Har du et slitsomt familiemedlem? Hvordan forholder du deg til sånne?

[AnonymBruker]

Jeg har en fetter som er ekstremt slitsom å forholde seg til. Han er av typen som er svært uvitende, men samtidig anser seg selv som den smarteste i verden og skal belære oss om ting som er direkte feil, samt strider mot fakta. Han er ufin og skryter hemningsløst av seg selv, og det han har. Et eksempel: Utrolig stolt over bilen sin som er en Audi 2006 modell, han pleier å argumentere for at det er en 2010 modell og at den er verdt mer nå enn da han kjøpte den for 4 år siden 🤦‍♀️ Dette var bare et eksempel. Han har ikke fullført vgs og har nå greid å utdanne seg til bussjåfør gjennom nav. Han forteller meg og mannen at vi er dumme som har kostet på oss lange utdannelser, han tjener jo langt mer enn oss (det stemmer ikke). Når han kommer på besøk er det 3 temaer han snakker om: 

A) Ting han har, leilighet og bil. 

B) ekskona hans og hvor mye hun «snylter» (barnebidrag) på han. Han har vært skilt i 8 år, gift i 2 år med ny kone. Likevel er han ikke ferdig med å klage over ekskona og hvor fæl hun er. Han har en sønn han har lite kontakt med. 

C) Ting han synes vi gjør galt. Han mener vi burde innrede boligen vår annerledes, synes utdanningen vår er unødvendig. Har vi kjøpt noe, mener han at vi har betalt for mye, eller at han har sett samme gjenstand billigere ett annet sted. The list goes on...

Jeg har begrenset kontakten veldig, men siden vi er liten familie, må vi treffes av og til, dvs ved jul, høytider og markeringer som dåp og lag. Så har han en tendens til å stikke innom uinvitert. Min strategi er bare å ignorere han, men det er ikke like lett. 

 

Har dere en slektning som irriterer dere grenseløst? Hvordan forholder du deg åtil vedkommende? 

Anonymkode: e1827...f9f

[SPOCA]

Ja, det har jeg, og man må egentlig bare gjøre det beste ut av det. Jeg begrenser kontakten mest mulig, og når jeg først må ha kontakt med vedkommende later jeg som ingenting og jatter med. Det er ikke så mye annet å gjøre, for å diskutere med dette familiemedlemmet er helt dødfødt, rett og slett. 

[AnonymBruker]

Jeg har ryggrad nok så jeg bare kutter ut alle jeg ikke liker og har null kontakt. Hvem bryr seg, livet er endelig 

Anonymkode: ef2c1...bca

[AnonymBruker]

Jeg har en svigerinne som er veldig selvsentrert. Det går alltid i hvor flink hun er, hvor mange venner hun har, og hvordan hun alltid stiller opp for andre. Men hun kan være veldig nedlatende og kritisk til andre, baksnakker og hennes syn på ting er riktig. Dette gjør at jeg har minimal kontakt, og sånn har det vært i mange år.

Anonymkode: 4423f...8f3

[AnonymBruker]

Begrenser all kontakt med folk som får frem det verste i meg eller tar fra meg all energi. 

Anonymkode: 09cb1...f05

[AnonymBruker]

Yessss, har en svigerfar som tropper opp uanmeldt, gjerne en sen lørdagskveld og kan sitte i timesvis og lire av seg politiske meninger og diverse ytringer som er helt hinsides. Det er umulig å argumentere mot han, men det er jo også umulig å jatte med siden han er ganske ekstrem. 

Han har et stykke reisevei, og vi har familie i nabolaget også, så han reiser og går innom alle etter tur. Kan liksom ikke bare jage han bort når han har kjørt 2-3 timer (!!), og selv om vi er opptatt, har besøk eller er midt i lørdagskosen så lar han seg ikke affisere. 

Vi tar aldri kontakt med han selv, bortsett fra ifbm bursdager og familiesammenkomster, i håp om at han skal distansere seg litt også - men han er jo tross alt faren til samboeren min, så... Samboeren min reagerer på samme måte som jeg, men han er vant til at det er sånn og han jatter bare med. 

Anonymkode: bcece...208

[AnonymBruker]

5 timer siden, SPOCA skrev:

Ja, det har jeg, og man må egentlig bare gjøre det beste ut av det. Jeg begrenser kontakten mest mulig, og når jeg først må ha kontakt med vedkommende later jeg som ingenting og jatter med. Det er ikke så mye annet å gjøre, for å diskutere med dette familiemedlemmet er helt dødfødt, rett og slett. 

Kjenner meg veldig igjen, vedkommende minner meg veldig om min fetter. 

Anonymkode: e1827...f9f

[AnonymBruker]

Jeg filtrerer alt egentlig. Sier ifra om de sier noe som er helt borti natten 😆 

Har en far til tider som kan skryte og belære alle andre rundt seg. Han klarer jeg å sette på plass. Såpass tåler han. Ikke alt den mannen sier stemmer og han kaller meg faktasjekkeren når jeg tar han på ting 😂
 

Har en tante derimot som er veldig hårsår. Hun klager på alt og alle. Vi i familien bare hører på og kommenterer ikke så mye. Bestemor sa at vi får bare nikke og svare pent tilbake, hvis ikke blir hun så sint. Har prøvd å sagt ifra til henne og da ble jeg skjelt ut. Så kommer hun på besøk igjen og later som ingenting har skjedd 😅 

tror alle har en eller flere av slike i familien/vennekretsen. 

Anonymkode: 8b0a5...99f

[AnonymBruker]

Ja. Og vi har null kontakt, og kommer aldri til å ha kontakt igjen heller.

Anonymkode: af394...892

[AnonymBruker]

8 timer siden, SPOCA skrev:

Ja, det har jeg, og man må egentlig bare gjøre det beste ut av det. Jeg begrenser kontakten mest mulig, og når jeg først må ha kontakt med vedkommende later jeg som ingenting og jatter med. Det er ikke så mye annet å gjøre, for å diskutere med dette familiemedlemmet er helt dødfødt, rett og slett. 

Jeg har to, og bruker samme taktikk som SPOCA. Om det blir for galt gir jeg beskjed, rolig og tydelig. Og overser når de prøver og få i gang en krangel. Det siste irriterer de begge noe grenseløst, og det har blitt mye bedre de siste årene. Da de rett og slett har gitt opp og komme noen vei med meg. 

Anonymkode: 188f7...e84

[AnonymBruker]

Min søster😑Ingen har det så forferdelig som henne, ingen er så tjukk som henne, ingen har så store helseplager som henne, ingen har så dårlig økonomi.... I tillegg baksnakker hun ALLE unntatt de få personene hun liker. 

Anonymkode: 4ffbd...35a

[youcancallmejune]

Jeg har en gammel tante som er en moderne versjon av Tante Pose. Hun stikker nesa borti ALT hvis hun får muligheten. Ingenting er bra nok, og alt skal kritiseres. Hun gir aldri beskjed om at hun kommer, for da gir hun en også mulighet til å si nei. Hun satser altså på at man ikke har hjerte til å avvise henne når hun først står på døra, men den går ikke lenger med meg til tross for at hun bor i et annen skandinavisk land og har reist langt. Vi skal akkurat til å dra på noen viktig uansett når hun dukker opp. Det holder i massevis å møte henne familieselskaper et par ganger i året. Jeg har ikke fnugg av dårlig samvittighet for å avvise folk som ikke er noe hyggelige. Tvert imot, det føles både riktig og bra. 

[Mr&Ro]

Har et familiemedlem som det er mindre med samtidig som egoet hennes er enormt. 
Etter mange år med svelging av kameler i familieselskap og ødelagte sammenkomster pga oppførsel og meningene hennes har vi satt foten ned. Vi kommer ikke lengre i selskaper der hun er og da hun ennå kom på døra vår for å besøke oss, inviterte vi ikke henne inn men pratet litt før vi sa farvel og lukket døra.

Hun baksnakker oss uansett så å kutte henne ut betyr ingenting.

 

[AnonymBruker]

Har brutt kontakt med en. Bare masing om hvor synd på den hele tida. Hvis ikke, grave ut mest mulig opplysninger, lage sin egen versjon, og sladre til så mange som mulig.

Det gidder jeg ikke.

Anonymkode: ebdbd...851