Spisepress hos svigers

[AnonymBruker]

Jeg har tilbrakt den siste uken hos svigers. Veldig hyggelige folk, bare så det er sagt. Men de er alle lett overvektige. Og de spiser ganske usunt.

Jeg er vant til å trene og spise veldig sunt. Jeg kan helt fint skeie ut innimellom, men å skeie ut hver dag i en uke blir for mye for meg. Hver dag serveres det "kaffe" mellom frokost og middag, og det er kaker, boller og wienerbrød. Sukker oppå sukker. I tillegg kommer fet middag, alkohol, og dessert. Hver dag.

Når jeg prøver høflig å avstå fra noe av dette, kommer kommentarene. "Du må jo ha saus på. Liker du ikke dette? Skal vi finne noe annet til deg? Skal du ikke ha??" Osv. Jeg blir ofte ille berørt. Men jeg har ikke lyst på den usunne maten, liker det ikke, og føler meg alltid uvel etterpå. Få kviser og blir slapp. Jeg spiser egentlig ikke lite, jeg spiser gode måltider, men sier ofte nei takk til brus, godteri og fete sauser. Jeg har vært overvektig før, og vil aldri bli det igjen.

Også kommer det ubehagelige kommentarer når jeg står på mitt. "Jaja, det er vel en grunn til at du er tynn og vi er tjukke. Vi må jo fete deg opp litt. Du er jo så tynn." (Jeg har en BMI på 22, så er ikke SÅ tynn).

Jeg vet ikke hva jeg skal si uten å såre de. Noen tips?

Anonymkode: 94155...a68

[AnonymBruker]

Kan du ikke dra det i retning av preferanse?

Jeg foretrekker denne middagen uten saus/jeg er ikke så veldig glad i saus, så nei takk.

Jeg trenger ikke fetes opp, jeg trives med den vekten jeg har.

Prøv å ikke ta det personlig, det er bare en klønete måte å vise omsorg for deg, få deg til å trives når du er på besøk. Så du må bare gjenta og gi korte udiskuterbare forklaringer inntil det går inn. Ikke gi deg.

Og så tar du en hjemmebakt bolle kakestykke iblandt, og skryter av svigermors bakekunster. Da får hun tilfredsstilt sitt behov. F.eks 2-3 boller på en uke, hvis du kutter det meste av saus og kliss. Tar du dessert, så ta en miniporsjon, en skje for å smake.

Du kan også si at du føler deg uvel hvis du spiser mye sukker, kroppen er ikke vant til det.

Anonymkode: 1033c...8c2

[Gjest kaprikorn]

Hahahahha

Eta: nå antok jeg at dette er en parodi på den der svigermorhistorien, mente ikke å le av deg hvis ikke 

Endret 7. juli 2020 av kaprikorn

[AnonymBruker]

Dette er så vanskelig, har samme "problemstilling" med mine foreldre. Jeg er blitt mye flinkere å si nei, og være konsekvent i hvorfor. Jeg ønsker ikke å spise så mye fordi jeg er opptatt av helse og trening, men dette er vanskelig for andre å forstå. Så jeg snakker det ofte bort, for å unngå spørsmål. Man må få lov til å bestemme hva og hvor mye man skal spise. Skjønner at mat er kos og omsorg for mange, og det er godt ment. Men det blir bare stress, ubehag og man gruer seg til neste runde på en måte. Så jeg har ikke annet tips til deg enn å forsyn deg med det du vil ha, og takke pent nei resten av tiden. De må faktisk bar godta at det er sånn det er, uten å gi deg dårlig samvittighet for dine valg. Kan du snakke med partneren din om dette? Kanskje han/hun kan ta en prat med sine foreldre? 

Anonymkode: 667d2...d47

[AnonymBruker]

Koselig. Slik er mine også. Jeg fortalte svigermor at jeg blir så forstoppet av hvetebakst, og det hjalp. Nå får jeg frukt istedenfor. Så man slipper ikke unna helt, for noen viser kjærlighet med mat.

Anonymkode: 26ed8...48e

[AnonymBruker]

Kan du ikke si at litt sukker/søtsaker er godt, men at du blir kvalm hvis du spiser mye? De fleste jeg kjenner som er normalvektige (gjelder ikke meg selv, jeg må kjempe mot søtsuget🤪) blir kvalme når de spiser for mye søtt, så det er egentlig en veldig vanlig grunn til å avstå fra søtt.

Anonymkode: 64cc1...72b

[AnonymBruker]

Spis mye av det som er sunt, og begrens det som er usunt. For eks ta mye grønnsaker og ikke saus til middagen. Kanskje drikk boblevann om svigers føler det er mer "stas" enn vann. Du og kjæresten din kan jo lage middag et par dager, slik at ikke svigers må gjøre alt. Ha gjerne frukt liggende og spis det om de spør. Ja, tar et eple, jeg

Så tenker jeg også at kjæresten din burde blande seg inn litt. han kan jo si noe ala "mor, da, du må ikke mase". Eller lignende. Han kjenner jo de godt og burde tørre si noe. Trenger ikke kjefte, men han kan si noe der han viser at den type kommentarer er uønskelig. 

Svigers føler vel på ubehag når det gjelder kosthold og forsøker gjøre det til at det er du som er problemet, ikke dem. Det er usikkerhet fra deres side, de er barn som ikke tørr innrømme at det er de som har et problem, ikke du. Den type umodenhet kommer du til å se mye av hos voksne i alle aldre, og det er god trening i å lære seg at det ikke handler om deg og hva du gjør, det handler om dem selv, deres egne problemer, deres egne usikkerheter og så videre. Voksne er full av komplekser og problemer, dårlige holdninger og den slags

Anonymkode: 8354f...558

[AnonymBruker]

Er stadig i samme situasjon  dessverre. For meg fungerer det med å si, takk for nydelig mat  jeg er stappmett. Jeg får forstoppelse om jeg spiser for mye gjærbakst  feit mat ol. Jeg har fått laktoseintoleranse i voksen alder og det fører til diare om jeg spiser feite sauser, is og melkeprodukter.  Men takk for maten jeg er mett  fungerer best. 

Anonymkode: 589b3...062

[AnonymBruker]

Jeg ville bare fortsatt å takke nei til det du egentlig ikke vil ha eller ikke vil spise. Ikke la det bli noe greie for deg, bare fortsett å gjøre som du alltid har gjort.

Det er jo en grunn til at du er tynnere og de overvektig. Og mine erfaringer tilsier at dette er grunnen til at de fortsetter å skal prakke på en mat selv om en takker nei. Det er gjerne for å lempe på ens egen dårlige samvittighet fordi de VET jo at alt det usunne ikke er bra. Min egen familie er sånn og det er grusomt. Jeg har vært overvektig selv og det har aldri vært så ille som den perioden jeg gikk ned mye i vekt takket være sunt (og begrenset) kosthold og trening. Da skulle de virkelig fete meg opp, selv om jeg ikke hadde nådd normal bmi en gang. 

Anonymkode: 53418...f08

[AnonymBruker]

Hva slags desserter er det snakk om da? For hvis det er bær eller frukt med krem feks så kan du jo ta bær og litt krem feks

Anonymkode: 0ec4e...adb

[AnonymBruker]

4 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg ville bare fortsatt å takke nei til det du egentlig ikke vil ha eller ikke vil spise. Ikke la det bli noe greie for deg, bare fortsett å gjøre som du alltid har gjort.

Det er jo en grunn til at du er tynnere og de overvektig. Og mine erfaringer tilsier at dette er grunnen til at de fortsetter å skal prakke på en mat selv om en takker nei. Det er gjerne for å lempe på ens egen dårlige samvittighet fordi de VET jo at alt det usunne ikke er bra. Min egen familie er sånn og det er grusomt. Jeg har vært overvektig selv og det har aldri vært så ille som den perioden jeg gikk ned mye i vekt takket være sunt (og begrenset) kosthold og trening. Da skulle de virkelig fete meg opp, selv om jeg ikke hadde nådd normal bmi en gang. 

Anonymkode: 53418...f08

For noen slemme foreldre du har. Ikke mye støtte å få liksom. Heller det motsatte. Men det er vel litt sånn med enkelte feite folk. Tåler ikke at andre blir slanke. 

Anonymkode: 4cee2...a3b

[Nicathv]

Trenger vel ikke å si noe som helst? Min svigermor og svigeronkler prøver alltid å gi meg mer mat enn jeg vil ha. Jeg sier da bare "nei takk", evt "nei takk, jeg er mett" evt. "nek takk, jeg er ikke noe dessertmenneske" med et høflig smil.

Ofte kommer de med 'morsomme' kommentarer, "du må jo spise litt så du ikke sulter" osv, så da bare signaliserer jeg med hånda at jeg har fått nok, sier "nei nei" i en lett tone, mens jeg smiler høflig, evt ler litt hvis det de sier kan tolkes til å være morsomt.

Prøver sjelden å forklare valget mitt. Sier jeg nei, så er det nei. Jeg er voksen og trenger ikke å rettferdiggjøre for andre hva jeg spiser eller ikke spiser.

Jeg skjønner at det kan være bittelitt slitsomt i lengden, men så lenge de ikke sier noe slemt, så synes jeg ikke det er noe å ta seg nær av. Bare lat som om du er med på spøken

Endret 8. juli 2020 av Nicathv

[AnonymBruker]

Dette er faktisk sykt irriterende, at folk skal furte over at du ikke spise så mye/ hva de vil at du skal spise. Håper at de vender seg til det. Tror du må stå litt på ditt. Mulig de blir selvbevisste av de de spiser så mye mer (junk) enn det du gjør, men det er jo ikke akkurat din feil. 

Anonymkode: 21b0c...173

[skruf]

Nå vet jeg ikke hvor gamle svigerforeldrene dine er, men mange i den eldre generasjonen er litt sånn når det kommer til gjester og bevertning. Svigermoren min er også litt sånn; når vi er der så dreier det seg mye om mat, desserter, noe godt til kaffen osv. I det daglige når hun er alene (svigerfar døde for noen år siden) så er det ikke så mye fokus på mat

Det ligger nok litt i det med gjestfrihet; besøkende skal ikke mangle noe, det skal være god mat og nok mat, og endel av det å være en god vert er også det med å nøde gjestene til å forsyne seg mere. Det er nok de beste hensikter som ligger bak

Jeg og svigermor (svigerfar la seg ikke så mye opp i mat og det som foregikk på kjøkkenet da han levde) har kjent hverandre i snart 20 år og vi har et godt forhold, så jeg sier bare nei takk når hun ber meg om å forsyne meg mere når jeg er mett. Jeg er også forsiktig med melkeprodukter pga jeg blir dårlig av det, men jeg har forklart det til henne og hun har tatt det til seg. Jeg følte mere presset tidlig i forholdet til mannen min da svigerforeldre og jeg var mere ukjente for hverandre

Farmoren min derimot.....der var det spisepress der! Spiste alltid mere enn jeg egentlig klarte når jeg var på besøk for å ikke fornærme henne, men selv da jeg var forbi stappmett-stadiet så nødet hun til å forsyne meg med enda en porsjon middag. Da jeg takket pent men sa jeg var forsynt så kom det et snøft (ikke et diskret snøft engang) og; «liker du ikke maten min» 🙄 

[AnonymBruker]

Jeg har noen venninner som gjør sånt. Hver gang jeg kommer på besøk er det kaker av alle slag, kjeks og sjokolade. 
 

Takker pent nei og sier at jeg holder meg unna slikt. Må passe vekten. Sier ja takk til kaffe og frukt. Skryter selvsagt av utvalget da 😊👍 de skryter av meg at jeg er flink og slikt fordi jeg modererer meg. 
 

Hadde en svigermor før som proppet på meg masse mat hver gang jeg kom inn dørene. Hjalp ikke at jeg sa at jeg hadde spist. Hun er koreansk og skulle være vertinne hver gang. Veldig tradisjon der at de serverer mye mat, sosial greie. Jeg la på meg mange kilo pga dette. Var med til Korea med familien og på den turen la jeg på meg 5 kg fordi jeg ikke klarte å si nei hver gang de tilbydde mat. Var alltid noe de serverte mellom måltidene. 😆 

Lært meg nå å si nei, men er alltid høflig. Skryter av maten og hvor fint alt ser ut. Kan smake på og sier at jeg er mett eller at jeg ikke kan spise så mye av enkelte ting. Slitt med overvekt og må passe på alt jeg spiser. Har veid 105kg og klart å kommet meg ned til 70kg fordi jeg ikke spiser fet mat, kaker, godt og brød/bakst. Spiser små porsjoner og kan spise frukt/grønt mellom måltidene. 
 

Foreslå hva svigermor kan lage? Eller om du kan lage noe selv? 

Anonymkode: ae9ab...727

[Gjest WhisperingWind]

Jeg ville sagt rett ut at jeg ikke synes noe om at de skal kommentere verken min eller egen vekt eller utseendet fordi jeg velger å spise det jeg foretrekker. 
 

Nå er ikke jeg konfliktsky eller redd for å si ifra og jeg føler at på mine snart 40 år er det den beste måten å gjøre ting på. Si ifra på en hyggelig, men bestemt måte.

Jeg er voksen og forsyner meg av det jeg vil ha i de mengdene jeg orker. Dere forsyner dere med det dere liker og orker. Vi trenger ikke å mase om det til hvert måltid.

[AnonymBruker]

4 timer siden, Nicathv skrev:

Trenger vel ikke å si noe som helst? Min svigermor og svigeronkler prøver alltid å gi meg mer mat enn jeg vil ha. Jeg sier da bare "nei takk", evt "nei takk, jeg er mett" evt. "nek takk, jeg er ikke noe dessertmenneske" med et høflig smil.

Ofte kommer de med 'morsomme' kommentarer, "du må jo spise litt så du ikke sulter" osv, så da bare signaliserer jeg med hånda at jeg har fått nok, sier "nei nei" i en lett tone, mens jeg smiler høflig, evt ler litt hvis det de sier kan tolkes til å være morsomt.

Prøver sjelden å forklare valget mitt. Sier jeg nei, så er det nei. Jeg er voksen og trenger ikke å rettferdiggjøre for andre hva jeg spiser eller ikke spiser.

Jeg skjønner at det kan være bittelitt slitsomt i lengden, men så lenge de ikke sier noe slemt, så synes jeg ikke det er noe å ta seg nær av. Bare lat som om du er med på spøken

Dette er gode tips. Har også vokst opp med nøding, og opplever det vel så mye som høflighet/omsorg, som en faktisk forventning som at man skal spise. (Selv om min bestemor godt kunne spørre om det ikke var gagni, om man takket nei 😅) Men "tusen takk, kjempegodt, kjempemett" og litt lett neinei og "demping" med handa ved forsøk på servering, funker alltid. Forstår dog godt at det kan være litt traumatisk om man ikke er vant til det. Det er vel litt nervøsitet og bekymring for at du ikke skal ha det så bra som mulig som ligger bak, selv om det ender opp med å bli stress for deg.

Anonymkode: db452...d01