Blir alltid prioritert sist av venner

[AnonymBruker]

Jeg har alltid følt at jeg blir prioritert sist. Jeg tar initiativ til å finne på noe ofte, men etter en stund angrer de seg og har lagt andre planer. Noen ganger tar mine venner initiativ til å møte meg, men så glemmer de det og har lagt andre planer istede. Jeg fikk melding for noen uker siden av ei venninne som skulle komme til Oslo og hun lurte på hva jeg gjør denne uka som er nå. Jeg sa at jeg ikke har noe planer, og hun sa hun ville møte meg og skulle inkludere meg i planene sine. Vell nå er hun i Oslo og jeg sendte melding i går å lurte på om hun var interessert i å møtes. Men nå har hun tydeligvis andre planer og hadde kanskje ikke tid alikevell, men hun skulle se hva hun fikk til. Det som er mest spesielt er at hun selv tok initiativ først, men samtidig la så mye andre planer at jeg ble satt til side. Jeg er vandt til det når jeg tar initiativ, men ikke når andre har tatt initiativet. Jeg har andre eksempler også, men det blir veldig lang innlegg om jeg skal drive å ramse opp. 

Jeg har hele livet følt jeg blir ekskludert av venner. Og nå lurer jeg på hva det er som er gærent med meg. Jeg må jo vite hva jeg skal jobbe med for at folk vil inkludere meg. Er ikke vits å prøve å finne nye venner før jeg vet hva jeg skal jobbe med. Det sårer meg veldig. Jeg blir ikke bare psykisk dårlig av dette, men også fysisk.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Anonymkode: 70281...c07

[exictence]

Jeg kjenner jo ikke deg, og om du gir uttrykk for at du gleder deg og lar dine venner føle seg varmt tatt imot av deg, og at de føler seg velkommen?

F.eks hvis jeg var jenta fra Oslo som hadde tatt initiativ til å møte deg, og du hadde sagt at du ikke hadde planer (så bare kom, liksom), så hadde ikke jeg følt at du så gjerne ville se meg. Kan godt være jeg hadde prioritert andre ting. Kanskje hadde jeg også tenkt at jeg heller ville besøke "Lise", da Lise hadde strålt opp da jeg skulle komme, og sagt at hun gledet seg til å se meg, og at det var hyggelig.

Det er tiltrekkende å være med mennesker som viser oppriktig glede ved å se meg, mennesker som ikke maser så mye om seg selv, lytter til det jeg har å si, viser interesse.

Kanskje det ikke går på noe av ette, men ville bare nevne det.

Opplever du at venner legger andre planer dersom du inviterer dem på en dag og klokkeslett til f.eks middag, tur, treff, kaffe mm.? Dersom dere avtaler noe fast?

Kan det være de opplever at med deg har de bare en løs avtale? Og at du har så mye "jern i ilden" likevel?

 

[AnonymBruker]

6 minutter siden, exictence skrev:

Jeg kjenner jo ikke deg, og om du gir uttrykk for at du gleder deg og lar dine venner føle seg varmt tatt imot av deg, og at de føler seg velkommen?

F.eks hvis jeg var jenta fra Oslo som hadde tatt initiativ til å møte deg, og du hadde sagt at du ikke hadde planer (så bare kom, liksom), så hadde ikke jeg følt at du så gjerne ville se meg. Kan godt være jeg hadde prioritert andre ting. Kanskje hadde jeg også tenkt at jeg heller ville besøke "Lise", da Lise hadde strålt opp da jeg skulle komme, og sagt at hun gledet seg til å se meg, og at det var hyggelig.

Det er tiltrekkende å være med mennesker som viser oppriktig glede ved å se meg, mennesker som ikke maser så mye om seg selv, lytter til det jeg har å si, viser interesse.

Kanskje det ikke går på noe av ette, men ville bare nevne det.

Opplever du at venner legger andre planer dersom du inviterer dem på en dag og klokkeslett til f.eks middag, tur, treff, kaffe mm.? Dersom dere avtaler noe fast?

Kan det være de opplever at med deg har de bare en løs avtale? Og at du har så mye "jern i ilden" likevel?

 

Jeg har vist glede i at hun kommer og sagt at jeg gleder meg. Og vi har snakket om dette en stund. Det er en episode jeg skulle på hotelltur med ei annen venninne, men så viste det seg at hun ikke hadde råd. Men den samme helgen som vi skulle på hotelltur tok hun med seg ei felles venninne av oss istede. Jeg ble en gang ikke spurt om å bli med. 

Jeg har prøvd å være mer direkte og komme med ordentlige tider, men det blir bare oversett. Ja, jeg har vist glede med det hele. 

 

Anonymkode: 70281...c07

[exictence]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vist glede i at hun kommer og sagt at jeg gleder meg. Og vi har snakket om dette en stund.

Forstår deg veldig godt. Men gjorde dere en fast avtale en dag, et treff, eller lignende? Hadde dere noe dere skulle gjøre sammen? Kunne du sagt: Hyggelig at du har så mye å gjøre her i Oslo, men kan du ikke komme på ....dag kl ..... til meg, eller vi treffes der og der. Må få se deg når du er her.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

 

Det er en episode jeg skulle på hotelltur med ei annen venninne, men så viste det seg at hun ikke hadde råd. Men den samme helgen som vi skulle på hotelltur tok hun med seg ei felles venninne av oss istede. Jeg ble en gang ikke spurt om å bli med. 

Det var utrolig dårlig gjort. Da tror jeg kanskje at jeg hadde sagt at jeg ikke skjønte at de to hadde dratt på hotell uten å inkludere meg, som jo egentlig skulle.

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har prøvd å være mer direkte og komme med ordentlige tider, men det blir bare oversett. Ja, jeg har vist glede med det hele. 

 

Anonymkode: 70281...c07

Da er det dårlig gjort av dine venner. Men krev et sikkert svar av dem, og si at du må vite om det blir noe bestemt med avtalen. Det er best for deg å vite på forhånd. 

[AnonymBruker]

Det høres dessverre ut som at du er mer en bekjent enn en venn. Venner prioriteres før bekjente. 

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre med det, det går ikke an å tvinge folk til å like deg. Kanskje du skal finne deg nye venner, som setter pris på deg? Alle fortjener å bli verdsatt.

Anonymkode: bb31e...63f

[Maleficenta]

For noen drittvenninner du har, TS

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres dessverre ut som at du er mer en bekjent enn en venn. Venner prioriteres før bekjente. 

Jeg vet ikke helt hva du kan gjøre med det, det går ikke an å tvinge folk til å like deg. Kanskje du skal finne deg nye venner, som setter pris på deg? Alle fortjener å bli verdsatt.

Anonymkode: bb31e...63f

Greit nok det, men da er det veldig rart at hun tok initiativ først å sa at hennes planer skulle inkludere meg for par uker siden. Hadde hun ikke sagt det, så hadde jeg sikkert ikke brydd meg. Jeg tok da initiativ senere. Har både spurt direkte uten å få svar, også spurte jeg en gang senere på dagen om hun er interessert i å møtes en av de neste dagene, men hun sa hun skulle se hva hun fikk til. Føler jeg ikke kan mase mer på hun fordi jeg kan ikke mase for mye. Folk velger jo selv hvem de vil henge med. Hun sier hun for det meste er opptatt gjennom tiden hun er her, men hun skulle prøve.  

Jeg tror den følelsen jeg sitter med nå kommer fra ungdomstiden da jeg ble mobbet og utfryst. Er såklart ikke sikkert at min teori stemmer, men jeg synes alikevell det er noen spesielle tegn her. Og det skal ikke så mye til før kjenner på disse vonde følelsene når jeg føler jeg blir eksludert. Da det foregikk hele tiden foregikk i min barndomstid og ungdomstid. 

Jeg må virkelig jobbe med meg selv og jeg må finne ut av hva det er som gjør at jeg føler det sånn eller om det er noe sannhet i det jeg tror. 

Som sagt. Ikke sikkert min teori stemmer, men den veien til at jeg føler meg dårlig pga jeg føler jeg ikke blir inkludert er kort. Og det har nok mye med mine tidligere opplevelser å gjøre. TS

Anonymkode: 70281...c07

[AnonymBruker]

27 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har vist glede i at hun kommer og sagt at jeg gleder meg. Og vi har snakket om dette en stund. Det er en episode jeg skulle på hotelltur med ei annen venninne, men så viste det seg at hun ikke hadde råd. Men den samme helgen som vi skulle på hotelltur tok hun med seg ei felles venninne av oss istede. Jeg ble en gang ikke spurt om å bli med. 

Jeg har prøvd å være mer direkte og komme med ordentlige tider, men det blir bare oversett. Ja, jeg har vist glede med det hele. 

 

Anonymkode: 70281...c07

Men hva sier de når du påpeker dette da, ts?

For du sier vel noe om at du er skuffa/overrasket over denne oppførselen? Dersom du ikke gjør det - si fra. Ikke vær passiv-aggressiv, men det er både normalt og forventet å si fra på en ok måte når en ikke liker oppførselen til venner. 

Når det kommer til din venninne: foreslå noe enkelt og tidfestet. Og godta at "jeg har ikke tid" ikke er et dramatisk avslag. Det er bare et "jeg har ikke tid". Verken jeg eller mine venner har alltid tid til hverandre - ingen av oss finner dette dramatisk.

Dersom du føler at du ikke får dekket dine behov for sosialisering gjennom de vennene du har nå, eller du føler at de egentlig ikke er venner - finn nye venner. Det er ikke noe poeng i å gå inn for å entre "kamelon-rollen" i et vennskap. Da er det vesentlig bedre å være deg selv uten omsvøp og heller lete etter folk som liker deg sånn du er. Har du en hobby? Trener du? Liker du å lese, å drive med baking, liker du hunder, katter, hester, blomster, historie, barn, praktisk arbeid som snekring etc? Finn et eller flere arrangementer innen noe du interesserer deg for og gå på dem. Møt nye folk. For om min venninne ikke hadde planer en hel UKE så hadde vi måtte hatt oss en prat om hun tok ansvar for å fylle eget liv med mening og moro. Du må nesten endre den trenden der, ts.

Anonymkode: 4a83c...550

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Greit nok det, men da er det veldig rart at hun tok initiativ først å sa at hennes planer skulle inkludere meg for par uker siden. Hadde hun ikke sagt det, så hadde jeg sikkert ikke brydd meg. Jeg tok da initiativ senere. Har både spurt direkte uten å få svar, også spurte jeg en gang senere på dagen om hun er interessert i å møtes en av de neste dagene, men hun sa hun skulle se hva hun fikk til. Føler jeg ikke kan mase mer på hun fordi jeg kan ikke mase for mye. Folk velger jo selv hvem de vil henge med. Hun sier hun for det meste er opptatt gjennom tiden hun er her, men hun skulle prøve.  

Jeg tror den følelsen jeg sitter med nå kommer fra ungdomstiden da jeg ble mobbet og utfryst. Er såklart ikke sikkert at min teori stemmer, men jeg synes alikevell det er noen spesielle tegn her. Og det skal ikke så mye til før kjenner på disse vonde følelsene når jeg føler jeg blir eksludert. Da det foregikk hele tiden foregikk i min barndomstid og ungdomstid. 

Jeg må virkelig jobbe med meg selv og jeg må finne ut av hva det er som gjør at jeg føler det sånn eller om det er noe sannhet i det jeg tror. 

Som sagt. Ikke sikkert min teori stemmer, men den veien til at jeg føler meg dårlig pga jeg føler jeg ikke blir inkludert er kort. Og det har nok mye med mine tidligere opplevelser å gjøre. TS

Anonymkode: 70281...c07

Ja, for oss andre er det rart. Men dette er tydeligvis et mønster. Dette er sånn de behandler deg. Det er ikke pent gjort, på noen måte. Men du kan nok ikke endre det. Hvis de har nedprioritert deg i lang tid, "alltid" har deg kun som en backup dersom noe mer interessant ikke dukker opp, så må du innse at disse menneskene ikke ser på deg som en venn. Vennskap fungerer ikke på denne måten. Noen ganger er relasjoner i ubalanse, den ene føler mye mer enn den andre. Det kan du ikke endre på.

Skaff deg nye venner, som prioriterer deg. Finn folk som ønsker å være sammen med deg. At du har historie med disse "vennene" er ikke grunn nok til å holde på dem. 

Anonymkode: bb31e...63f

[sssssh!]

Har vokst opp med noe lignende venner. Jeg er ikke i tvil når jeg sier at her bør du revurdere vennskapene. Min erfaring er at det hjelper ikke å snakke med noen for å få mer oppmerksomhet. «Let people do what they want to do, to see what they would rather do». 
 

For min del har jeg brukt mange år på å bygge meg opp igjen selvtillitsmessig etter å ha sånne folk rundt meg. Det kødder med hodet ditt uten at du legger merke til det, og påvirker nye vennskap hvor man «lærer bort» nye folk å behandle deg. 
 

Det finnes folk som vil være med deg! Men mulig man går glipp av det om man automatisk går inn i en «annen-fiolin»rolle.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, sssssh! skrev:

Har vokst opp med noe lignende venner. Jeg er ikke i tvil når jeg sier at her bør du revurdere vennskapene. Min erfaring er at det hjelper ikke å snakke med noen for å få mer oppmerksomhet. «Let people do what they want to do, to see what they would rather do». 
 

For min del har jeg brukt mange år på å bygge meg opp igjen selvtillitsmessig etter å ha sånne folk rundt meg. Det kødder med hodet ditt uten at du legger merke til det, og påvirker nye vennskap hvor man «lærer bort» nye folk å behandle deg. 
 

Det finnes folk som vil være med deg! Men mulig man går glipp av det om man automatisk går inn i en «annen-fiolin»rolle.

For et spennende og godt innlegg!

Skjønner dette kanskje er et litt stort spørsmål men hva synes du har hjulpet deg? Med å bygge opp selvtillitten?

Anonymkode: da1e5...938

[sssssh!]

Med mine venner gikk det til the point-no-return. Et dødsfall til en nær person hvor jeg da ikke hørte fra mine venner på ca et halvt år. Da var det ingen vei tilbake, de skulle bort. Flere år etterpå syns de jeg er teit som «ikke sa i fra» at jeg trengte folk rundt meg. Elsker den type kommentarer, det er bare enda tydeligere at jeg har tatt et meget godt valg! 
 

Prosessen min ble som følger: Fikk fullstendig nok og belaget meg på å ikke ha mye venner en periode. Hardt, men verdt det. Hadde én i min omgangskrets jeg stolte på. Fokuserte på hva jeg ville ha ut av livet og sakte men sikkert har det blitt flere vennskap derfra. Sliter fortsatt med at jeg tenker at jeg ikke er like viktig som de andre, men er bevisst på det og det hjelper litt. 
 

Mitt hovedtips er: Forestill deg at noen du vil alt godt opplever det du opplever. Hvilke råd ville du ha gitt og hva hadde du syns var bra nok for denne personen? Sjansen er at differansen mellom hva du godtar og ville godtatt for den andre personen, er stor. 

Forutenom at dette sosialt sett er kjipt, er jeg overbevist om at det smitter over på selvtilliten, i andre forhold i tillegg til at det påvirker helsa di. 

Dette er livet ditt, TS. Det er lov å ta valg som sikrer deg den beste livsopplevelsen du kan få 

Endret 7. juli 2020 av sssssh!

[Cinnamondiva]

Kanskje de er misunnelige på deg. Tror nok det er sjalusi i bildet

[AnonymBruker]

1 time siden, Cinnamondiva skrev:

Kanskje de er misunnelige på deg. Tror nok det er sjalusi i bildet

Sjalu på hva?

Anonymkode: 70281...c07

[Cinnamondiva]

41 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sjalu på hva?

Anonymkode: 70281...c07

Tja, kanskje utseende eller noe du har som de ikke har.

[semperflorens]

1 time siden, Cinnamondiva skrev:

Kanskje de er misunnelige på deg. Tror nok det er sjalusi i bildet

Bare fordi noen ikke er bestevennen din, betyr det ikke at de er sjalu. De færreste tenker så mye på oss som vi selv liker å tro, likegyldighet er mer sannsynlig.

[Gjest O.G.]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre

Anonymkode: 70281...c07

Skaffe deg andre venner kanskje?

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg manglet vel kanskje litt ryggrad og var et ordentlig "ja"-menneske. Når jeg ser tilbake så tror jeg at jeg var en av disse jentene alle velger sist, noe som ikke er noe god følelse. Å be noen i bryllupet ditt etter å ha hjulpet til med flytting, babyshowers osv for så å ikke bli bedt i bryllup tilbake føles litt...sårt.

Så jeg valgte å heller være ensom en stund og starte på nytt med nye venner som faktisk satte pris på meg. Er litt drastisk valg, men jeg angrer ikke. For jeg ser jo at for de gamle vennene mine så er det som om ingenting har skjedd. Jeg hilser pent på de når jeg treffer på de, og de samme høflighetsfrasene dukker opp. "Vi må møtes snart da!!". Og når du faktisk følger opp og spør om å møtes så passer det selvfølgelig aldri, tiden strekker ikke til, og det er nærmest full ukeplan ut året og godt ut i neste år.

Lær deg å stille ultimatum. Si at du gjerne vil treffes, men at du da må vite eksakt hvor og når, da du i utgangspunktet har andre planer. Minn de gjerne på avtalen rett før. Spør de om hjelp til noe (f.eks flytting, kakebaking til bursdag, låne klær eller utstyr) så si at det er greit sålenge de kan gjøre noe annet for deg. Her kan du godt komme med noe konkret hvis du har noe liggende. Du har kanskje kjøpt noe på Finn som du trenger hjelp med å hente? Vis at du krever respekt, et vennskap skal gå begge veier! 

Og når slike ting som det du skrev om skjer, så si fra. Si at du hadde gledet deg, at du hadde satt av tid, at du ventet og at du er skuffet. Vis de at et vennskap med deg faktisk ikke er gratis. Jeg ble veldig sløv med å svare disse eksvennene på sosiale medier og det føles godt at de kanskje kjenner seg nedprioritert. Jeg bryr meg ikke, det toget har gått og jeg kan ikke si jeg savner det! 😝

Anonymkode: 97ead...271

[youcancallmejune]

Kanskje du er for lett tilgjengelig? Prøv å gjøre deg mer kostbar og se om det hjelper. For mange er ikke det de lett kan få særlig spennende.

[Gjest O.G.]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Lær deg å stille ultimatum. Si at du gjerne vil treffes, men at du da må vite eksakt hvor og når, da du i utgangspunktet har andre planer. Minn de gjerne på avtalen rett før.

 

Anonymkode: 97ead...271

Dårlig råd. 

Når man vet med seg selv at de egentlig ikke vil treffe en, så lager man ikke planer med dem. Man smiler og nicker bare når de kommer med "vi må treffes snart", men sier ingenting selv for å følge opp det de andre sa.

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

 Spør de om hjelp til noe (f.eks flytting, kakebaking til bursdag, låne klær eller utstyr) så si at det er greit sålenge de kan gjøre noe annet for deg. Her kan du godt komme med noe konkret hvis du har noe liggende. Du har kanskje kjøpt noe på Finn som du trenger hjelp med å hente? Vis at du krever respekt, et vennskap skal gå begge veier! 

 

Anonymkode: 97ead...271

Når man hjelper slike som ikke ser på en som venner de vil investere tid i, så gjør man seg selv til en del av støtteapparatet deres. Det er man ikke tjent med overhodet siden det opprettholder status quo. Ikke begynn å forhandle, begynn heller å gjøre seg selv kostbar. Hvis det blir spørsmål om hvorfor man ikke vil hjelpe, så si er man det som det er at "har ikke sett noe til deg utover når du må ha hjelp til noe, så jeg føler relasjonen er en belastning for min del, så nei jeg har ikke lyst til å hjelpe deg". 

Det er jo den der de kommer med: "har du lyst til å hjelpe meg"? 

Som om de er en som gør en selv en tjeneste ved å la deg hjelpe seg. Pass dere for den der.

Når man har sett mønsteret at folk kommer bare når de skal ha noe fra en og andre venner får være med på moroa, eller man hører fra dem etter veldig lang tid, så bør man gjøre seg mest mulig utilgjengelig. For de ser ikke på en som ei venninne, men som ei de kan bruke. 

Endret 8. juli 2020 av O.G.