Når det norske helsevesen har gitt en opp...

[AnonymBruker]

Jeg har slitt psykisk siden tidlig i tenårene. En barndom med mange vonde opplevelser. Begynte med anoreksi, så gikk det bra i nesten 13 år, får jeg igjen fikk en knekk.
 

Jeg fullført en god ut utdannelse i disse 13 årene. Det var ikke helt enkle år dette heller, men jeg bet tenna sammen og fokuserte på å fullføre utdanningen.

Da jeg var ferdig, fikk jeg en knekk. Var utbrent både fysisk og psykisk. Jeg var naturligvis observert på steder jeg var innlagt. Observasjonene som ble gjort her, i tillegg til opplysninger om min barndom, gjorde at psykologen, primærkontakter i psykiatrien og legen var enig om at det eneste rette for meg var 

TRYGD!

Jeg protesterte, for det eneste jeg ønsket var jo nettopp dette å fungere i jobb. De ga litt opp, fordi jeg var trassig nok til å gå inn i en 100 % stilling. For meg er dette lettere, enn å gå hjemme uten mål og mening. Nå har jeg jobbet i straks 2 år, og jeg er så glad for at jeg mestrer det.

Likevel, jeg går hele tiden å venter på en smell. En følelse av å fake at jeg nå mestrer livet. Ingen som virkelig kjente til mine innerste tanker og opplevelser har jo tro på meg...

Bør jeg slutte, før det smeller? Føler meg bedre ved å jobbe, men er sliten i perioder - uten at det går utover jobben.

Anonymkode: 4ffb5...736

[AnonymBruker]

Sånn til info så er det ingen i verden som kan gjøre deg frisk. Det er en jobb du må gjøre selv. 

Alle blir slitne av å jobbe. Så lenge du føler deg bedre med å jobbe så er det vel åpenbart hva du bør gjøre. 

Anonymkode: b3986...8b0

[AnonymBruker]

Aner ikke hva som ligger bak anoreksien din, men har selv erfart at det å pushe seg har gjort at jeg har fått til mye. Men satan som det har kosta. Nå skal det mindre og mindre til for å bli utbrent og utmattet. Man kan ikke drive rovdrift på kroppen sin over lang tid uten at det koster, før eller senere.

Anonymkode: 7f59f...d41

[AnonymBruker]

Du høres kjempeflink og ressurssterk ut! Bra at du vil jobbe og Ikke gir etter for trygd. Hvis du føler du balanserer ved stupet kan du be om en sykemelding eller gradert sykemelding, slik at du får kommet deg ovenpå igjen. 
det er du som bestemmer over sitt liv. Men jobben til å friskne til må du gjøre selv. Psykologen er bare en krykke og en veileder. Vær stolt av alt du har fått til, og nedturer eller å gå på en liten smell er normalt. Ta vare på deg selv og ta pauser 

Anonymkode: 4aec2...a76

[AnonymBruker]

Jeg har stor tro på at det hjelper å jobbe. Sitter du hjemme så vil du overanalysere ting og det kan gå verre ut over spiseforstyrrelsene dine. Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Har selv vert syk og er nå ute i jobb, er ikke frisk, men orker ikke sitte hjemme lenger, så jeg jobber selv om det sliter meg ut litt. Føler jeg opplever mer på en uke enn jeg tidligere gjorde på et år ved å kun sitte hjemme. Selv om jeg den gangen trodde det var det beste for meg "å fokusere på helsa" så gav det meg nok mer tvangstanker og sånt enn det gjorde godt. 

Anonymkode: b6ca5...6aa