Gruer meg til å amme

[AnonymBruker]

Jeg er gravid i uke 28 og gleder meg selvsagt til å treffe babyen min!❤ Men dette med ammingen gjør at jeg nesten gruer meg. Fødselen tenker jeg nesten ikke over, men ammingen..

Jeg har alltid hatt veldig følsomme/vonde brystvorter. I forbindelse med sex synes jeg det er godt å bli stimulert helt forsiktig i maks 30-60 sekunder før det gjør vondt.. under graviditeten har brystene blitt enda mer følsomme..

Bare tanken på at noen skal suge lenge og ofte på dem får meg nesten til å begynne å gråte! Hører/leser om blødende brystvorter, betennelser etc.. men også mange ting om at amming er fint og koselig..

Er det noen av dere som har hatt samme tanker som meg? Hvordan gikk ammingen?

Anonymkode: ddfed...f11

[AnonymBruker]

Jeg hadde bra med melk. Men det gjorde vondt i minst to uker. Var på vei til å gi opp flere ganger. Det er bra med herding som må til på starten. Hadde blødninger med skorpe dannelse som aldri fikk helet seg liksom. Måtte jo amme gang på gang. 

Anonymkode: 6cecc...e0f

[AnonymBruker]

Hatet å amme.

Jeg slet med blødende og intenst vonde brystvorter første halve året. Til tross for at både helsesøster og de på ammepoliklinikken sa sugetaket var perfekt. 

Jeg klarte ikke at noe var borti brystvorten, og måtte gå med sånne melkeoppsamlere hele tiden, for de holde stoffet i bhen borte fra brystvorten. Smurte med alskens salver til ingen nytte.

Gravid igjen nå, og gruer meg forferdelig.. 

Anonymkode: 87303...556

[AnonymBruker]

Amming gjør vondt i starten, det må du bare være forberedt på hvis du ønsker å gi barnet morsmelk. Jeg hadde også følsomme brystvorter før svangerskapet, ekstremt følsomme i svangerskapet, men dette forsvant da det nærmet seg termin. 

Anonymkode: 5ae67...c5c

[AnonymBruker]

Det er ikke sånn at amming alltid er vondt og vanskelig. Jeg syntes ikke det var vondt. Litt ubehagelig kanskje de første dagene før det ble nok melk. Og litt vanskelig å få babyen riktig på med sugetak. Men det lærer man. Jeg savner amming skikkelig og syntes det var fantastisk koselig. 

Anonymkode: 2e43e...18e

[Gjest Gia_]

Jeg hadde samme tanker TS, og var helt sikker på at jeg kom til å droppe å amme, men ga det en sjangs. I starten var det vondt, ikke i puppene, men livmoren som trakk seg sammen. Brukte mye multimam kompresser og ammingen gikk smertefritt så og si! Ikke gru deg, ta det som det kommer. På barsel var det brått mye stress, jeg var sliten og sykepleierne (barnepleierne?) hadde dårlig tid (fødte på sommeren), men hadde en partner som var mer "oppegående" og ikke like mye i tåka, så han sugde til seg tips av pleierne og hjalp meg med ammeteknikker osv i ro og fred etterpå. 

[AnonymBruker]

Jeg hadde konstant vondt i brystene hele graviditeten, og har aldri likt å bli tatt på brystvortene. Men amming var null problem. Jeg elsker å amme, og har ikke hatt noen problemer med sårhet eller betennelser. Det eneste problemet har vært baby som biter - så du får krysse fingrene for at mini får tenner senere enn min.

Anonymkode: 45cbc...c4a

[Gjest Albbas]

Hvis babyen greier å få et godt dietak frakt første stund trenger det ikke å gjøre vondt. Men det krever litt øvelse og arbeid for mange! 

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem med brystvortene. Har også raynauds fenomen. Var ekstremt følsom i graviditeten, noe som også er normalt. 

Selv om amming ikke var noe jeg direkte koste meg med, så gikk det helt fint. Litt sårhet i starten, men ingen blødende brystvorter eller store smerter. Det føltes likevel veldig naturlig og  gikk helt av seg selv. Ingen problemer i det hele tatt. Ammet mine til de var ca 1 år og sluttet pga jobb. Hadde ekstremt mye melk, så når brystene var full var det direkte nydelig at babyen måtte ha mat. Veldig praktisk å alltid ha med mat til babyen. 

Jeg ville prøvd amming, men hvis det blir forferdelig mye strev og store smerter så finnes det andre løsninger

 

Anonymkode: 96d7f...e42

[AnonymBruker]

Ikke stress på forhånd med ammingen. Det kan hende at brystvortene dine ikke blir så sensitive når du skal i gang med amming. Du trenger ikke å bli sår engang. Husk at det er skrekkhistorier du hører her inne, og sjeldent de positive historiene. 

Du får masse gode råd og tips på sykehuset og av helsesøster hvis du skulle få problemer. 

Anonymkode: be0af...942

[Anjatapinjata]

Jeg også gruet meg enormt mye til ammingen, men ønsket såklart å få det til. Gledet meg til fødsel og gruet meg til amming. Fødselen ble et mareritt uten like! Og jeg måtte hasteopereres etter fødsel. Så når jeg våknet etter narkosen trodde jeg ammingen bare kunne gå i dass.. Men så kom far med babyen og han tok brystet lett som bare det. Jeg hadde allerede melk og det gjorde ikke vondt og var ikke ubehagelig på noen som helst måte🥰 husker jeg gråt av glede! 

Babyen hadde i tillegg ekstremt stramt tungebånd, noe som jeg har skjønt kan gjøre ammingen vanskelig, men det hadde null å si for oss. Var vel sår en gang og da brukte jeg mam kompresser så gikk det over på null komma niks 😊 håper du får samme opplevelse som meg med ammingen, elsket virkelig å være "melkeku" for babyen min 😊🥰

[AnonymBruker]

Min erfaring: var ømt og vondt de første dagene, så gikk det over, da var brystene herdet og ikke mer vondt. Synes det var veldig fint og koselig å amme. Ikke minst veldig enkelt og rimelig 😅

Begynte med mme etterhvert i tillegg til amming etter råd fra helsestasjonen. Jeg synes det var et herk, så mye mer jobb og guttungen spiste ikke til faste tider, så ble en del skriking. 

Jeg anbefaler deg å prøve, og går det ikke så går det ikke 💕

Masse lykke til. 

Anonymkode: 2d4c5...724

[Sokkar]

Dersom du får noen til å vise og lære deg hvordan du skal koble babyen av puppen, så er det helt vanvittig hvor stor forskjell det har. 

Med første var jeg sår, og spente meg hver gang jeg skulle koble på. Med andremann hadde jeg lært teknikken for avkobling, og var ikke sår i det heletatt 😊

Elles er brystvortesalve gull 😊