Føler meg som en mishandler

[AnonymBruker]

Jeg bor sammen med tre kompiser og ei venninne. Han ene er helt tullerusk og kan til tider klikke og bli helt ukontrollert for "ingenting". Han har vokst opp under vanskelige forhold og har alltid blitt sett på som et problembarn. Nå vet vi snart ikke lenger hvordan vi skal takle han, men vi vil ikke vende han ryggen heller. Det har hendt ganske ofte i det siste at han raserer huset. Jeg og de to andre har måttet ligge oppå han og fysisk kneble han til han roer seg ned. Det er snakk om en stund. Han gråter og er svært frustrert når det skjer. Det er helt jævlig, og jeg vet ikke en gang om det er lov å holde fast folk på den måten der? Vi har begynt å vurdere å ringe politiet. Kanskje han får riktig hjelp da, men han ønsker ikke "hjelp" lenger, for det har aldri gagnet han. Aner ikke hva jeg skal gjøre med han. Noen med råd og innspill? 

Anonymkode: 72ec5...fe6

[Tapas]

Huff. Jeg bodde i kollektiv med en som slet slik i fjor. Ble så ille tilslutt at jeg ringte moren hennes og måtte gi beskjed til Mattilsynet om katten hennes som hun hadde neglisjert helt. Det er ikke lett men prøv å ta en prat med han når han er rolig og rasjonell. Be han søke hjelp. Fastlegen hans kan henvis han og det finnes håp for alle som sliter. Hvis han nekter kanskje prøve å snakke med foreldrene? Regner med at dere andre er unge? Livet er for kort til å måtte måtte leve med andre folks psykiske utagering. Hjemmet deres skal tross alt være en fredelig og harmonisk sted å være 

[AnonymBruker]

Han trenger hvertfall å få profesjonell hjelp, du vil nok ikke være ansvarlig for han og hans psyke og det er vanskelig å si hva han kan finne på.. Det beste hadde vel vert å snakke med han og fått han til å bli med på det å søke hjelp, men det er kanskje ikke så lett. 

Anonymkode: 1fbd6...2fa

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Tapas skrev:

Huff. Jeg bodde i kollektiv med en som slet slik i fjor. Ble så ille tilslutt at jeg ringte moren hennes og måtte gi beskjed til Mattilsynet om katten hennes som hun hadde neglisjert helt. Det er ikke lett men prøv å ta en prat med han når han er rolig og rasjonell. Be han søke hjelp. Fastlegen hans kan henvis han og det finnes håp for alle som sliter. Hvis han nekter kanskje prøve å snakke med foreldrene? Regner med at dere andre er unge? Livet er for kort til å måtte måtte leve med andre folks psykiske utagering. Hjemmet deres skal tross alt være en fredelig og harmonisk sted å være 

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han trenger hvertfall å få profesjonell hjelp, du vil nok ikke være ansvarlig for han og hans psyke og det er vanskelig å si hva han kan finne på.. Det beste hadde vel vert å snakke med han og fått han til å bli med på det å søke hjelp, men det er kanskje ikke så lett. 

Anonymkode: 1fbd6...2fa

Jeg har forsøkt å snakke med han og få han til å prøve hjelp. Problemet hans er at han har null tillit til helse/politi/barnevern. Han slår seg helt vrang fordi han tror at de har en slags hemmelig agenda mot han. Han har kun faren sin igjen, som sliter med alkohol og har mishandlet han hele barndommen, så ingen god person for han. Jeg vet han har normal familie ellers, men han har ingen kontakt med dem. Det kan jo være en ide å få dem med på laget. Men som sagt, han har liten tillit og blir frekk og ekkel å være sammen med. Det er egentlig bare oss kameratene som kommer inn til han. Skulle ønske jeg kunne legges inn sammen med han, sånn at han slapp å være så jævlig mistenksom til alt og alle. 

Anonymkode: 72ec5...fe6

[AnonymBruker]

Her må det offentlige kontaktes, uansett hva han mener om saken. Dette her skal ikke gå på deg og de andre i kollektivet. Dette er ikke dere, vanlige mennesker, rustet for å takle. Han kan få hjelp gjennom terapi å håndtere sin skepsis til hjelpen de tilbyr. Dette er virkelig helt utenfor ditt ansvarsområde 

Anonymkode: 850d2...83e

[Nana]

Høres ut som han har tydelige vrangforestillinger og bør ha hjelp asap. Ring legevakt eller politi og legg frem situasjonen akkurat som den er. Helst politi fordi de er pålagt å kontakte Helse i sånne situasjoner mens legevakten gjerne tar litt lettere på det og heller ikke har samme myndighet som politiet. 

Skjønner at du er frustrert og har mye empati for han og derfor helst ønsker å skåne han fra å oppleve traumer ifbm evt innleggelse - men han trenger hjelp NÅ. Sånt går ikke over av seg selv og det hjelper heller ikke å snakke om det. Det er psykisk sykdom. Ubehandlet så er det stor sannsynlighet for at det vil eskalere og eskalere. 
 

Hvis du sidestiller fysisk og psykisk sykdom - hva ville du ha gjort hvis han f.eks brakk beinet eller fikk hjerteproblemer og motsatte seg hjelp? Sannsynligvis ringt 113 umiddelbart uansett hva han sa. Fokuser på hva som er til hans beste på sikt - at det fortsetter sånn eller at han blir innlagt og får hjelp? 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, Nana skrev:

Høres ut som han har tydelige vrangforestillinger og bør ha hjelp asap. Ring legevakt eller politi og legg frem situasjonen akkurat som den er. Helst politi fordi de er pålagt å kontakte Helse i sånne situasjoner mens legevakten gjerne tar litt lettere på det og heller ikke har samme myndighet som politiet. 

Skjønner at du er frustrert og har mye empati for han og derfor helst ønsker å skåne han fra å oppleve traumer ifbm evt innleggelse - men han trenger hjelp NÅ. Sånt går ikke over av seg selv og det hjelper heller ikke å snakke om det. Det er psykisk sykdom. Ubehandlet så er det stor sannsynlighet for at det vil eskalere og eskalere. 
 

Hvis du sidestiller fysisk og psykisk sykdom - hva ville du ha gjort hvis han f.eks brakk beinet eller fikk hjerteproblemer og motsatte seg hjelp? Sannsynligvis ringt 113 umiddelbart uansett hva han sa. Fokuser på hva som er til hans beste på sikt - at det fortsetter sånn eller at han blir innlagt og får hjelp? 

Jeg skal love deg at det kommer til bli et helvete hvis vi gjør dette, men jeg vet at du har rett. Jeg aner ikke hva han kan finne på når politiet kommer, men jeg vet at han aldri kommer til å gi seg uten en kamp. Jeg er så redd for å gjøre det vondt verre for han, og at han skal miste tilliten sin til meg for han kommer til å føle seg så dolket i ryggen. Jeg er også redd for at politiet skal komme og det blir et helvete, og så er han ute fra psykiatrien i morgen kveld fordi han ikke ønsker å være der og de ikke har mulighet til å holde han. Da er jo alt forgjeves og han har enda en traumatisk hendelse på lista. Han blir skikkelig redd og sint. Det er en vanvittig vanskelig situasjon, og det begynner å gå å helsa løs for meg også. 

Anonymkode: 72ec5...fe6

[AnonymBruker]

Går det an at ambulansen gir han beroligende/sløvende middel sånn at han ikke blir så oppskaket og ikke klarer å gjøre så mye motstand? Går det an å be om det? Og kan det evt tvangsgis av dem? 

Anonymkode: 72ec5...fe6

[AnonymBruker]

Om du ikke vil at han skal ha mistillit til deg, kanskje f.eks huseier kan gjøre det, dersom dere leier? Dere burde i hvert fall få noen fler involvert så ikke alt ansvaret ligger bare på deg, men at du heller kan være en venn. 

Anonymkode: 1fbd6...2fa

[Nana]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal love deg at det kommer til bli et helvete hvis vi gjør dette, men jeg vet at du har rett. Jeg aner ikke hva han kan finne på når politiet kommer, men jeg vet at han aldri kommer til å gi seg uten en kamp. Jeg er så redd for å gjøre det vondt verre for han, og at han skal miste tilliten sin til meg for han kommer til å føle seg så dolket i ryggen. Jeg er også redd for at politiet skal komme og det blir et helvete, og så er han ute fra psykiatrien i morgen kveld fordi han ikke ønsker å være der og de ikke har mulighet til å holde han. Da er jo alt forgjeves og han har enda en traumatisk hendelse på lista. Han blir skikkelig redd og sint. Det er en vanvittig vanskelig situasjon, og det begynner å gå å helsa løs for meg også. 

Anonymkode: 72ec5...fe6

Det du sier kan selvfølgelig skje, men jeg vil anta at han ikke slipper ut igjen når han har en så voldsom oppførsel og vrangforestillinger. Virker som du har blitt sugd inn i hans tankegang og vil beskytte han ved ikke å tilkalle hjelp - fordi han selv ikke vil.

Etter min mening er det totalt feilslått «beskyttelse» - det vil jo ikke hjelpe han at ting fortsetter som de er. Når dere i kollektivet må bruke makt for å kontrollere ham så har det - og han - gått altfor langt for lenge siden. 

Men selvfølgelig, du har flere valg. Ringe etter hjelp, fortsette å leve med at han er sånn med alt det innebærer eller å flytte ut. 

Han er på ingen måte ditt ansvar selv om du føler det sånn, så du kan fjerne deg fra hele situasjonen, beskytte deg selv og flytte ut. Hvis du ikke tilkaller helsevesenet og fortsetter å bo med han så må du bare godta at livet er sånn som nå.

Du ser jo selv at det beste for alle parter er å koble inn helsevesenet. Traumene kan komme av at han har slått seg vrang tidligere og at det har blitt brukt tvang - av og til er det dessverre nødvendig for pasientens eget beste.

Selv ville jeg ha kontaktet politiet fordi da hadde jeg gjort alt jeg kunne gjøre. Hvis han mot formodning slapp ut igjen et par dager etterpå så ville jeg faktisk ha flyttet ut for å beskytte meg selv. Kanskje det virker kynisk for deg, men skal ditt liv bli ødelagt pga en kompis i et kollektiv?
 

Hvis du søker på medavhengig eller co-dependant, kjenner du deg igjen i noe av det som står der? Det virker som du har overtatt litt av hans tankegang og tenker og handler deretter. Men han er syk. Ikke frisk. 

[AnonymBruker]

Dere kan jo si fra til ham når han er rolig at dere vil han skal søke hjelp selv. Hvis han ikke gjør det, så kommer dere til å ringe neste gang han utagerer,  da MÅ han få hjelp. Dere vil hjelpe og støtte ham igjennom, men dere kan ikke sitte å se på at han har slike episoder uten å ringe profesjonelle hjelpere.

Da er han forberedt hvis det ringes, det vil ikke være noe "bskholdsangrep".

Anonymkode: f5bcc...ee9

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan jo si fra til ham når han er rolig at dere vil han skal søke hjelp selv. Hvis han ikke gjør det, så kommer dere til å ringe neste gang han utagerer,  da MÅ han få hjelp. Dere vil hjelpe og støtte ham igjennom, men dere kan ikke sitte å se på at han har slike episoder uten å ringe profesjonelle hjelpere.

Da er han forberedt hvis det ringes, det vil ikke være noe "bskholdsangrep".

Anonymkode: f5bcc...ee9

Støtter dette! Har en sønn med alvorlige psykiske problemer. Har flere ganger måttet fått han innlagt pga vrangforestillinger og psykose. Har mange ganger sagt at jeg må kontakte helsevesenet dersom det ikke blir bedre /neste gang dette skjer. Forklarer han at det er fordi at det har gått for langt, at det ikke går lenger, og at jeg ikke vil at han skal bli værre. Da vet han at jeg vil hans beste selv om han selvsagt ikke er enig. 

Anonymkode: 0646c...b67

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan jo si fra til ham når han er rolig at dere vil han skal søke hjelp selv. Hvis han ikke gjør det, så kommer dere til å ringe neste gang han utagerer,  da MÅ han få hjelp. Dere vil hjelpe og støtte ham igjennom, men dere kan ikke sitte å se på at han har slike episoder uten å ringe profesjonelle hjelpere.

Da er han forberedt hvis det ringes, det vil ikke være noe "bskholdsangrep".

Anonymkode: f5bcc...ee9

Jeg støtter også dette. Han skjønner sikkert at han ikke kan holde på sånn selv om han ikke kan noe for det. Bedre at dere er ærlige men forståelsefulle også, og støttende. Viker jo ikke som at han har så mange i livet sitt så da er det fint at noen faktisk ønsker hans beste, men samtidig ikke svikter ved å gå bak ryggens hans. 

Anonymkode: 1fbd6...2fa

[Aureka]

Dere som foreslår politi, på hvilket grunnlag skal politiet komme?  De kan jo ikke komme fordi en person var utagerende eller hadde vrangforestillinger på mandag. Da er det jo absolutt ingenting politiet har lov eller rett til å gjøre. 

Det skal mye til for at noen skal legges inn på akutt tvang. Man må enten være suicidal eller være i psykose eller på en eller annen måte være til fare for seg selv.  Og det er det en lege som avgjør, eller faktisk minst to leger. Det virker ikke som om vennen på noe som helst måte er villig til å legge seg inn selv. At vedkommende trenger hjelp er jo helt tydelig. Dere burde begynne å undersøke nå hva som kan gjøres. Kontakt kommunen/bydelen. Du kan også ringe legevakten på dag og kveld, da har de en psykiatrisk legevakt tilgjengelig. Her er det mulig å få råd og de kan trolig henvise dere videre til riktig instans. Er det akutt, ja så ringer du også de. Og dere kan selvfølgelig også ringe politiet ved utagering. Men det er aldri politiet som avgjør om en person skal legges inn i psykiatrien. 

Dere har jo forsøkt å snakke med han, men han klarer ikke å selv se nytten av helsevesenet. Kanskje det kan hjelpe å si at dere blir redde når han utagerer og at det er mer enn hva dere kan klare, og at dere må kontakte hjelp når det skjer. 

Er vennen deres i jobb, utdanning? Har han noe historie med rus, eller er han ruspåvirket når dette skjer?

Mulig du har sett denne? 

https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-rogaland/dokument-fmro/helse-og-sosial/brosjyrar-og-rettleiarar/uten-samtykke.pdf

 

Endret 7. juli 2020 av Aureka

[AnonymBruker]

1 time siden, Nana skrev:

Det du sier kan selvfølgelig skje, men jeg vil anta at han ikke slipper ut igjen når han har en så voldsom oppførsel og vrangforestillinger. Virker som du har blitt sugd inn i hans tankegang og vil beskytte han ved ikke å tilkalle hjelp - fordi han selv ikke vil.

Etter min mening er det totalt feilslått «beskyttelse» - det vil jo ikke hjelpe han at ting fortsetter som de er. Når dere i kollektivet må bruke makt for å kontrollere ham så har det - og han - gått altfor langt for lenge siden. 

Men selvfølgelig, du har flere valg. Ringe etter hjelp, fortsette å leve med at han er sånn med alt det innebærer eller å flytte ut. 

Han er på ingen måte ditt ansvar selv om du føler det sånn, så du kan fjerne deg fra hele situasjonen, beskytte deg selv og flytte ut. Hvis du ikke tilkaller helsevesenet og fortsetter å bo med han så må du bare godta at livet er sånn som nå.

Du ser jo selv at det beste for alle parter er å koble inn helsevesenet. Traumene kan komme av at han har slått seg vrang tidligere og at det har blitt brukt tvang - av og til er det dessverre nødvendig for pasientens eget beste.

Selv ville jeg ha kontaktet politiet fordi da hadde jeg gjort alt jeg kunne gjøre. Hvis han mot formodning slapp ut igjen et par dager etterpå så ville jeg faktisk ha flyttet ut for å beskytte meg selv. Kanskje det virker kynisk for deg, men skal ditt liv bli ødelagt pga en kompis i et kollektiv?
 

Hvis du søker på medavhengig eller co-dependant, kjenner du deg igjen i noe av det som står der? Det virker som du har overtatt litt av hans tankegang og tenker og handler deretter. Men han er syk. Ikke frisk. 

Jeg vet ikke, hadde jeg visst at han faktisk hadde fått hjelp til å bli bedre om jeg sa ifra så hadde jeg gjort det på flekken, men jeg er redd for at han nok en gang bare skal falle mellom to stoler, og ende opp med å ha blitt traumatisert enda en gang. Ja, traumene kommer nok delvis fra at han har blitt tvunget, og det er blant annet derfor det føles forjævlig å holde han fast. Vi kan ikke ha det sånn som vi har det nå, nei. Noe må skje, men spørsmålet er bare hvor, hvordan og hvem skal vi kontakte. Innleggelse kommer til å kreve politi, garantert. 

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere kan jo si fra til ham når han er rolig at dere vil han skal søke hjelp selv. Hvis han ikke gjør det, så kommer dere til å ringe neste gang han utagerer,  da MÅ han få hjelp. Dere vil hjelpe og støtte ham igjennom, men dere kan ikke sitte å se på at han har slike episoder uten å ringe profesjonelle hjelpere.

Da er han forberedt hvis det ringes, det vil ikke være noe "bskholdsangrep".

Anonymkode: f5bcc...ee9

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Støtter dette! Har en sønn med alvorlige psykiske problemer. Har flere ganger måttet fått han innlagt pga vrangforestillinger og psykose. Har mange ganger sagt at jeg må kontakte helsevesenet dersom det ikke blir bedre /neste gang dette skjer. Forklarer han at det er fordi at det har gått for langt, at det ikke går lenger, og at jeg ikke vil at han skal bli værre. Da vet han at jeg vil hans beste selv om han selvsagt ikke er enig. 

Anonymkode: 0646c...b67

25 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg støtter også dette. Han skjønner sikkert at han ikke kan holde på sånn selv om han ikke kan noe for det. Bedre at dere er ærlige men forståelsefulle også, og støttende. Viker jo ikke som at han har så mange i livet sitt så da er det fint at noen faktisk ønsker hans beste, men samtidig ikke svikter ved å gå bak ryggens hans. 

Anonymkode: 1fbd6...2fa

Jeg har snakket masse med han og prøvd å påvirke han til å ta hjelp. Han har sagt at han aldri i verden skal på noe instutisjon eller lignende. Men jeg skal ta en ny prat med han og forklare at jeg kommer til å gjøre noe hvis dette fortsetter og at det er fordi jeg er glad i han og vil hans beste. Spørsmålet blir igjen, hvem, hva og hvordan. Jeg ønsker å finne den beste løsningen for han.

13 minutter siden, Aureka skrev:

Dere som foreslår politi, på hvilket grunnlag skal politiet komme?  De kan jo ikke komme fordi en person var utagerende eller hadde vrangforestillinger på mandag. Da er det jo absolutt ingenting politiet har lov eller rett til å gjøre. 

Det skal mye til for at noen skal legges inn på akutt tvang. Man må enten være suicidal eller være i psykose eller på en eller annen måte være til fare for seg selv.  Og det er det en lege som avgjør, eller faktisk minst to leger. Det virker ikke som om vennen på noe som helst måte er villig til å legge seg inn selv. At vedkommende trenger hjelp er jo helt tydelig. Dere burde begynne å undersøke nå hva som kan gjøres. Kontakt kommunen/bydelen. Du kan også ringe legevakten på dag og kveld, da har de en psykiatrisk legevakt tilgjengelig. Her er det mulig å få råd og de kan trolig henvise dere videre til riktig instans. Er det akutt, ja så ringer du også de. Og dere kan selvfølgelig også ringe politiet ved utagering. Men det er aldri politiet som avgjør om en person skal legges inn i psykiatrien. 

Dere har jo forsøkt å snakke med han, men han klarer ikke å selv se nytten av helsevesenet. Kanskje det kan hjelpe å si at dere blir redde når han utagerer og at det er mer enn hva dere kan klare. 
Bruker vennen din noen form for rus?

Jeg kommer sikkert til å ta meg en ringerunde i dag. Om ambulansen skal komme hit må de ha med politiet uansett for han kommer til å motsette seg, og sikkert også rømme, og det kommer jeg til å varsle om. 

Det er nettopp det som er frykten min. Hvis han blir vurdert til å ikke være syk nok for tvangsinnleggelse, så kommer han ut igjen og har enda mindre lyst på hjelp. Han kommer aldri til å gå inn frivillig. Han er livredd og takler såvidt ordinære legebesøk til fastlegen. 

Han bruker rus ja, men bare hasj tror jeg. 

Anonymkode: 72ec5...fe6

[Nana]

14 minutter siden, Aureka skrev:

Dere som foreslår politi, på hvilket grunnlag skal politiet komme?  De kan jo ikke komme fordi en person var utagerende eller hadde vrangforestillinger på mandag. Da er det jo absolutt ingenting politiet har lov eller rett til å gjøre. 

Det skal mye til for at noen skal legges inn på akutt tvang. Man må enten være suicidal eller være i psykose eller på en eller annen måte være til fare for seg selv.  Og det er det en lege som avgjør, eller faktisk minst to leger. Det virker ikke som om vennen på noe som helst måte er villig til å legge seg inn selv. At vedkommende trenger hjelp er jo helt tydelig. Dere burde begynne å undersøke nå hva som kan gjøres. Kontakt kommunen/bydelen. Du kan også ringe legevakten på dag og kveld, da har de en psykiatrisk legevakt tilgjengelig. Her er det mulig å få råd og de kan trolig henvise dere videre til riktig instans. Er det akutt, ja så ringer du også de. Og dere kan selvfølgelig også ringe politiet ved utagering. Men det er aldri politiet som avgjør om en person skal legges inn i psykiatrien. 

Dere har jo forsøkt å snakke med han, men han klarer ikke å selv se nytten av helsevesenet. Kanskje det kan hjelpe å si at dere blir redde når han utagerer og at det er mer enn hva dere kan klare, og at dere må kontakte hjelp når det skjer. 

Er vennen deres i jobb, utdanning? Har han noe historie med rus, eller er han ruspåvirket når dette skjer?

Mulig du har sett denne? 

https://www.fylkesmannen.no/globalassets/fm-rogaland/dokument-fmro/helse-og-sosial/brosjyrar-og-rettleiarar/uten-samtykke.pdf

 

Jeg foreslo politi på bakgrunn av at jeg en gang hadde en nabo som var utagerende og hadde tydelige vrangforestillinger. Ambulanse ville ikke hente han alene fordi han satte seg til motverge, så det var alltid politiet som kom først, roet han ned og snakket med han - samtidig som de hadde myndighet til å få han inni ambulansen selv om han ikke ville

Han var innlagt på psykiatrisk i flere omganger (umulig ikke å få med seg fordi han lagde så mye bråk utenfor og skrek at han ikke ville bli innlagt igjen). Politiet brukte laaaaang tid, var høflige, brukte fornavn når de snakket med han og prøvde å forklare han at det var til hans eget beste. Dette foregikk ute, rett under vinduet mitt, så jeg hørte alt. Kunne våkne om natten av et vanvittig bråk og så kom politi og ambulanse etter en stund. 

Han var borte kanskje i 3-4 uker om gangen, kom hjem ship shape, så bra ut og oppførte seg helt normalt, men så skled det ut igjen. 

Ja, det skal mye til for å bli tvangsinnlagt, du må være til fare for deg selv eller andre. Og det høres det vitterlig ut som at kompisen i kollektivet er, når de fysisk må holde han fast fordi han utagerer

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke, hadde jeg visst at han faktisk hadde fått hjelp til å bli bedre om jeg sa ifra så hadde jeg gjort det på flekken, men jeg er redd for at han nok en gang bare skal falle mellom to stoler, og ende opp med å ha blitt traumatisert enda en gang. Ja, traumene kommer nok delvis fra at han har blitt tvunget, og det er blant annet derfor det føles forjævlig å holde han fast. Vi kan ikke ha det sånn som vi har det nå, nei. Noe må skje, men spørsmålet er bare hvor, hvordan og hvem skal vi kontakte. Innleggelse kommer til å kreve politi, garantert. 

Jeg har snakket masse med han og prøvd å påvirke han til å ta hjelp. Han har sagt at han aldri i verden skal på noe instutisjon eller lignende. Men jeg skal ta en ny prat med han og forklare at jeg kommer til å gjøre noe hvis dette fortsetter og at det er fordi jeg er glad i han og vil hans beste. Spørsmålet blir igjen, hvem, hva og hvordan. Jeg ønsker å finne den beste løsningen for han.

Jeg kommer sikkert til å ta meg en ringerunde i dag. Om ambulansen skal komme hit må de ha med politiet uansett for han kommer til å motsette seg, og sikkert også rømme, og det kommer jeg til å varsle om. 

Det er nettopp det som er frykten min. Hvis han blir vurdert til å ikke være syk nok for tvangsinnleggelse, så kommer han ut igjen og har enda mindre lyst på hjelp. Han kommer aldri til å gå inn frivillig. Han er livredd og takler såvidt ordinære legebesøk til fastlegen. 

Han bruker rus ja, men bare hasj tror jeg. 

Anonymkode: 72ec5...fe6

Hvis du vil så kan du jo kanskje bli med han sånn at det blir litt mindre traumatiserende å bli henta av masse folk som tar han med tvang? Skjønner at det sikkert blir tvang uansett men det er kanskje trygt å ha deg der uansett, om du ønsker det da. 

Anonymkode: 1fbd6...2fa

[Aureka]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet ikke, hadde jeg visst at han faktisk hadde fått hjelp til å bli bedre om jeg sa ifra så hadde jeg gjort det på flekken, men jeg er redd for at han nok en gang bare skal falle mellom to stoler, og ende opp med å ha blitt traumatisert enda en gang. Ja, traumene kommer nok delvis fra at han har blitt tvunget, og det er blant annet derfor det føles forjævlig å holde han fast. Vi kan ikke ha det sånn som vi har det nå, nei. Noe må skje, men spørsmålet er bare hvor, hvordan og hvem skal vi kontakte. Innleggelse kommer til å kreve politi, garantert. 

Jeg har snakket masse med han og prøvd å påvirke han til å ta hjelp. Han har sagt at han aldri i verden skal på noe instutisjon eller lignende. Men jeg skal ta en ny prat med han og forklare at jeg kommer til å gjøre noe hvis dette fortsetter og at det er fordi jeg er glad i han og vil hans beste. Spørsmålet blir igjen, hvem, hva og hvordan. Jeg ønsker å finne den beste løsningen for han.

Jeg kommer sikkert til å ta meg en ringerunde i dag. Om ambulansen skal komme hit må de ha med politiet uansett for han kommer til å motsette seg, og sikkert også rømme, og det kommer jeg til å varsle om. 

Det er nettopp det som er frykten min. Hvis han blir vurdert til å ikke være syk nok for tvangsinnleggelse, så kommer han ut igjen og har enda mindre lyst på hjelp. Han kommer aldri til å gå inn frivillig. Han er livredd og takler såvidt ordinære legebesøk til fastlegen. 

Han bruker rus ja, men bare hasj tror jeg. 

Anonymkode: 72ec5...fe6

Du høres ut som en god venn som er oppriktig glad i kompisen din og ønsker han det aller beste, ikke så lett å vite hva som er den beste framgangsmåten og skjønner frykten din for at alt kan bli verre.

Hvis han går med på frivillige samtaler er DPS en mulighet. Du har sikkert fått litt mer informasjon etter ringerunde i dag. Det kan kanskje være lurt å få vennen din med på frivillige tiltak først, siden han er så redd for å bli innlagt og tydeligvis har vonde erfaringer med det fra før. Ved frivillige samtaler kan medisinering være en mulighet som kan hjelpe han over kneika og roe mistenksomhet og tankestyr. En mulighet er at du er med på de første samtalene, og at de ikke trenger å vare så lenge. Mulig dere også kan få hjemmebesøk. Du har sikkert prøvd det meste, så vet ikke om dette var til hjelp. 

Endret 7. juli 2020 av Aureka

[AnonymBruker]

Har dere psykisk ambulanse i kommunen du bor i? Ta kontakt med disse og spør hva dere skal gjøre og hva som er rette instans å ringe når slikt skjer. 

Anonymkode: 3d35d...9f9

[Aureka]

10 timer siden, Nana skrev:

Jeg foreslo politi på bakgrunn av at jeg en gang hadde en nabo som var utagerende og hadde tydelige vrangforestillinger. Ambulanse ville ikke hente han alene fordi han satte seg til motverge, så det var alltid politiet som kom først, roet han ned og snakket med han - samtidig som de hadde myndighet til å få han inni ambulansen selv om han ikke ville

Han var innlagt på psykiatrisk i flere omganger (umulig ikke å få med seg fordi han lagde så mye bråk utenfor og skrek at han ikke ville bli innlagt igjen). Politiet brukte laaaaang tid, var høflige, brukte fornavn når de snakket med han og prøvde å forklare han at det var til hans eget beste. Dette foregikk ute, rett under vinduet mitt, så jeg hørte alt. Kunne våkne om natten av et vanvittig bråk og så kom politi og ambulanse etter en stund. 

Han var borte kanskje i 3-4 uker om gangen, kom hjem ship shape, så bra ut og oppførte seg helt normalt, men så skled det ut igjen. 

Ja, det skal mye til for å bli tvangsinnlagt, du må være til fare for deg selv eller andre. Og det høres det vitterlig ut som at kompisen i kollektivet er, når de fysisk må holde han fast fordi han utagerer

Det er nok enklere å få en person innlagt på tvang dersom vedkommende har en kjent psykisk lidelse og har vært under behandling for denne tidligere. Hovedregel er at mindre inngripende tiltak skal forsøkes før det blir iverksatt tvang. Så kommer akutt paragrafene med til fare for seg selv og akutt psykose osv, da kan det iverksettes tvang dersom lege(to stk uavhengig av hverandre) kommer frem til samme beslutning. Politiet bistår legevakten og psykiatrien på oppdrag, er det akutt situasjon og politiet blir tilkalt så fremstilles vedkommende for legevakt. Det var derfor jeg påpekte at dersom politiet skal ringes før legevakt osv, så må det være en akuttsituasjon der og da. Er situasjonen rolig, men bekymringsfull, så er det legevakten. De kan videre beordre politi som bistand.