Mistet respekt for arbeidsgiver og arbeidsplass

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet et sted nå i halvannet år og mistrives like mye som en snøball ville mistrives i h..... Jeg har mistet all respekt for arbeidsplassen, kollegaer, de produkt selskapet selger og min leder. 2020 startet veldig bra og jeg ble kalt inn på flere jobbintervjuer, så kom Covid 19 og jobbmarkedet endret seg over natten. Det er nå langt flere søkere på færre stillinger og dermed også langt vanskeligere å få byttet jobb. (jeg vet at dette ordner seg på sikt, men det vil åpenbart ta noen måneder før jeg får ny jobb). 

Mistrivselen skyldes hovedsaklig tre ting: unødvendig og rotete omstrukturering, dårlig kommunikasjon mellom min leder og meg og håpløs håndtering av covid 19. Sjefen har ikke ved ett tilfelle spurt hvordan jeg har det på hjemmekontor siden medio mars og når jeg spurte i et telefonmøte (virksomheten har ikke tro på videomøter og bruker kun telefonkonferanser) om status og om han visste noe om når kontoret åpner igjen fikk jeg et hånlig svar der han lurte på hvilken egeninteresse jeg hadde i å vite dette?!

Hverken selskapet eller jeg er lønt med denne situasjonen. Så hvordan kan jeg holde ut? Hvordan kan jeg omprogrammere hjernen til å ikke ha dette synet? Hvordan håndterer dere en jobb dere ikke liker? 

Jeg beklager bruk av "anonym bruker", men jeg syns dette er for sensitivt til å legge ut under eget brukernavn

Anonymkode: 49064...caa

[AnonymBruker]

Sitter litt i samme situasjon som deg uten at jeg ønsker å gå inn på det (kan bli potensielt bli gjenkjent) og har attpåtil jobbet i bedriften en del år. Det er takken for mange års iherdig innsats liksom. Dårlig kommunikasjon, omstrukturering, ubetalt ekstra arbeide osv. Listen begynner å bli ganske lang. Det har vært en tung tid, og jeg er både skuffet og overrasket over slett behandling i koronatiden. Samarbeidet fungerer generelt sett dårlig nå, og jeg innser etter hvert at jeg neppe kommer til å jobbe der i lang tid fremover. 

Men man må bare prøve å gjøre jobben så godt man kan slik at man kan få noen gode referanser fra de man fortsatt samarbeider med, og jeg har begynt med å ikke forholde meg til f. eks. leder mer enn jeg må. Får hverken gode svar eller støtte derfra uansett, så da har jeg blitt noe mer tilbakeholden selv.  

Mitt tips er å bare gjøre jobben din så godt det lar seg gjøre til du finner noe nytt, og samarbeid videre med de kollegaene som evt. det fortsatt fungerer å samarbeide med. Finn noe som kanskje fortsatt er interessant å jobbe med og fokuser på det.

Anonymkode: 0b90c...2ee

[AnonymBruker]

Dere belyser jo hvordan ting egentlig er i arbeidslivet, slutt med fantasien om at et arbeidsliv skal være bare. Det handler alltid om pengene, ledere er alltid ansvarsløse.

Gjør jobben, ikke noe mer. Ikke gi noe ekstra. 

Distanser deg fra jobben utenom den betalte tiden.

Anonymkode: e5ae1...266

[Gjest O.G.]

Jeg synes det høres ut som sjefen din er oppgitt over hele situasjonen og reagerte pga det og at det har ingenting med deg personlig å gjøre.

Endret 7. juli 2020 av O.G.

[AnonymBruker]

Jeg har vært i en jobb jeg hatet. «Overlevde» med å melde meg ut, og fokusere på å ikke bry meg. Samtidig som jeg søkte andre jobber. Var utrolig tøft når det stod på, men om ikke annet gjør det at jeg setter ekstra pris på jobben jeg har nå:)

Anonymkode: b6c41...5d9

[AnonymBruker]

Jeg ville startet jakten allerede nå på en ny jobb. Plutselig er du heldig og får napp 😊

For min del høres det ut som lederen din takler koronasituasjonen dårlig, og lar det dessverre gå uttover dere som ansatte. Frekke og skarpe svar til sine ansatte er aldri greit...

Jeg for min del arbeider som leder, og opplevde et grusomt press når koronaen brøt ut. Jeg måtte håndtere utrolig mye på engang som jeg aldri har gjort før, og var veldig sliten frem til slutten av mai. Men jeg var veldig åpen om situasjonen til mine ansatte og har hatt en åpen dialog med de hvordan de har hatt det. Og hvordan de ønsker å ha det i den merkelige situasjonen vi ble satt i. 

Jeg tror det er lurt å "distansere" seg litt, og gjøre kun det som er forventet av deg. 

Anonymkode: d6448...cdd

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dere belyser jo hvordan ting egentlig er i arbeidslivet, slutt med fantasien om at et arbeidsliv skal være bare. Det handler alltid om pengene, ledere er alltid ansvarsløse.

Gjør jobben, ikke noe mer. Ikke gi noe ekstra. 

Distanser deg fra jobben utenom den betalte tiden.

Anonymkode: e5ae1...266

Veldig enig. Fått et helt annet perspektiv på livet. For de som elsker det de jobber med, kjør på, men for de som ikke gjør det, ikke legg igjen mer av livet enn det du må. Det er livet ditt i bytte mot penger. Å ha mer ansvar og lange dager, nei takk. Før var jeg sulten på status, høy lønn osv. men det å kunne ha en god fritid er viktigst. Kunne jeg trappet ned, hadde jeg gjerne gjort det. Da kunne jeg brukt tiden på helse. 

Anonymkode: 9d5ea...f20

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Veldig enig. Fått et helt annet perspektiv på livet. For de som elsker det de jobber med, kjør på, men for de som ikke gjør det, ikke legg igjen mer av livet enn det du må. Det er livet ditt i bytte mot penger. Å ha mer ansvar og lange dager, nei takk. Før var jeg sulten på status, høy lønn osv. men det å kunne ha en god fritid er viktigst. Kunne jeg trappet ned, hadde jeg gjerne gjort det. Da kunne jeg brukt tiden på helse. 

Anonymkode: 9d5ea...f20

Jeg er slik du beskriver. Jeg var tidligere en dame med ganske høye ambisjoner og arbeidslyst og mistet helt troen på alt etter noen år i arbeidslivet. Var det virkelig dette jeg har gått 6 år på universitet for? Jeg opplever jobben min som grei, av og til som en barnehage. Noen kolleger er hyggelige, andre slår meg i bakken med oppførselen sin. Så jeg innså bare at livet mitt er utenfor jobb. Jeg gir det jeg skal til arbeidslivet, så går jeg hjem med rak rygg. Jeg akter ikke å leve arbeidsgivers liv, jeg vil leve mitt eget. Og litt etter litt begynte jeg å trives litt mer i en jobb som jeg egentlig ikke likte i det heletatt. Det får bli mitt beste råd, tror jeg. 

Anonymkode: 884f5...b83

[AnonymBruker]

Ikke lett å distansere seg fra jobben, når man jobber innenfor helse og omsorg.

Anonymkode: 174f1...76d

[AnonymBruker]

Det er jo vanskelig for alle bedrifter akkurat nå, og veldig dårlig timing å bytte jobb. Ville prøvd å holde ut og gjøre det jeg kunne for å ha en god tone med de på jobb. Må innrømme at jeg synes du høres litt needy ut når du sier "han har ikke spurt meg hvordan det går med meg på hjemmekontoret".

 

Anonymkode: 7923c...a94