Vurderer å slutte jobben. Burde jeg eller burde jeg ikke?

[AnonymBruker]

Hei! 

Var litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne, men la gå. 

I mai begynte jeg i ny jobb etter tre år hjemme med barn. Det er en helt vanlig 08-16 jobb. Barnet går i bhg, mannen jobber og nå jobber også jeg. 

Jeg trives ikke. Jeg er ikke god i jobben min, (dårlige resultater er helt normalt de første månedene, men har på følelsen at det ikke kommer til å bedre seg), og jeg føler meg veldig utenfor. De er en litt sammensveiset gjeng, og de nye som begynte samtidig som meg gled rett inn. De fester, drikker og snakker veldig mye om det. Vi er samme alder. 

Jeg er avholds og uansett om jeg hadde drukket hadde jeg ikke klart slike sammenkomster. Det blir uaktuelt. 

Jeg ble også syk og sykemeldt pga panikkangst og fikk redusert stillingen til 70%. 

Mannen min sier jeg burde slutte, siden jeg sliter meg ut totalt. Jeg vil selv også slutte, for nå er jeg gravid igjen. Økonomisk klarer vi oss fint. Nav blir ikke aktuelt. Kommer evt til å søke andre jobber, men det er ekstremt lite i dette fylket som jeg er kvalifisert til. 

Men jeg føler det blir et tilbakesteg. Foreldrene mine kommer til å bli kjempeskuffa. Og meningene deres betyr utrolig mye for meg. Akkurat nå bare holder jeg ut og prøver å gjøre det beste ut av det og gleder meg til ferien så jeg får tenkt ordentlig. 

Hva burde jeg egentlig gjøre? Hva hadde du gjort i dette tilfellet? 

 

 

Anonymkode: 31573...866

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Var litt usikker på hvor jeg skulle plassere denne, men la gå. 

I mai begynte jeg i ny jobb etter tre år hjemme med barn. Det er en helt vanlig 08-16 jobb. Barnet går i bhg, mannen jobber og nå jobber også jeg. 

Jeg trives ikke. Jeg er ikke god i jobben min, (dårlige resultater er helt normalt de første månedene, men har på følelsen at det ikke kommer til å bedre seg), og jeg føler meg veldig utenfor. De er en litt sammensveiset gjeng, og de nye som begynte samtidig som meg gled rett inn. De fester, drikker og snakker veldig mye om det. Vi er samme alder. 

Jeg er avholds og uansett om jeg hadde drukket hadde jeg ikke klart slike sammenkomster. Det blir uaktuelt. 

Jeg ble også syk og sykemeldt pga panikkangst og fikk redusert stillingen til 70%. 

Mannen min sier jeg burde slutte, siden jeg sliter meg ut totalt. Jeg vil selv også slutte, for nå er jeg gravid igjen. Økonomisk klarer vi oss fint. Nav blir ikke aktuelt. Kommer evt til å søke andre jobber, men det er ekstremt lite i dette fylket som jeg er kvalifisert til. 

Men jeg føler det blir et tilbakesteg. Foreldrene mine kommer til å bli kjempeskuffa. Og meningene deres betyr utrolig mye for meg. Akkurat nå bare holder jeg ut og prøver å gjøre det beste ut av det og gleder meg til ferien så jeg får tenkt ordentlig. 

Hva burde jeg egentlig gjøre? Hva hadde du gjort i dette tilfellet? 

 

 

Anonymkode: 31573...866

For ordens skyld. Jeg er ikke sånn som gir opp bare fordi ting blir vanskelig. Har hatt dårlig perioder på tidligere jobber, men det har gått seg til. Har jobbet på samme stedet de siste åtte årene, og trivdes.. 

Anonymkode: 31573...866

[Cleo88]

.

Endret 10. mai 2021 av Cleo88

[AnonymBruker]

Jobben skal ikke gå ut over helse og livskvalitet. Finn heller en annen jobb du faktisk trives i

Anonymkode: a45e0...839

[AnonymBruker]

Jeg hadde blitt mer skuffa over min datter hvis hun satte meningene til andre foren egen dømmekraft, og ikke tok vare på egen helse til fordel for...hva da? Jeg tenker: ta vare på deg selv, slutt, finn en bedre jobb. 

Anonymkode: ca4ea...690

[Serpica]

Siden du er gravid er det vel lurt å holde ut noen mnd til. For å få utbetalt foreldrepenger. Du blir vel sykemeldt etterhvert. 

 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Serpica skrev:

Siden du er gravid er det vel lurt å holde ut noen mnd til. For å få utbetalt foreldrepenger. Du blir vel sykemeldt etterhvert. 

 

Hadde god helse i forrige svangerskap i en fysisk aktiv jobb.. Pluss at dette er stillesittende jobb, regner ikke med å bli sykemeldt. Det er ikke så godt betalt at vi er avhengige av de foreldrepenger, men takk for tips. 

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg hadde blitt mer skuffa over min datter hvis hun satte meningene til andre foren egen dømmekraft, og ikke tok vare på egen helse til fordel for...hva da? Jeg tenker: ta vare på deg selv, slutt, finn en bedre jobb. 

Anonymkode: ca4ea...690

❤️ Du sier noe.. Moren min er veldig sånn at hver gsng jeg gjør som hun råder til så sier hun "ja hva var det jeg sa, var ikke det bedre?" eller at alt jeg gjør som hun er enig i, blir gjort om til hennes fortjeneste (at det var hun som rådet meg til det osv).. Skulle ønske jeg ikke var så avhengig av hennes aksept, men det er jeg altså.. Vil aldri gjøre slik mot mine barn😢

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jobben skal ikke gå ut over helse og livskvalitet. Finn heller en annen jobb du faktisk trives i

Anonymkode: a45e0...839

Må nok det, har vurdert å ta mer utdanning så jeg får en tryggere jobb eller jobbe innefor feltet jeg jobbet før jeg fikk første. Begge deler er fint å tenke på 

3 minutter siden, Cleo88 skrev:

Hei

Ettersom du ikke er avhengig av jobben økonomisk og allerede nå er utslitt og mistrives, så ville jeg sagt opp. En kan alltids gjøre noe med det sosiale, men hvis du rett og slett ikke liker jobben og du har friheten du har, så ville jeg sagt opp og ventet på en annen mulighet 🍀

Du sier noe, man lever bare en gang. Det er ferie nå snart, så skal bruke ferien til å resonnere litt. 

Jeg har utrolig dårlig samvittighet for alle andre hele tiden, har et ekstremt behov for å ikke være skuff. Føler jeg er skuff for alle andre uansett hva jeg gjør 😕

Anonymkode: 31573...866

[AnonymBruker]

Jeg sa opp etter prøvetiden, og er arbeidsledig nå. (Kun vært det i ei uke) Jeg hatet alt ved den jobben. Både arbeidsoppgavene( som jeg ikke mestret-og heller ikke vil mestre spesielt mye bedre etter hvert)  miljøet og hele måten stedet ble drevet på. Det var et enormt stressende sted å jobbe, og det gikk utover forholdet mellom kolleger også. Og så var sjefen en narsissistisk jævel, ikke minst. 

Grudde meg hver kveld til ny dag, og bestemte meg for å hoppe av mens jeg kunne. Så nå går jeg tre mnd i karantene uten dagpenger, og inn i et vanskelig arbeidsmarked. Men for meg var det verdt det! Mannen kjente meg ikke igjen sa han, det stedet gjorde meg til et spøkelse av meg selv, ingen livsglede!

Det jeg angrer på nå at jeg sa opp jobben jeg hadde før der igjen, men det hjelper jo ingenting å angre på valg man har tatt.

Mitt råd til deg hvis du klarer det økonomisk er å slutte. Eventuelt holde ut litt til og få en sykemelding frem til du skal ut i permisjon, for så å lete etter ny jobb i permisjonen. 

Anonymkode: 9e627...120