordan jeg har det og vi har det gøy når vi er sammen.

Jeg er mye lykkeligere nå og har mere glede av livet, noen ganger må man kutte gamle giftige relasjoner og gå videre i livet, få nye impulser og en annen vennekrets. Den avgjørelsen endret livet mitt til det bedre..

Anonymkode: f2b5b...0db