Venninne som lyver om forhold til en mann

[Blackbird]

En venninne av meg har vært involvert i en mann i mange år. Han er en mann som av ulike grunner ingen i hennes krets liker, hverken familie eller venner. Jeg bor i nærheten av han. Hun bor flere timer unna. 

Han har skremt livskiten av ene voksne barnet hennes ved et par anledninger der han klikket i svartsinne og løp etter hen i natta. I tillegg har det vært en dramatisk og voldelig episode mot henne (der han var centimetere fra å drepe henne), han ble satt på glattcelle over natta. Ved begge anledninger kom hun og barna til meg, her føler de seg trygge. 

Det har vært "slutt" i et par år. De bor langt fra hverandre, men har forpliktelser sammen i form av eiendom, som visst har vært vanskelig å komme seg ut av. 

Jeg har vært der for henne i mange vanskelige situasjoner. Har snakket på telefon i timesvis, gitt råd, trøstet, og vært "krisesenter" på kort varsel når hun har trengt et sted å være.

Gjennom årene har hun endret seg, og blir mer og mer "tildekkende" når hun skal fortelle ting. Vanskelig å henge med på historier og hun er vag og ullen når en spør vanlige spørsmål.

Ved flere anledninger har jeg forstått at hun lyver om kontakten hun har med han. Jeg konfronterte henne med dette ved en anledning og hun innrømte at hun løy. Jeg sa jeg er lei meg for at hun har endret seg så mye, og at hun ikke er åpen som før. Hun innrømte det også. 

Nå nylig oppdaget jeg en ny løgn, hun måtte dra fra besøk hos meg hjem for å jobbe. Det viser seg at hun ikke har dratt hjem, der er nemlig barna hennes, som lurte på om hun er hos meg. Mest sannsynlig dro hun til denne mannen. 

Barna er veldig fortvilet over at hun lyver om hvor hun er. De blir utrygge på om noe farlig kan skje. 

Hun ser alle hans dårlige sider, men det virker som han har en makt over henne. Hun vet han har vært utro, og masse annet snusk han har drevet med. Hun sier hun er litt redd for han og uttrykker engstelse når vi er i byen for om han plutselig kan dukke opp. (Han har dukket opp veldig mange steder hun /vi har vært, til og med på jobben hennes mange timer unna). 

Jeg føler meg dum som stoler på henne. Jeg HATER løgn, selv er jeg som en åpen bok. 

Jeg har litt lyst å kutte henne ut, men er så glad i henne, og syns synd på henne som er fanget i dette surret. Det er vanskelig for meg å akseptere at hun velger denne mannen, men det er uansett bedre om hun bare sier det som det er enn at hun lyver... 

Har dere noen råd om hva jeg bør gjøre? 

[Gjest O.G.]

1 time siden, Blackbird skrev:

En venninne av meg har vært involvert i en mann i mange år. Han er en mann som av ulike grunner ingen i hennes krets liker, hverken familie eller venner. Jeg bor i nærheten av han. Hun bor flere timer unna. 

Han har skremt livskiten av ene voksne barnet hennes ved et par anledninger der han klikket i svartsinne og løp etter hen i natta. I tillegg har det vært en dramatisk og voldelig episode mot henne (der han var centimetere fra å drepe henne), han ble satt på glattcelle over natta. Ved begge anledninger kom hun og barna til meg, her føler de seg trygge. 

Det har vært "slutt" i et par år. De bor langt fra hverandre, men har forpliktelser sammen i form av eiendom, som visst har vært vanskelig å komme seg ut av. 

Jeg har vært der for henne i mange vanskelige situasjoner. Har snakket på telefon i timesvis, gitt råd, trøstet, og vært "krisesenter" på kort varsel når hun har trengt et sted å være.

Gjennom årene har hun endret seg, og blir mer og mer "tildekkende" når hun skal fortelle ting. Vanskelig å henge med på historier og hun er vag og ullen når en spør vanlige spørsmål.

Ved flere anledninger har jeg forstått at hun lyver om kontakten hun har med han. Jeg konfronterte henne med dette ved en anledning og hun innrømte at hun løy. Jeg sa jeg er lei meg for at hun har endret seg så mye, og at hun ikke er åpen som før. Hun innrømte det også. 

Nå nylig oppdaget jeg en ny løgn, hun måtte dra fra besøk hos meg hjem for å jobbe. Det viser seg at hun ikke har dratt hjem, der er nemlig barna hennes, som lurte på om hun er hos meg. Mest sannsynlig dro hun til denne mannen. 

Barna er veldig fortvilet over at hun lyver om hvor hun er. De blir utrygge på om noe farlig kan skje. 

Hun ser alle hans dårlige sider, men det virker som han har en makt over henne. Hun vet han har vært utro, og masse annet snusk han har drevet med. Hun sier hun er litt redd for han og uttrykker engstelse når vi er i byen for om han plutselig kan dukke opp. (Han har dukket opp veldig mange steder hun /vi har vært, til og med på jobben hennes mange timer unna). 

Jeg føler meg dum som stoler på henne. Jeg HATER løgn, selv er jeg som en åpen bok. 

Jeg har litt lyst å kutte henne ut, men er så glad i henne, og syns synd på henne som er fanget i dette surret. Det er vanskelig for meg å akseptere at hun velger denne mannen, men det er uansett bedre om hun bare sier det som det er enn at hun lyver... 

Har dere noen råd om hva jeg bør gjøre? 

Jeg har vært ut for noe lignende og måtte bare kutte ut denne venninnen totalt.

[AnonymBruker]

Her tror jeg at jeg ville vært ærlig med henne og sagt rett ut at du vurderer å kutte henne ut som venninne dersom hun ikke slutter å treffe ham. Men du "bør" ikke slutte å stille opp for barna hennes.

Anonymkode: 5ccdc...f41

[Blackbird]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tror jeg at jeg ville vært ærlig med henne og sagt rett ut at du vurderer å kutte henne ut som venninne dersom hun ikke slutter å treffe ham. Men du "bør" ikke slutte å stille opp for barna hennes.

Anonymkode: 5ccdc...f41

Jeg har faktisk sagt det til henne at jeg ikke vet om jeg klarer å være venninne når det er som det er. Men det er vanskelig å bryte kontakten syns jeg... Har vært perioder uten kontakt da.. Men når vi møtes er det bare helt supert å være sammen igjen.. Barna sier jeg er mer tante for dem enn deres biofamilie, kommer alltid til å være der for dem.

[semperflorens]

1 minutt siden, Blackbird skrev:

Jeg har faktisk sagt det til henne at jeg ikke vet om jeg klarer å være venninne når det er som det er. Men det er vanskelig å bryte kontakten syns jeg... Har vært perioder uten kontakt da.. Men når vi møtes er det bare helt supert å være sammen igjen.. Barna sier jeg er mer tante for dem enn deres biofamilie, kommer alltid til å være der for dem.

Helt til det ikke er det, høres det ut som?

Uansett blir det vanskelig, om ikke umulig, å bryte med venninen din så lenge du ønsker å beholde kontakten med barna hennes.

[Blackbird]

1 minutt siden, semperflorens skrev:

Helt til det ikke er det, høres det ut som?

Uansett blir det vanskelig, om ikke umulig, å bryte med venninen din så lenge du ønsker å beholde kontakten med barna hennes.

Ja det har du rett i.. Det er veldig fint, gøy og avslappende å være sammen. Men så kommer det for en dag at hun skjuler dette med han. 

Barna er voksne, kan fint ha kontakt med dem utenom henne. 

[AnonymBruker]

Vet du hva. Det er slitsomt, du vet hun lyver. Men hun er fanget i en relasjon hun ikke enda klarer å bryte. Og klarer hun å bryte den om du forsvinner? Som du selv skriver. De føler seg trygge hos deg! Jeg tror jeg hadde prøvd å skyve en del av de negative tankene, og bekymringene, mine bort og heller bare vært der. La henne vite at du er der når det trengs! Du vil kanskje være den støtten og styrken hun trenger for å etterhvert bryte den negative og farlige relasjonen! 

Anonymkode: afeaf...812

[Blackbird]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Vet du hva. Det er slitsomt, du vet hun lyver. Men hun er fanget i en relasjon hun ikke enda klarer å bryte. Og klarer hun å bryte den om du forsvinner? Som du selv skriver. De føler seg trygge hos deg! Jeg tror jeg hadde prøvd å skyve en del av de negative tankene, og bekymringene, mine bort og heller bare vært der. La henne vite at du er der når det trengs! Du vil kanskje være den støtten og styrken hun trenger for å etterhvert bryte den negative og farlige relasjonen! 

Anonymkode: afeaf...812

Takk for svar 🌸

Det er slik jeg har tenkt et par år nå. Men når denne nylige løgnen dukket opp så kjente jeg meg bare veldig frustrert og litt tråkka på. Jeg tror jeg takler bedre sannheten enn løgner, selv om jeg ikke har noen som helst respekt for hennes valg. 

[AnonymBruker]

Du bør lese om traumatisk binding. Det er ekstremt vanskelig å bryte ut av forhold der man vekselvis brytes ned og løftes opp. Hver gang det blir en god periode vil man håpe at det er over, da ser man den mannen man ble forelsket i, den snille og skjønne.

Så skjer det en ny episode der mannen blir som en annen person, man blir fortvilet, knust og redd og føler at den eneste som kan gi helbredelse og gjenopprettelse er han som har utført volden. Etter slike voldsepisoder blir mannen en varm og god engel og en angrende synder som lover at det aldri vil gjenta seg. Nå oppleves hans grusomme side nesten som en vond drøm.

Det er så vanskelig å fatte for normale mennesker at noen kan veksle mellom å være så vidunderlige og så jævlige at det blir vanskelig å tro at det vonde skjedde. I etterkant tenker man at man kanskje overdrev, han mente det sikkert ikke sånn, det var min skyld, han kommer endelig til å forandre seg, for nå har han forstått hvordan jeg har det - og sånn fortsetter det.

Det er som å bli hjernevasket. Voldsutsatte blir faktisk det. I tillegg til at vekslingen mellom vold og kjærlighet skaper en ekstremt sterk binding og faktisk avhengighet som det er utrolig vanskelig å bryte ut av. I gjennomsnitt gjør kvinner det slutt 7 ganger før de endelig klarer å bli fri fra en voldelig mann.

Hvis du kan klare å forstå den tragiske psykologien i det, blir det kanskje lettere for deg å ha medlidenhet med henne. Jeg synes ikke du skal kutte henne ut bare fordi hun er "dum", da må det i tilfelle være fordi du ikke orker mer av dramaet selv. Hun er ikke dum, hun er hjernevasket og knust og har blitt avhengig av en voldsmann.  

Anonymkode: dff58...171