AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #1 Skrevet 6. juli 2020 Er grsvid og gledet meg til å fortelle til familie. Hele min familie har reagert med glede, og de har gratulert oss som den største selvfølge. Samboers familie har heller hatt en litt lunken reaksjon, iallfall noen av dem. Spesielt hans bestemor. Hun ble stille, sa ingenting annet enn til meg at «ja det var det hun tenkte ja, fordi du har jo forandret deg sånn siden sist». Ingen glede. Ingen gratulasjon eller noe. Samboer synes det var skuffende, og jeg er enig. Om det var så fælt å bli oldemor så går det an å skjule det for oss i det minste. Vi hadde gledet oss til å fortelle henne fordi vi trodde hun skulle bli glad, men så får vi dette i retur. Jeg ble ganske overraska over reaksjonen hennes det må jeg si. Og det er ikke sånn at hun har så mange oldebarn at de blir «i veien» for henne. Hun har 2 fra før, og vi bor heller ikke akkurat vegg i vegg. Vi hadde ikke sett henne siden før corona når vi fortalte dette. Så skulle tro hun satte litt mer pris på oss og deT nye familiemedlemmet. Akkurat samme opplevelsen hadde et annet familiemedlem som var gravid for litt siden og skulle fortelle kommende oldemor den hyggelige overraskelsen...skikkelig lunken mottakelse. Ingen gratulasjon, nix nada. Satt igjen med en litt skuffende følelse etterpå. Har ikke noe lyst til å involvere henne i noe som helst som omhandler den nye babyen nå kjenner jeg. Fordi jeg føler hun ikke bryr seg i det hele tatt om det. Er dette vanlig hos eldre folk? Hun er trivelig og oppegående ellers. Så det var så rart at hun ga så faen. Det forrige barnet vårt her hun strikket til og virker til å engasjere seg i. Svigermor sier hun tror oldemoren ikke synes noe om det, alltså babyen. Men hva er det fornoe av et godt voksent menneske? Trodde det var vanlig å glede seg over andre menneskers barn. I hvertfall når det er ens eget kjøtt og blod. Kjenner jeg ble irritert over dette her jeg. Anonymkode: 00cd5...327 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #2 Skrevet 6. juli 2020 Kanskje hun begynner å bli så gammel at følelser og empati holde på å mugne? Anonymkode: 6b6a1...c26 13
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #3 Skrevet 6. juli 2020 Hvor gammel er hun? En i familien ble revnende likegyldig til alt, noe lignende det du forklarer. Da hadde hun begynt å bli dement, og folk ble såret i ganske lang tid før det ble avklart. Det var liksom det eneste symptomet en stund, hukommelsen utmerket seg ikke. Anonymkode: d9f85...e2f 24
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #4 Skrevet 6. juli 2020 Hvor langt er du på vei? Mange veldig gamle folk er lunkne fordi de vet at så mange svangerskap ikke går bra. De venter med å glede seg til babyen er ankommet og frisk. Anonymkode: 30310...c50 32
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #5 Skrevet 6. juli 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Kanskje hun begynner å bli så gammel at følelser og empati holde på å mugne? Anonymkode: 6b6a1...c26 Går det an da? At følelser forsvinner med alderen? Trodde det var det siste som forsvant hos et menneske. Ts Anonymkode: 00cd5...327
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #6 Skrevet 6. juli 2020 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Går det an da? At følelser forsvinner med alderen? Trodde det var det siste som forsvant hos et menneske. Ts Anonymkode: 00cd5...327 Følelser for andre enn seg selv mente jeg da. Føler mange gamle har en lei tendens til å bli litt selv opptatte, og drite mer i andre. Anonymkode: 6b6a1...c26 9
Frøyamor Skrevet 6. juli 2020 #8 Skrevet 6. juli 2020 Eller kansje hun har sett så mange barn komme til verden hun rett ikke bryr seg så veeeeldig mye du skulle ønske? Jeg gratulerer aldri folk med graviditet, det er ikke akkurat en stor ære eller en kunst. Folk bærer frem barn hver eneste dag. Ikke bryr jeg meg om det hos andre heller, barn og graviditet er egentlig kun gøy og relevant for foreldrene eventuelt søsken... 28
Kaffefrøken Skrevet 6. juli 2020 #9 Skrevet 6. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Går det an da? At følelser forsvinner med alderen? Trodde det var det siste som forsvant hos et menneske. Ts Anonymkode: 00cd5...327 Følelser henger sammen med hjernevirksomhet. Om hjernen begynner å forfalle, forsvinner følelsene også. 13
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #10 Skrevet 6. juli 2020 Jeg har 7tantebarn. Det ene tantebarne klarte jeg ikke å glede meg over, Det var 0 følelser der, det tok nesten 1år før jeg begynte å bli glad i barnet. Anonymkode: 4b356...9c1 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #11 Skrevet 6. juli 2020 Min farmor hadde heller ingen stor reaksjon da jeg fortalte at jeg var gravid (med hennes første oldebarn). Jeg tror kanskje de liksom vet at dette er et barn de ikke kommer til å ha så mye med å gjøre. (De er for gamle til å være barnevakt, de vil dø før barnet vokser opp osv). At det føles litt fjernt rett og slett...? Men min farmor ble veldig rørt da hun så babyen for første gang etter fødselen da:) Anonymkode: 72b2f...0f8 29
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #12 Skrevet 6. juli 2020 Det kan også være at det ikke var rett nedadgående, at det hadde føltes anderledes om du var hennes barnebarn. Jeg syns feks det var mye mer stas å bli tante når det var min søster som fikk barn. Da mannen min sin brors kone fikk barn, føltes det ikke like nært. Selv om vi var jo tante og onkel til det barnet også. Men det var ingen i slekten som var gravid med barnet liksom.. Høres kanskje rart ut, men det var ikke likt. Akkurat som det å bli mormor regnes som «større» enn å bli farmor. Anonymkode: 72b2f...0f8 5
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #13 Skrevet 6. juli 2020 Ikke alle bryr seg med det vil jeg tro?🤷🏼♀️ Da broren min fortalte at jeg skulle bli tante, var jeg litt slik: «Øh, ok...» Skjulte at jeg ikke brydde meg stort da, er jo glad i broren min. Men nå er tantebarnet flere år gammelt. Har møtt han kanskje...2 ganger? Ikke alle er like glad i unger, spesielt andre sine unger. Også er hun faktisk oldemor. Hun har opplevd både barn, barnebarn og andre oldebarn. Kanskje hun er lei graviditeter og babyer. Det har jo vært en del av dem opp gjennom tidene. Anonymkode: f4e18...a4e 28
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #14 Skrevet 6. juli 2020 Mine svigers har heller ikke gratulert oss da vi fortalte om dette ved jylebordet. Ble dyster stemning. Min man klarte ikke å håndtere dette, og bare sa at han ikke kan noe for deres reaksjon. Jeg klarer fremdeles ikke å tok ham ham eller svigers for dette. Anonymkode: cb52b...15a
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #15 Skrevet 6. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det kan også være at det ikke var rett nedadgående, at det hadde føltes anderledes om du var hennes barnebarn. Jeg syns feks det var mye mer stas å bli tante når det var min søster som fikk barn. Da mannen min sin brors kone fikk barn, føltes det ikke like nært. Selv om vi var jo tante og onkel til det barnet også. Men det var ingen i slekten som var gravid med barnet liksom.. Høres kanskje rart ut, men det var ikke likt. Akkurat som det å bli mormor regnes som «større» enn å bli farmor. Anonymkode: 72b2f...0f8 Følte du seriøst at det var gøyere når søsteren din fikk barn? Jeg syns det var akkurat like gøy når min bror fikk barn. Har veldig godt forhold til min svigerinne. Anonymkode: 30310...c50 4
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #16 Skrevet 6. juli 2020 Oldemor er en ting, jeg har svigermor som gir blanke f og viser 0 interesse! Ikke særlig koselig.. Anonymkode: bb74a...910 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #17 Skrevet 6. juli 2020 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Ikke alle bryr seg med det vil jeg tro?🤷🏼♀️ Da broren min fortalte at jeg skulle bli tante, var jeg litt slik: «Øh, ok...» Skjulte at jeg ikke brydde meg stort da, er jo glad i broren min. Men nå er tantebarnet flere år gammelt. Har møtt han kanskje...2 ganger? Ikke alle er like glad i unger, spesielt andre sine unger. Også er hun faktisk oldemor. Hun har opplevd både barn, barnebarn og andre oldebarn. Kanskje hun er lei graviditeter og babyer. Det har jo vært en del av dem opp gjennom tidene. Anonymkode: f4e18...a4e Skjønner at det kan være sånn. Men samtidig, når man er en oppegående voksen person så skjønner man at sine egne barnebarn kan bli skuffet når en ikke viser noe som helst glede over det største i livet deres. Det går an å presse frem en liten gratulasjon i det minste selv om man egentlig ikke bryr seg. Det handler om å sette andre foran seg selv. Samtidig synes jeg det er meeeeeget sært å ikke bry seg når det er sine egne arvinger det er snakk om. 3 minutter siden, AnonymBruker skrev: Det kan også være at det ikke var rett nedadgående, at det hadde føltes anderledes om du var hennes barnebarn. Jeg syns feks det var mye mer stas å bli tante når det var min søster som fikk barn. Da mannen min sin brors kone fikk barn, føltes det ikke like nært. Selv om vi var jo tante og onkel til det barnet også. Men det var ingen i slekten som var gravid med barnet liksom.. Høres kanskje rart ut, men det var ikke likt. Akkurat som det å bli mormor regnes som «større» enn å bli farmor. Anonymkode: 72b2f...0f8 Jo. Men det andre fsmilienedlemmet jeg nevnte i hovedinnlegget er jente. Og hun er i like nær slekt med damen som min samboer, men hun reagerte på akkurat samme måte likevel. 6 minutter siden, AnonymBruker skrev: Min farmor hadde heller ingen stor reaksjon da jeg fortalte at jeg var gravid (med hennes første oldebarn). Jeg tror kanskje de liksom vet at dette er et barn de ikke kommer til å ha så mye med å gjøre. (De er for gamle til å være barnevakt, de vil dø før barnet vokser opp osv). At det føles litt fjernt rett og slett...? Men min farmor ble veldig rørt da hun så babyen for første gang etter fødselen da:) Anonymkode: 72b2f...0f8 De vil ikke se dem vokse seg store nei, men de har jo glede av dem så lenge de lever? Skal man måtte ha noe for alltid for at det skal bety noe for oss? De er gamle, men det betyr ikke at de skal sette seg ned og ikke glede seg over noe i verden lenger. Da kan de ihvertfall regne med å miste mange mye tidligere enn det ellers ville og ikke komme etterpå og sutre over det. Om du skjønner hva jeg mener. Ingen gidder slike holdninger. Og alder er ingen unnskyldning med mindre man er dement. Ts Anonymkode: 00cd5...327 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #18 Skrevet 6. juli 2020 Oldemor her viste ikke mye glede. Skjønner henne egentlig. Hun er nesten eldst i en søskenflokk på 12, og har selv 6 barn+barnebarn og oldebarn. Om noen skal ha lov til å være drittlei babyer, så er det henne. Anonymkode: 4e1f3...543 30
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #19 Skrevet 6. juli 2020 19 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har 7tantebarn. Det ene tantebarne klarte jeg ikke å glede meg over, Det var 0 følelser der, det tok nesten 1år før jeg begynte å bli glad i barnet. Anonymkode: 4b356...9c1 Hvorfor det? Anonymkode: bd31b...a2e
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #20 Skrevet 6. juli 2020 Det er ikke bare det at hun er av den generasjon at man ikke gleder seg før det er trygt da? Mange har opplevd mye tragisk om graviditet og fødsel. Anonymkode: 9e44f...26c 9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå