PokemonGone Skrevet 6. juli 2020 #1 Skrevet 6. juli 2020 Jeg har en bestevenn og har kjent ham i 11 år. Han er naboen min, så forholdet vårt har ikke endret seg, men hva med de bestevennene dine? Er forholdet ditt fremdeles som før? Hvorfor?
Hr11 Skrevet 6. juli 2020 #2 Skrevet 6. juli 2020 Tidlig tjueårene M. Har ei venninne og er fornøyd med det. Mye bedre med ei venninne enn gutte-venn. 1
Gjest theTitanic Skrevet 6. juli 2020 #3 Skrevet 6. juli 2020 Har tre bestevenner. Kjent i 24, 19 og 15 år.
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #4 Skrevet 7. juli 2020 4 stk. Kjent 2 av de i 26 år, ei i 16 år og ei i 10 år ☺️ Anonymkode: 86663...19e
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #5 Skrevet 7. juli 2020 Jeg er 18, jeg har ei bestevenninne som jeg har kjent i to år, før dette hadde jeg en i 10 år, men så startet jeg på vgs og flyttet fra henne. Jeg synes dette med bestevenner er litt rart fordi jeg har utrolig mange veldig gode venner! Men hun som jeg kaller bestevennen min er nok hun som jeg forteller absolutt alt til Anonymkode: 9c226...ae4
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #6 Skrevet 7. juli 2020 Har bare en bestevenn, det er meg selv. Det er viktig det, å like deg selv. Trives i eget selskap, for når alt o lovet går deg imot så har du hvertfall deg selv 🙂 Slutt å tenk på hva andre er, om noen er bekjent eller venn. Hvorfor må man definere det? Når du velger å definere så stiller du jo krav til denne relasjonen, da blir ting fort litt verre. Mennesker som trenger masse støtte og support, kan fort bli slitsomt og masete. Så jeg ser på alle mennesker som bekjente man kan slå av en prat med, eller finne på noe sammen med. Uten at man må definere noe. Anonymkode: 80b79...ebe 4
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #7 Skrevet 7. juli 2020 En bestevenn og det er min mann. Kjent han i 25 år. Anonymkode: e82e4...8af 1
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #8 Skrevet 7. juli 2020 Har aldri hatt noen bestevenn. Anonymkode: e9dcb...d20 1
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #9 Skrevet 7. juli 2020 Jeg er i 40-årene og har ikke hatt en bestevenn siden tenårene. Anonymkode: 9b4ca...786
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #10 Skrevet 7. juli 2020 Jeg har tre bestevenninner (er kvinne selv). De har vært bestevenner i henholdsvis 31, 25 og 15 år. I tillegg har jeg også to nære venner på jobb - de har jeg kjent i 6 og 5 år. Min kjæreste gjennom 8 år er så absolutt også en bestevenn. Har også et par svigerinne som jeg tenker på som bestevenner. Ei nabodame tenker jeg også på som bestevenn. Jeg har ingen bestevenner fra min barndom da jeg har flyttet langt unna der jeg vokset opp, men tenker på mange av dem som venner fortsatt - bare ikke BESTEvenner. Har også en god haug med venner som jeg kan stole på ville vært der (er der) for meg når det er noe! Jeg er veldig takknemlig for alle - særlig mine tre allerbeste bestevenner. Føler meg heldig som har fått så gode venner i voksen alder. Det var ikke gitt at det skulle bli sånn - følte meg ofte ensom og forlatt når jeg var litt yngre. Anonymkode: f1469...3a3 2
Gjest Alkoholist Skrevet 7. juli 2020 #11 Skrevet 7. juli 2020 En bestevenn. Vi har kjent hverandre siden vi var 16,så vi har vært bestevenner i 15 år.
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #12 Skrevet 7. juli 2020 Har en bestevenn, vi har kjent hverandre siden barnehagen, så ca 30 år. Anonymkode: ba2af...ce2
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #13 Skrevet 7. juli 2020 Vet ikke helt hva du vil med dette innlegget ts? Jeg har en bestevenn, han er jeg gift med. Og så har jeg ei jeg kjenner som jeg kanskje kan kalle venn... hadde venner i ungdommen, men ser i voksen alder det kun var overfladisk. Anonymkode: c44e4...407
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #14 Skrevet 7. juli 2020 Jeg har en bestevenninne som jeg har kjent i over 20 år (møttes på vgs), min mann er og min bestevenn (kjent han i 11 år) og ser på min søster også som en bestevenn. Har veldig godt forhold til mine foreldre, og tante og kunne sett på de som bestevenner også😄 Ellers har jeg flere venner jeg ser på som gode, men jeg ser dem ikke nødvendigvis veldig ofte, det kan variere. Familien til mannen min og hans/våres venner bor i utlandet men det er mange der jeg anser som gode venner og jeg føler et nært forhold til, men heller ikke de ser jeg så ofte. Men tonen er alltid veldig god når vi har kontakt. Dette med vennskap har faktisk vært litt vanskelig for meg i voksen alder. Da jeg var yngre hadde jeg mange bestevenninner og fikk lett nye og være venninner. Så av ulike grunner har mange vennskap tatt slutt, det har vært veldig sårt. Men jeg har lært masse av det og føler jeg har blitt en bedre person av det. Jeg setter større pris på meg selv og de gode relasjonene jeg har, i dag enn jeg gjorde før.🙏 Anonymkode: 3830e...44c
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #15 Skrevet 7. juli 2020 Er nok mange her som blir skuffet når de finner ut hvor "Bestevenn" disse personene egentlig er, bare vent til livet går dere imot. Enten alvorlig syk, eller bare det å bli arbeidsledig... Noen vil også ignorere deg om du finner noen millioner i norsk tipping. Så, slapp av. Slutt å kall folk for bestevenn. Anonymkode: 80b79...ebe 1
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #16 Skrevet 7. juli 2020 1 time siden, AnonymBruker skrev: Er nok mange her som blir skuffet når de finner ut hvor "Bestevenn" disse personene egentlig er, bare vent til livet går dere imot. Enten alvorlig syk, eller bare det å bli arbeidsledig... Noen vil også ignorere deg om du finner noen millioner i norsk tipping. Så, slapp av. Slutt å kall folk for bestevenn. Anonymkode: 80b79...ebe Ja jeg har opplevd mye av det der etter jeg ble voksen, men hun ene har stått stødig ved min side i alle år, gjennom alt, hun er et eget kaliber for seg selv. Ellers er det kun familien jeg kunne stole på når det stormet. Jeg er glad jeg har vært gjennom alt dette og blitt en bedre menneske kjenner i slutten av 30-årene. Anonymkode: 3830e...44c 1
GammelKaktus Skrevet 7. juli 2020 #17 Skrevet 7. juli 2020 Jeg har ei bestevenninne som jeg har kjent i over 20 år nå faktisk. Vi mistet litt kontakten i et par år men fant hverandre igjen når vi begge hadde fått barn, er utrolig takknemlig for det. Hun er virkelig en bestevenn, vi stiller opp for hverandre når det kommer til alt. Hun er familie og vi er alltid der for hverandre uansett hva som skjer. Ser en over meg kommenterte at man ikke kan kalle noen en bestevenn før man har røyna vennskapet, det har vi gjort både med alvorlig sykdom og andre store livshendelser, vi er der for hverandre uansett.
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #18 Skrevet 7. juli 2020 Kona (vær bestevenner og sammen i snart 20 år) + svigerbror som nr 2. Har andre barndomsvenner som kaller meg "bestekompis" men ser på bestevenn som noe enda mer ( aka i familie/noen du bor sammen med og aldri blir lei, ikke "bare" nære venner) Anonymkode: 2f2e6...144
SPOCA Skrevet 7. juli 2020 #19 Skrevet 7. juli 2020 (endret) Jeg har 4 jeg regner som mine bestevenninner, i tillegg til at jeg også regner samboer som min bestevenn. Samboer har vært med meg gjennom tykt og tynt og er virkelig en som betyr mye for meg. Foruten samboer har jeg altså fire bestevenninner: Den ene har jeg kjent siden jeg var bitteliten. Vi har vært venner/bestevenner i omtrent 30 år. Vi har vært som søstre og har samme gode forholdet i dag som den gang. Vi er jo vokst opp sammen, og siden jeg kjenner henne fra jeg var bitteliten får man jo en helt spesiell relasjon, hvor jeg kjenner foreldrene hennes, søsken, øvrig familie osv. Hun er jo en naturlig del av meg, som et familiemedlem rett og slett. Hun har vært mitt forlover, jeg er gudmor for barna hennes osv. Vi har stått sammen gjennom et helt liv. Vi har en helt spesiell relasjon som er vanskelig å beskrive egentlig. Hun er vel så nært en søster jeg kan komme. Den andre bestevenninna mi føles ut som jeg har kjent siden jeg var ung, men vi har bare kjent hverandre kun i fire år. Vi møttes gjennom frivillig aktivitet og "klikket" veldig godt. Vi er skremmende like og har mange av de samme tankene om mye. Ei jeg synes det er veldig fint å reise sammen med, men også gjøre andre ting. Det fine med henne er at vi er like introverte begge to, så vi har forstår veldig godt behovet for alenetid og det å kunne trekke seg tilbake. Hun er en av de få jeg virkelig vil være lenge samme med over et lengre tidsrom, rett og slett fordi hun forstår instinktivt mitt behov for å kunne trekke meg tilbake siden hun er sånn selv. En drøm å reise med, for da kan jeg gjøre mine ting uten å føle på dårlig samvittighet. Tror hun føler det ganske likt. Hun er en type jeg synes er veldig intellektuell og smart, så jeg må innrømme at jeg ble litt smigret når jeg forsto at hun ville være min bestevenninne også. (Ikke misforstå, jeg synes alle mine venner er smarte og intellektuelle, men hun her ser jeg på som veldig "høyt der oppe", vanskelig å beskrive, og jeg blir vel litt sånn, øh, "starstruck" av sånt). Min tredje bestevenninne. Vi har vært venner i over 11 år, og har vært på diverse reiser sammen. Vi ble kjent gjennom en aktivitet. Hun er nok litt mer ulik meg i det at hun er mer sosial og "outgoing", men hun er morsom å være sammen med, vi har det fint sammen, og det er fint med en venninne som er litt ulik meg også. Hun er gjerne den som drar meg med på konserter og kino, sånn at jeg ikke forvitrer helt hjemme. Min fjerde bestevenninne traff jeg i en frivillig politisk aktivitet for 16-17 år siden. Vi var begge politisk aktive i samme parti og fant hverandre fordi vi delte mange av de samme meningene og holdningene. Vi var også litt outsidere, så vi traff hverandre godt. Vi treffes ikke veldig ofte, men det er alltid fint å se hverandre igjen når vi treffes. Vi passer godt som venner fordi ingen av oss har et sterkt behov for å være veldig sosiale og treffes ofte, samtidig som vi begge har både mange venner og en stor omgangskrets. Vi har et sånt godt vennskap der vi kan treffe hverandre 1-2 ganger i året, og allikevel være kjempegode venner og føles som det bare er en uke siden vi traff hverandre. Ellers har jeg mange andre venninner, deriblant ei god venninne som jeg har kjent i 20 år gjennom felles treningsaktivitet, eller to studievenninner jeg har kjent i 11 år. Har også andre venner jeg både snapper og chatter med daglig/ukentlig. Til å være både introvert og innadvendt har jeg egentlig ganske venner. Det hjelper nok på at jeg er engasjert og liker å drive med frivillig arbeid. Endret 7. juli 2020 av SPOCA 2
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #20 Skrevet 7. juli 2020 25 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ja jeg har opplevd mye av det der etter jeg ble voksen, men hun ene har stått stødig ved min side i alle år, gjennom alt, hun er et eget kaliber for seg selv. Ellers er det kun familien jeg kunne stole på når det stormet. Jeg er glad jeg har vært gjennom alt dette og blitt en bedre menneske kjenner i slutten av 30-årene. Anonymkode: 3830e...44c Nettopp, er i 40åra selv. Så kan alt om dette nå. Anonymkode: 80b79...ebe
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå