Oldemor bryr seg ikke om den kommende babyen...er ikke det noe rart?

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg gravidzilla fordi jeg forventer et lite smil når vi forteller at vi skal ha barn? Ts

Anonymkode: 00cd5...327

Etter alt du skriver i denne tråden, så ja. 

Anonymkode: 8c642...08d

[AnonymBruker]

Jeg også tenkte mulig begynnende demens... Eller ihvertfall litt sløvhet pga alderen. 

Anonymkode: 83995...1d8

[AnonymBruker]

14 timer siden, Frøyamor skrev:

Eller kansje hun har sett så mange barn komme til verden hun rett ikke bryr seg så veeeeldig mye du skulle ønske? Jeg gratulerer aldri folk med graviditet, det er ikke akkurat en stor ære eller en kunst. Folk bærer frem barn hver eneste dag. Ikke bryr jeg meg om det hos andre heller, barn og graviditet er egentlig kun gøy og relevant for foreldrene eventuelt søsken...  

Dette! Har sett det flere ganger. Min svigerfamilie er stor, og når svigermor skulle bli bestemor OG oldemor igjen, sa hun bare, jaja. Men vi som kjenner henne, vet at hun bryr seg, men det er ikke overveldende lenger. Slik er tanter og onkler også i familien. 

 

Anonymkode: 9781f...418

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jeg gravidzilla fordi jeg forventer et lite smil når vi forteller at vi skal ha barn? Ts

Anonymkode: 00cd5...327

Tja, hvis dette er første gangen i ditt liv du har opplevd at folk ikke reagerer akkurat slik du har forventet og ønsket så blir jeg litt i stuss. Hvorfor bryr du deg så veldig om dette? Slike ting opplever det fleste hver eneste dag. La det gå.Ikke gruble over dette.  Verden snurrer ikke rundt din akse. 

Anonymkode: 79206...078

[AnonymBruker]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 
Men et lite smil eller litt positiv utstråling hadde vært fint. Så lenge hun er frisk (noe hun er) så synes jeg det skal gå an å glede seg bittelitt på andres vegne. Ihvertfall late som. Ts 

Anonymkode: 00cd5...327

Her er det faktisk du som ikke forstår, selv om mange her i tråden prøver å forklare deg fakta.

Jeg kom med ett eksempel tidligere i tråden, jeg skal komme med et annet nå.

For to år siden oppsøkte jeg en eldre dame på bursdagen min.
Jeg hadde med kake, fortalte at jeg hadde bursdag den dagen, og viste henne hva hennes sønn hadde kjøpt til meg fra henne på dagen.
Vi hadde en hyggelig time sammen der vi spiste kake, snakket og koste oss, men ikke en gang i løpet av den timen jeg var der sa hun "gratulerer med dagen".
Tre timer senere ringte hun meg.
Da hadde hun fått fordøyd informasjonen jeg kom med, funnet ut at jeg hadde bursdag, og at hun ikke hadde gratulert meg med dagen.  Stakkars, hun var så flau!

Mange eldre behøver tid til å prosessere informasjon.  Det er snakk om aldersforandringer i hjernen.  Forandringene kan skyldes sykdom, personlighet, eller rett og slett alder, men alle får dem, også du.
For alt du vet kan hun ha begynt å gråte av glede noen timer etter at dere dro, og det endelig gikk opp for henne at hun skulle bli oldemor igjen.  Eller hun kan ha glemt det.  Eller det er for abstrakt for henne akkurat nå, og at det ikke blir virkelig for henne før barnet faktisk er født.

Men uansett, den som fremstår som usympatisk her er faktisk deg, som ikke vil ta inn over deg at dette ikke er hennes normale reaksjon (hadde det vært det hadde ikke samboeren din blitt skuffet og lei seg), og at den unormale reaksjonen til henne å være enten kan skyldes alder eller sykdom.
Når du begynner å true med at hun ikke skal få møte oldebarn, at hun ikke kommer til å få besøk av dere hvis hun ikke skjerper seg osv, fremstiller du deg ikke som en kunnskapsrik og empatisk person.

 

Anonymkode: 1489b...96a

[Gjest Anonymus Notarius]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det kan også være at det ikke var rett nedadgående, at det hadde føltes anderledes om du var hennes barnebarn. Jeg syns feks det var mye mer stas å bli tante når det var min søster som fikk barn. Da mannen min sin brors kone fikk barn, føltes det ikke like nært. Selv om vi var jo tante og onkel til det barnet også. Men det var ingen i slekten som var gravid med barnet liksom.. Høres kanskje rart ut, men det var ikke likt. Akkurat som det å bli mormor regnes som «større» enn å bli farmor.

Anonymkode: 72b2f...0f8

Eh... TS' mann er da denne kvinnens barnebarn. Ellers hadde hun jo ikke blitt oldemor. Man er like mye tante, onkel, besteforeldre, oldeforeldre osv. uansett om man er i slekt med mannen eller kvinnen som får barn. At du ikke syntes det var like "nært" at din bror fikk barn høres jo helt merkelig ut (forutsatt av at du hadde et normalt forhold til begge dine søsken). 

[Gjest Anonymus Notarius]

Når det gjelder denne kvinnen tipper jeg det handler om at hun er gammel, og da hun var ung, var det ikke vanlig å gjøre noen stor greie utav det å være gravid, fordi man visste at det kunne gå galt. Som gammel har man også opplevd at en haug med unger kommer til verden, og på et tidspunkt slutter det nok å være spesielt spennende. Jeg er tante til seks, må innrømme at dersom den sjuende annonseres på vei, vil jeg kanskje ikke stå på hue av overraskelse og lykke. Ikke fordi jeg har noe imot flere unger i familien, men det er liksom ikke noen verdensnyhet lenger. Blir glad i og interessert i ungene når de kommer, men bryr meg lite når de er på vei.

[AnonymBruker]

Synes det er fint med den eldre garde som er litt mer avslappet til gravididet enn dagens selvsentrerte unge som forventer masse interesse, begeistring, baby shower og Gud vet hva. 

Anonymkode: 8c642...08d

[Gjest Anonymus Notarius]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det snakkes ofte om «Bridezillas», men jeg synes mange gravide nesten er verre. Selvfølgelig er det stort for de det gjelder, men jeg forstår ikke dette med at omgivelsene nesten skal stoppe opp i 9 måneder og vente i åndeløs spenning. Og så når ungen er født klages det over at man ikke får fred... det må jammen ikke være lett å være «pårørende» til en gravid, det blir jo nesten feil uansett hva man gjør.

Jeg er selv høygravid, bare for å ha sagt det. 

Anonymkode: 75f3e...2b3

Haha, godt poeng! Mange som aldri blir fornøyde.

[AnonymBruker]

Prøv å ikkje ta deg nær av dette, ts. Som fleire nevner, så kan det rett og slett vere ei generasjonsgreie. Da eg fortalte besteforeldrene at eg var gravid, fekk eg ein heller lunken reaksjon. Eg venta til etter ordinær ultralyd, sidan eg veit dei har eit gammaldags syn på enkelte ting. Kommentaren eg fekk var "Åja, da er det vel for tidlig å gratulere". Null interesse for å sjå ultralydbilde. (Eg vart lei meg, men tenkte at dei kanskje såg det som eit tegn på ulykke?)

Bestemor fortalte ikkje andre enn bestefar om sine graviditetar  før like fød fødsel. Da hadde det vore synleg leeenge. 

Babyshover villle vore uhøyrt i slekta her! (Eg er ganske pessimistisk av natur og ville heller ikkje følt meg komfortabel med dette)

Ts, når begynte oldemor å strikke til første barnet? Før eller etter fødsel? 

Anonymkode: edaf9...2f6

[AnonymBruker]

Må legge til at mine besteforeldre er litt sære da. Dei syntes det var rart at eg i det heile tatt planla å kjøpe inn noko som helst av babyutstyr før fødsel. "Men vil du ikkje vente til du ser om det går bra" 

Anonymkode: edaf9...2f6

[AnonymBruker]

Må ærlig innrømme at jeg syntes barn og graviditet er kjedelige nyheter, men jeg er jo ikke oldemor da. Er gravid selv og det er jo fint for oss foreldrene men forventer ikke at andre skal syntes det er så stort. Andres barn er jo kjedelige og slitsomme🙄

Anonymkode: a26e9...b2d

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Andres barn er jo kjedelige og slitsomme🙄

👍🏻

Anonymkode: 6d5bb...242

[AnonymBruker]

Mine besteforeldre har 4 oldebarn og jeg tror ikke de noensinne har sagt noe annet enn "ja da blir det forandringer". Gratulasjon har kommet etter fødsel, med stigende interesse når den gravide er høygravid. 

Anonymkode: 1fa20...180

[Kaffefrøken]

15 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er litt uenig med deg. 

Min erfaring er at følelsene er der, men at evnen til å uttrykke dem forsvinner gradvis.

Men ellers er jeg enig  det kan være alderen eller mental helsetilstand som gjør at hun ikke viser den gleden som ble forventet. 

Anonymkode: 1489b...96a

 

Du har din fulle rett til å være uenig med meg, men jeg er nysgjerrig på hvorfor du tenker som du gjør. Kanskje vi snakker om forskjellig type følelser, og det er derfor du er uenig med meg? 

Som gammel kan man fortsatt føle følelser som glede, sorg, sinne - men ha vanskeligheter med å uttrykke det, det er helt enig i, men følelser som er knyttet til bestemte mennesker forandre seg i takt med at hjernen forandrer seg. Denne eldre kvinnens barnebarn er et relativt nytt minne i hennes liv. Hun har måtte forholdt seg til mange mennesker før dette barnebarnet ble født, og følelser knyttes opp mot et minne av folk.

Da dette barnebarnet er av nyere minne for henne, vil det si det er enklere for henne å glemme barnebarnet. Altså, hennes gode kjærlige følelser for barnebarnet er knyttet til et minne som nå har forsvunnet. Derfor kan hun ikke føle følelsen av å bry seg om henne, som hun engang gjorde. Det var mitt poeng, og siden hun ikke bryr seg lenger vil det ikke være naturlig for henne å "bry seg" om et eventuelt oldebarn. 

[AnonymBruker]

Besteforeldrene mine er også sånn. «Det var da på tide» fikk jeg høre. Men jeg kjenner de, og vet at de har ønsket seg oldebarn lenge. Jeg ble ikke overrasket over deres reaksjon, jeg vet at bestemor bekymrer seg mye og ikke vil glede seg for tidlig. De er også av den generasjonen som ikke viser så mye følelser. Jeg skulle ønske de kunne vise litt mer glede over det, men det er bare slik de er. Og jeg er uendelig glade i de uansett  

Anonymkode: 93cac...e34

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er heller ikke sånn at når man blir gravid så er det greit å være ego. 

Anonymkode: 58ed1...720

Man er ikke ego av å kreve så lite som det jeg gjør. 
sorry men jeg er ikke vant med at folk er så kalde. Ikke alle kan bry seg om alt, og om noen forteller meg en nyhet i glede og jeg ikke bryr meg, så er jeg ikke så ego at jeg setter meg selv først og dermed viser tydelig at jeg ikke bryr meg. Jeg prøver å virke interessert uten at det virker påtatt. For den andres del. Og jeg synes det er veldig veldig sært så skal være så kald når ditt eget kjøtt og blod kommer og skal fortelle noe som betyr hele verden for han/hun. Da later man som, hvis ikke bryr man seg ikke nok om andre. Enkelt og greit. 
Jeg har besteforeldre selv over 80. De hoppet ikke av glede i stolen, men de smilte og sa «så koselig og spennende», og ga meg en klem. Selv om de kanskje egentlig ikke kunne gitt mer faen så slipper vi som venter dette barnet å sitte med ekkel magefølelse fordi de satte seg selv først og ikke greide å svelge noen kameler. Noen få hyggelige ord greier alle å presse frem om de eier litt empati for sine egne slektninger. 
Jeg skal ihvertfall ikke bli så sær og muggen når jeg blir gammel. Da legger jeg meg heller i graven. 

Anonymkode: 00cd5...327

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skal ihvertfall ikke bli så sær og muggen når jeg blir gammel. Da legger jeg meg heller i graven. 

Anonymkode: 00cd5...327

Og igjen insisterer du på å være forurettet, uten tanke på at dette faktisk er unomal reaksjon fra din samboers bestemor.  Som jeg har sagt tidligere, hadde dette vært normal oppførsel for henne hadde ikke samboeren din blitt sjokkert og lei seg 

Dere burde heller bli bekymret over adferdsendringen i stedet for å pleie egne såre følelser.

Anonymkode: 1489b...96a

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da later man som, hvis ikke bryr man seg ikke nok om andre (...) 

Jeg skal ihvertfall ikke bli så sær og muggen når jeg blir gammel. Da legger jeg meg heller i graven. 

Anonymkode: 00cd5...327

Greit, du har bestemt deg for at det finnes én rett måte å gjøre ting på. Ja, det hadde sikkert vært fint i verden om alle var som oss selv og enige om ett eneste sett med sosiale regler. Men i stedet for å fokusere på at du har rett og hun tar feil, kan du faktisk utvise litt raushet og evne til å ta ting i beste mening! 

Jeg skulle selvfølgelig ønske at jeg fikk smil og glede fra alle hele tiden, men vi kan ikke kontrollere andre, dog KAN vi kontrollere måten vi selv reagerer på ting på. Du kan gjøre dette til en stor greie. Eller du kan bidra med å selv være positiv og raus inn i denne relasjonen. 

Anonymkode: 4c383...f1a

[AnonymBruker]

Er det virkelig så viktig at alle andre gleder seg til at man selv får barn? Selv ville jeg helst ha minst mulig oppmerksomhet da jeg var gravid, husker jeg, spesielt første gangen. 

Anonymkode: a3c7d...bde