AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #1 Skrevet 6. juli 2020 Noen som har erfaring med abort eller angret på abort? Er ikke sammen med barnefaren, men vil si livet ellers er helt greit Anonymkode: 042e8...7f5
SoWhat? Skrevet 6. juli 2020 #2 Skrevet 6. juli 2020 Jeg har ikke nevnt det her før, men jeg tok abort. Har tanker enda etter flere år om hvordan det barnet ville vært. Men jeg sørger ikke. Det gjør bare vondt iblant. Noen ganger er abort det eneste rette valget. Andre ganger helt feil. Jeg klarer virkelig ikke å gi deg råd, men det spør du ikke om heller. Stol på valget ditt ❤️ 4
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #3 Skrevet 6. juli 2020 Med hånda på hjertet kan jeg ikke si jeg noen gang har snakket med noen som har angret på en abort. Men jeg har møtt mange som snakker om barnet sitt på en måte som får meg til å tenke at de kanskje burde ha tatt en. Det verste var ei som i en alder av 19 fikk en sønn med downs syndrom. Anonymkode: a4ef5...f3c
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #4 Skrevet 6. juli 2020 Jeg angrer...det er 12 år siden nå og ennå så har jeg sorgreaksjon på både abortdatoen og det som skulle vært termindato. Anonymkode: 38e4f...118 2
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #5 Skrevet 6. juli 2020 Jeg har tatt abort, og det var det eneste rette valget. Jeg har ikke angret ett sekund, men det hender seg at jeg tenker på aborten - hvor gammelt barnet ville vært i dag osv. Jeg kan ikke råde deg til verken det ene eller det andre, men husk at barnets far alltid vil være en del av livet ditt, og at du også bør tenke etter om du virkelig vil at han skal være far til ditt barn. OK, jeg ser at jeg råder deg likevel. Ta abort hvis du ønsker det. Det er vår tids siste tabu å si at man har tatt abort og ikke angrer. Derfor er jeg anonym. Anonymkode: 6a597...162 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #6 Skrevet 6. juli 2020 Jeg har tatt to aborter. Aldri angret. Nå er det mange år siden. Hadde Heller ingen god grunn til å ta abort, var sammen med mannen da som nå. Har et barn, og fornøyd med det. Ikke alle angrer på sånt. Anonymkode: 0fa50...5e2 2
SoWhat? Skrevet 6. juli 2020 #7 Skrevet 6. juli 2020 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg angrer...det er 12 år siden nå og ennå så har jeg sorgreaksjon på både abortdatoen og det som skulle vært termindato. Anonymkode: 38e4f...118 ❤️ 1
SoWhat? Skrevet 6. juli 2020 #8 Skrevet 6. juli 2020 10 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg har tatt abort, og det var det eneste rette valget. Jeg har ikke angret ett sekund, men det hender seg at jeg tenker på aborten - hvor gammelt barnet ville vært i dag osv. Jeg kan ikke råde deg til verken det ene eller det andre, men husk at barnets far alltid vil være en del av livet ditt, og at du også bør tenke etter om du virkelig vil at han skal være far til ditt barn. OK, jeg ser at jeg råder deg likevel. Ta abort hvis du ønsker det. Det er vår tids siste tabu å si at man har tatt abort og ikke angrer. Derfor er jeg anonym. Anonymkode: 6a597...162 Du trenger ikke å vegre deg. Les Siderhusreglene. Så skjønner du ❤️ 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #9 Skrevet 6. juli 2020 Føler så med deg ts❤️ En god klem fra meg. Anonymkode: cb5c2...798 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #10 Skrevet 6. juli 2020 Jeg har tatt abort to ganger, en gang som 16 og en gang da jeg var rundt 24. For min del har jeg aldri angret, jeg har vært sikker i mine avgjørelser siden sekundet jeg visste jeg var gravid. Har et ønske om barn og familie en gang i fremtiden, men på de tidspunktene var jeg overhodet ikke klar. Er så takknemlig for at jeg klarte å ta det valget som ung. Anonymkode: 51f73...974 3
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #11 Skrevet 6. juli 2020 Jeg har tatt abort to ganger (begge med samme mann). Første gangen angret jeg som pokker, ble deprimert og sleit veldig. Klandret mannen min for valget, for det var han som var mest «gira» på å ta abort. Andre gangen bestemte vi for oss å behold, men plutselig fikk jeg kalde føtter og tok abor. I dag angrer jeg ikke På noen av abortene. Anonymkode: 50c96...043
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #12 Skrevet 6. juli 2020 1 hour ago, AnonymBruker said: Jeg har tatt abort to ganger (begge med samme mann). Første gangen angret jeg som pokker, ble deprimert og sleit veldig. Klandret mannen min for valget, for det var han som var mest «gira» på å ta abort. Andre gangen bestemte vi for oss å behold, men plutselig fikk jeg kalde føtter og tok abor. I dag angrer jeg ikke På noen av abortene. Anonymkode: 50c96...043 Hvor lang tid tok det før du ikke angret lebger? Anonymkode: 042e8...7f5
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #13 Skrevet 6. juli 2020 1 hour ago, AnonymBruker said: Jeg har tatt abort to ganger, en gang som 16 og en gang da jeg var rundt 24. For min del har jeg aldri angret, jeg har vært sikker i mine avgjørelser siden sekundet jeg visste jeg var gravid. Har et ønske om barn og familie en gang i fremtiden, men på de tidspunktene var jeg overhodet ikke klar. Er så takknemlig for at jeg klarte å ta det valget som ung. Anonymkode: 51f73...974 Var du helt sikker begge gangene? Eller tenkte du litt på det og? Anonymkode: 042e8...7f5
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #14 Skrevet 6. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Var du helt sikker begge gangene? Eller tenkte du litt på det og? Anonymkode: 042e8...7f5 Jeg var 100% sikker med en gang jeg så strekene på testen, det fantes ingen snev av tvil. Det handler kanskje om at jeg kjenner meg selv, og vet at jeg elsker det "egoistiske" livet jeg lever og levde. Men da jeg var 16 var det helt uaktuelt å tenke tanken en gang, jeg var umoden og så og si bare barnet selv. Da jeg var 24 var jeg i full jobb med en fantastisk kjæreste og ting på stell, men ingen lyst til å gi opp det frie livet som jeg elsker. Sove lenge, feste når jeg vil, studere, reise osv... Var og er rett og slett ikke klar for det massive ansvaret det er å bringe et barn til verden. Anonymkode: 51f73...974 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #15 Skrevet 6. juli 2020 Har møtt ei som angret på abort en gang. Hun fikk ved abort vite at det var tvillinger og følte lenge på dette. Hun måtte flere ganger overbevise seg selv om at det var det eneste rette. Hun hadde deltidsjobb, pappaen var ustabil og hun ville blitt alene med de. Nå har hun 3 barn, et sett tvillinger med en fin og stabil fyr. Så mulig det valget føltes mer riktig nå enn akkurat etter det skjedde. Anonymkode: 48556...b17
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #16 Skrevet 6. juli 2020 Det er viktig å skille mellom reell anger, og følelse av dårlig samvittighet. En abort er en alvorlig avgjørelse. Jeg har tatt abort, og jeg har aldri angret. Men jeg har kjent på følelse av vemod, dårlig samvittighet for valget, tristhet. Men ikke anger, jeg ville gjort det samme hvis jeg fikk valget på nytt Anonymkode: 46368...ad0 1
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #17 Skrevet 6. juli 2020 3 timer siden, AnonymBruker skrev: Det er viktig å skille mellom reell anger, og følelse av dårlig samvittighet. En abort er en alvorlig avgjørelse. Jeg har tatt abort, og jeg har aldri angret. Men jeg har kjent på følelse av vemod, dårlig samvittighet for valget, tristhet. Men ikke anger, jeg ville gjort det samme hvis jeg fikk valget på nytt Anonymkode: 46368...ad0 Samme her. Abort var rett avgjørelse, for mannen jeg var gravid med var ikke rett for meg og datteren min. Jeg ville ikke være knyttet til ham resten av livet, det kom bare til å bli konflikt og det vil jeg spare dattera jeg har fra før for. Men jeg har følelsen av å mangle et barn og det stikker i meg når folk rundt får baby. Anonymkode: 1c1b1...90a
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #18 Skrevet 6. juli 2020 Tok abort for 8 år siden. Har aldri angret på det og det var rett valg for meg. Noen ganger tenker jeg at jeg kunne hatt en åtte åring, men for å være helt ærlig er det ikke noe jeg tenker på veldig ofte. Anonymkode: a377a...f94
AnonymBruker Skrevet 6. juli 2020 #19 Skrevet 6. juli 2020 Aldri angret nei, jeg var ikke på en plass i livet hvor et barn hadde vært noe særlig for verken barnet eller meg. Anonymkode: 14ea4...9c8
AnonymBruker Skrevet 7. juli 2020 #20 Skrevet 7. juli 2020 12 hours ago, AnonymBruker said: Samme her. Abort var rett avgjørelse, for mannen jeg var gravid med var ikke rett for meg og datteren min. Jeg ville ikke være knyttet til ham resten av livet, det kom bare til å bli konflikt og det vil jeg spare dattera jeg har fra før for. Men jeg har følelsen av å mangle et barn og det stikker i meg når folk rundt får baby. Anonymkode: 1c1b1...90a Takk, ja må finne ut om jeg isåfall klarer å være knyttet til denne mannen Anonymkode: 042e8...7f5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå