Ene partner eier felles bolig.... Hvordan løse det?

[DrueSmoothie]

Dere som er i ett forhold der den ene parten eier 100% av deres felles bolig, hvordan har dere løst det ift det økonomiske til daglig? Samt verdier i huset etc?

Saken er den at jeg eier ett hus, og min samboer har etterhvert flyttet inn hos meg, sammen med sin sønn. Forholdet er relativt ferskt ( ca 10 mnd) og jeg synes det er for tidlig at han kjøper seg inn, mtp at det er voldsomme kostnader knyttet til både å kjøpe seg inn for han, samt at om det ryker, for meg å kjøpe han ut gjen (det er drøyt 40 000 bare i dokumentavgift hver "vei")

I tillegg må jeg innrømme at det spiller litt inn at han ser litt lett på det å betale regningene sine og både strøm, internett etc har hatt en tendens til å gå til inkasso, eller hvertfall henge etter 1-2 mnd. "Jeg har ikke penger denne mnd..." Ehhhh nei, men da må du faktisk betale alle regninger først, og så heller kutte ned på andre ting..." Nei det mener han er urimelig.... I rest my case....Han har også hatt flere lønnstrekk og saker som har havnet hos namsmannen. Alt er ryddet opp nå, med god hjelp, men igjen henger han etter med strømmen der han nylig flyttet fra. Så jeg kjenner at jeg er ikke helt komfortabel med at han skal ha eget boliglån med pant i vår felles bolig. Misligholder han dette må jeg enten dekke inn alt inkl renter og gebyrer og omkostninger, eller jeg vil miste huset i tvangssalg.... Ergo er det uaktuelt for meg å la han ha eget lån med pant i boligen uten at jeg har full kontroll!

Men, jeg forstår jo også at han har lyst til å være deleier og føle at han også eier sin del av vårt felles hjem, og har ikke lyst til å risikere å stå helt på bar bakke om vi går fra hverandre om noen år. Og det ønsker jeg heller ikke at han skal måtte føle på. Jeg tenker derfor, inntil videre, å foreslå ett av 2 scenarioer:

1. Samboerkontrakt, som bevitnes og tinglyses. Her kan han få sin del av evt overskudd / prisstigning dersom vi går fra hverandre. Han vil da sitte igjen med akkurat de samme rettighetene som om han eier 50%, men sitter faktisk igjen med mer penger ved at han slipper å betale dokumentavgift, og gebyrer ift å ta opp lån. (i tillegg sparer jeg å måtte kjøpe han ut med ny dokumentavgift) Dette betinger i så fall, at han også er med på å dekke alle utgifter, inkl renter og avdrag på lån som står i mitt navn, utgifter til oppussing etc. Jeg vet flere kollegaer / bekjente har gjort det på denne måten

2. At han er med og dekker alle løpende utgifter. Strøm, vann, renovasjon, feiing, Tv/Internett etc og kanskje et par tusenlapper ekstra i husleie som da blir hans del av slitasje / og små-oppgradering underveis. Men at jeg står for hele boliglånet og da også evt kostnader til større oppussing etc. Dette vil bety at han vil kunne sette hele sin del av "boliglånet" rett på en sparekonto, og dermed spare opp egenkapital på denne måten. Det er nok denne måten han vil sitte igjen med mest penger på på kort sikt, kanskje også lengre sikt, fordi han slipper renter etc som man aldri får igjen ved evt salg, alt går rett på hans konto. Det vil bli høyere mnd utgifter for meg i hverdagen, men igjen, da er det heller ingen økonomiske spørsmål om vi går fra hverandre. 

Så da er spm, hvordan har dere andre løst det? Kan det være andre løsninger jeg ikke har tenkt på? Er jeg urimelig om han ikke får kjøpe seg inn?

Jeg tenker at vi kan ha det slik som skissert ovenfor ett års tid, før vi evt tar det opp til ny vurdering om han skal få kjøpe seg inn, tenker jeg. Mitt krav om han skal kjøpe seg inn vil i så fall være at vi har felles boliglån slik at jeg til enhver tid har kontroll på at det blir betalt i tide! Han har pr i dag ingen bet. anm men har jo hatt mange igjennom årene, og vil derfor mest sannsynlig ikke få lån i vanlig bank. Mulig han kan stå på medlånetaker på mitt lån, men han ønsker av en eller annen grunn helst eget lån. Så han ønsker å søke om kommunalt lån via husbanken med bakgrunn i manglende egenkapital da han er eneforsørger for en sønn på 14 år og har derfor ikke nok midler til å sette av penger til egenkapital i tillegg til husleie etc.

Han har ikke innkommende barnebidrag etc eller noe for sønnen sin og er aleneforsørger helt og fullt, men en inntekt på ca 550 000 / år, noe jeg ikke anser som svak økonomi, men han mener det. Så, jeg er usikker på om han i det heletatt får dette lånet, til å kjøpe seg inn i min bolig... For da trooor jeg ikke han kvlifiserer til å få sånt lån i Husbanken. Han ansees jo da ikke for å være alene, men å ha samboer med delte utgifter? Er det noen som vet mer om dette? 

Så klart, om  han ikke får boliglån, så er jo saken enkel fra min side, da får han ikke kjøpt seg inn heller....  

Endret 6. juli 2020 av DrueSmoothie

[AnonymBruker]

Hvis dere avtaler at han skal ha andel av prisstigning, skal han da også betale hvis prisen går ned? Eller skal han bare ha gevinst og ingen risiko?

Anonymkode: 3cbca...e62

[AnonymBruker]

Jeg eide et hus sammen med en slik fyr (ble nærmest tvunget til det), og det var grusomt! Måtte betale hele lånet selv, og en del av hans regninger (han truet med at huset ellers ville bli tvangssolgt). Han tok også opp lån med pant i huset. Tapte mange penger på det, og anbefaler at du ikke lar han kjøpe seg inn.

Kanskje han heller kan kjøpe en hytte eller noe annet? 

Anonymkode: b74d4...218

[AnonymBruker]

Er jo ingen poeng å ta inn deleier dersom økonomien er usikker hos den, å gi prosenter av prisstigning fordrer jo at han drifter bolig som en deleier framover og betaler disse utgifter uten noe tull.

Ville forsøkt forslag 2 og sett hvor mye han klarte å spare på noen år og ta en ny vurdering fram i tid når han minimum kan stille med 25% av det han må låne. Han kan og kjøpe en egen leilighet og leie ut som sin sikkerhet for framtiden.

Anonymkode: 7424f...18d

[AnonymBruker]

Litt samme situasjon her, men forholdet er lengre (3 år), vi er forlovet og vi planlegger å flytte om et års tid til noe større. Vi har derfor bestemt at det er litt "bortkastet" om jeg kjøper meg inn nå, så jeg sparer heller alt jeg kan av penger til egenkapital til neste hus. Hvis vi bestemmer oss for å bli her, så kjøper jeg meg inn, men vi er liksom halvveis på flyttefot.

Jeg betaler halvparten av strøm, internett, renovasjonsavgift, mat osv. Jeg betaler ikke noe i husleie, de pengene går til sparing. Han ser at jeg aktivt sparer alt jeg kan, jeg sløser ikke noe penger. Vi har per nå ikke samboerkontrakt, men skal gifte oss i løpet av et års tid. Vi vil være gift før vi kjøper hus sammen eller jeg kjøper meg inn Føler man må minst ha en god samboerkontrakt før den ene kjøper seg inn.

Så kort sagt betaler jeg ikke for huset, men for faste avgifter. Når vi pusser opp litt nå er det kun han som betaler (hans hus = hans verdiøkning), og det er han som har siste ordet i om ting skal gjøres eller ikke. Det er helt i orden for meg. Han hører på mine råd og tips, men bestemmer selv. Når vi eier sammen, så får jeg selvsagt likevekt der når vi skal gjøre noe. 

Anonymkode: d21c8...0a1

[AnonymBruker]

De scenarioene du har skissert opp er ser for meg ut som å være veldig i hans favør? Hva med å la han betale halvparten av markedsleie av boligen samt løpende utgifter som strøm/mat/Internett/fellesutgifter etc. Og så om ett år vurdere en samboerkontrakt som du skisserte eller at han kjøper seg inn. Da vil du ha rukket å erfare hvordan han håndterer det, og kanskje oppnådd trygghet i forholdet og erfart hans forhold til økonomi som gjør det lettere å lande på en endelig løsning.

Det er som du sier ett relativt fersk forhold, som inkluderer både han og hans sønn. Samt du beskriver litt grums i hans betalingsvilje. Det er ikke verdt å drive risikosport med privatøkonomien sin.

Anonymkode: e047f...cca

[DrueSmoothie]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere avtaler at han skal ha andel av prisstigning, skal han da også betale hvis prisen går ned? Eller skal han bare ha gevinst og ingen risiko?

Anonymkode: 3cbca...e62

Tja det har jeg faktisk ikke tenkt på. Så det var ett godt innspill. Tusen takk!! 😄 Usikker på hva som er mest rettferdig her ettersom jeg står som eier, og han på den måten ikke har hatt noen valgmuligheter hverken på innkjøpspris eller boligen i seg selv.

Men igjen, du sier noe der, der er jo ikke banna sikkert at boligmarkedet ikke synker med tiden.. Og dersom han ønsker å ha "sin del" så bør han kanskje også være med på  bære risikoen..... Hmmmm.... Dette skal jeg sjekke litt mer rundt

[DrueSmoothie]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er jo ingen poeng å ta inn deleier dersom økonomien er usikker hos den, å gi prosenter av prisstigning fordrer jo at han drifter bolig som en deleier framover og betaler disse utgifter uten noe tull.

Ville forsøkt forslag 2 og sett hvor mye han klarte å spare på noen år og ta en ny vurdering fram i tid når han minimum kan stille med 25% av det han må låne. Han kan og kjøpe en egen leilighet og leie ut som sin sikkerhet for framtiden.

Anonymkode: 7424f...18d

Ja det vil selvfølgelig være en forutsetning i en evt avtale at han betaler det han skal hver eneste mnd. Ellers vil jeg ha ett punkt om at hans rettigheter faller bort.... Ferdig snakket Såpass bør man kunne forlange av voksne folk.

MEN det skal han ha, han har alltid betalt husleien sin. Som regel i tide, noen  ganger litt sent, men alltid innenfor inneværende mnd. Og det vet jeg, for han har leid leilighet av en bekjent av meg over lengre tid.

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke latt han kjøpe seg inn så todlig i forholdet. Og han måtte ha bevist at han klarer å betale regninger i tide og spare penger over tid. 

Anonymkode: b7b91...386

[AnonymBruker]

Han betaler dokumentavgift for å kjøpe seg inn. Du betaler ikke dokumentavgift for å kjøpe han ut. Å overdra hus ved samlivsbrudd er gratis.

Anonymkode: dc504...f68

[DrueSmoothie]

14 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Litt samme situasjon her, men forholdet er lengre (3 år), vi er forlovet og vi planlegger å flytte om et års tid til noe større. Vi har derfor bestemt at det er litt "bortkastet" om jeg kjøper meg inn nå, så jeg sparer heller alt jeg kan av penger til egenkapital til neste hus. Hvis vi bestemmer oss for å bli her, så kjøper jeg meg inn, men vi er liksom halvveis på flyttefot.

Jeg betaler halvparten av strøm, internett, renovasjonsavgift, mat osv. Jeg betaler ikke noe i husleie, de pengene går til sparing. Han ser at jeg aktivt sparer alt jeg kan, jeg sløser ikke noe penger. Vi har per nå ikke samboerkontrakt, men skal gifte oss i løpet av et års tid. Vi vil være gift før vi kjøper hus sammen eller jeg kjøper meg inn Føler man må minst ha en god samboerkontrakt før den ene kjøper seg inn.

Så kort sagt betaler jeg ikke for huset, men for faste avgifter. Når vi pusser opp litt nå er det kun han som betaler (hans hus = hans verdiøkning), og det er han som har siste ordet i om ting skal gjøres eller ikke. Det er helt i orden for meg. Han hører på mine råd og tips, men bestemmer selv. Når vi eier sammen, så får jeg selvsagt likevekt der når vi skal gjøre noe. 

Anonymkode: d21c8...0a1

Ja var det samme for meg og min x`samboer. Da eide han huset, betalte lån, avdrag og alt rundt huset. Mens vi delte på alle løpende utgifter som du skisserer. Jeg hadde dog eget hus på min side, som jeg dekket alle utgifter ved, men også hadde leieinntekter på. Vi var begge fornøyde med denne løsningen da det var hans ønske å bo i hans hus, og det var ingen spørsmål da jeg flyttet ut. Da tok jeg med de møblene etc jeg hadde med inn, og det var det. Enkelt og greit for oss begge

Men nå blir det litt annet siden han gjerne ønsker å ha sin del, og opparbeide seg egenkapital. Men som sagt over av flere, det er jo også en risiko dersom verdien synker.... Og det er et poeng at han evt må  ta den også....

[DrueSmoothie]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Han betaler dokumentavgift for å kjøpe seg inn. Du betaler ikke dokumentavgift for å kjøpe han ut. Å overdra hus ved samlivsbrudd er gratis.

Anonymkode: dc504...f68

Ah det visste jeg ikke! Takk!! Jeg så for meg at jeg måtte ut med samme sum nok en gang dersom han flyttet ut! Det gjør jo saken litt  bedre, men likevel er jeg ikke komfortabel med å la han kjøpe seg inn ennå... Men godt å vite 😄

[AnonymBruker]

8 minutter siden, DrueSmoothie skrev:

Ja det vil selvfølgelig være en forutsetning i en evt avtale at han betaler det han skal hver eneste mnd. Ellers vil jeg ha ett punkt om at hans rettigheter faller bort.... Ferdig snakket Såpass bør man kunne forlange av voksne folk.

MEN det skal han ha, han har alltid betalt husleien sin. Som regel i tide, noen  ganger litt sent, men alltid innenfor inneværende mnd. Og det vet jeg, for han har leid leilighet av en bekjent av meg over lengre tid.

banken er sjeldent fornøyd med at lånet kommer innenfor inneværende måned.Har du fast inntekt er det ingen grunn til å ikke betale på rett dag. Fortell han din bekymring og si dere kan diskutere det om noen år om han klarer å overholde sine forpliktelser og spare resterende beløp.

Anonymkode: 7424f...18d

[nomore82]

Utfordringen er at dersom han kjøper seg inn så medfører det eierskap. Og du får nok ikke satt noen vilkår her som beskytter deg dersom han misligholder sitt lån, eller dersom andre tar pant i hans andel av huset. Så dette er veldig risikabelt å gjøre.

Og siden han fortsatt viser et forhold til økonomi som er såpass problematisk, så ville jeg ha beskyttet mine verdier og økonomi etter beste evne. På alle mulige måter.

Først og fremst ville jeg vært tydelig med han om at så lenge han ikke viser at han klarer å ha en ryddig og god økonomi så godtar du ikke at han kjøper seg inn i din bolig eller å ha felles økonomi med han. Ikke utelukke det for evig tid, men still tydelig krav om at han må ha ryddig økonomi før det blir et tema.

Deretter ville jeg som sagt ha sørget for delt økonomi. Dersom han faktisk lar regninger forfalle til inkasso og innimellom til tvangstrekk så medfører felles økonomi både bekymringer, usikkerhet og ekstra utgift for deg. Ikke godta dette heller.

Bli enige om hva som er fellesutgifter, del disse enten 50% hver eller etter en fordeling dere er happy med. For eks kan den være fordelt etter hvor mye hver enkelt tjener. Tjener du 65% av totalen så betaler du 65% av fellesutgiftene. Som et eksempel. Her må dere bli enige. Det som er igjen etter at fellesutgiftene er betalt er til fri disposisjon for hver enkelt.

Deretter må dere finne ut av hvor mye han skal betale for å bo der. Et alternativ er gratis, noe som gir han en stor besparelse. En annen løsning er full husleie i tråd med markedsleie for tilsvarende bolig. Noe som gir deg en større gevinst. Et bedre alternativ er å finne noe i mellom hvor du tar risikoen og får gevinsten ved å eie en bolig, og hvor han er med på å betale utgiftene knyttet til dette uten at dette nødvendigvis betyr at han hjelper deg med å øke formuen din. Dette er ikke enkelt, og dere må ganske enkelt diskutere dette og bli enige her og. Kanskje hele eller deler av husleien han betaler kan gå inn på egen konto for egenandel som skal brukes til å kjøpe seg inn i felles bolig? Og en avtale dere imellom om at dersom det blir brudd før dette skjer så skal en viss prosent av denne egenkapitalen gå til deg som en betaling for husleie mens han har bodd der, og så beholder han resten selv?

Og jeg vet jeg er litt paranoid, men som en siste ting ville jeg ha registrert meg som frivillig kredittuverdig. Dette er noe du gjør selv opp mot kredittopplysningsbyråene og du kan når som helst fjerne dette, men det blir automatisk en periode hvor låsen fortsatt er der etter at du har åpnet opp. Dette er for å sikre deg mot at noen tar opp kreditt/lån i ditt navn uten at du får beskjed om det. Du skal ikke nødvendigvis anta det verste om samboeren din, og bare fordi man ikke har de beste økonomiske vanene så betyr det ikke at man vil svindle noen. Men det er nok av eksempler hvor man oppdager slikt for seint og først etterpå sitter man der "jeg trodde ikke han/hun var i stand til dette og nektet å innse det før det var alt for seint". Er man ekstremt presset på økonomi over tid er det utrolig hva man kan forsvare for seg selv, og når man bor så tett oppi hverandre er det lett å få tilgang til hverandres kontoer selv om man ikke nødvendigvis gjør det bevisst. Og dersom det viser seg at det er en tidligere samboer som har tatt opp lån i ditt navn så kan det være vanskelig å anmelde og ikke minst enda vanskeligere å få bankene til tro på deg.

[DrueSmoothie]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

banken er sjeldent fornøyd med at lånet kommer innenfor inneværende måned.Har du fast inntekt er det ingen grunn til å ikke betale på rett dag. Fortell han din bekymring og si dere kan diskutere det om noen år om han klarer å overholde sine forpliktelser og spare resterende beløp.

Anonymkode: 7424f...18d

Ah nå mente jeg ift om vi har en samboerkontrakt hvor han skal dekke sin halvpart av samtlige kostnader. For da står lånet fortsatt på meg og trekkes fra min konto. Ergo har jeg full kontroll der. Det jeg mente er ift at han må betale sin halvdel til MEG, for det er jo det han evt må gjøre. Misligholder han det, vil hans rettigheter falle bort er det jeg mente

Det er som sagt pr i dag ikke aktuelt fra min side at han kjøper seg inn med eget lån og pant i boligen, nettopp fordi jeg ikke er trygg på at han overholder betalingen til banken, og de konsekvensene det da vil medføre av ekstra kostnader og risiko for meg selv. 

[DrueSmoothie]

18 minutter siden, nomore82 skrev:

Utfordringen er at dersom han kjøper seg inn så medfører det eierskap. Og du får nok ikke satt noen vilkår her som beskytter deg dersom han misligholder sitt lån, eller dersom andre tar pant i hans andel av huset. Så dette er veldig risikabelt å gjøreanskeligere å få bankene til tro på deg.

(...)

Og jeg vet jeg er litt paranoid, men som en siste ting ville jeg ha registrert meg som frivillig kredittuverdig. Dette er noe du gjør selv opp mot kredittopplysningsbyråene og du kan når som helst fjerne dette, men det blir automatisk en periode hvor låsen fortsatt er der etter at du har åpnet opp. Dette er for å sikre deg mot at noen tar opp kreditt/lån i ditt navn uten at du får beskjed om det.

Jepp, og det er nettopp pga dette jeg ikke tør å ta den sjansen!  For jeg har ingen problemer med at han eier sammen med meg sånn i det praktiske mpt ønsker for boligen og føle eierskap til eget hjem osv. Men det er risikoen rundt det økonomiske som får meg til å sperre helt pr i dag  Så selv om jeg eier, så snakker jeg, og oppfører meg, som om vi eier sammen. Det er tross alt ingen andre som har noe med hvem som eier huset. Så han skal slippe å høre "mitt hus"  eller at jeg bare trumfer igjennom alt jeg vil. Men at vi blir enige om ting som gjøres sammen. Så den biten er jo grei, der føler jeg at jeg gir han "sin del". Dog er det jo jeg som vil ha siste ordet når det gjelder større ting.

Og nei, jeg vil på  ingen måte registrere meg selv som kredittuverdig. Det vil for det første ha store konsekvenser for meg selv, som har god og ordnet økonomi og god inntekt, og jeg ser virkelig ikke noe poeng i det. (jeg jobber selv med betalingsoppfølging, inkassosaker etc så jeg vet hva dette går ut på) Han vil ikke kunne ta opp lån med sikkerhet i mitt hus uten at jeg signerer pantedokumenter  OG vet du, det mistenker jeg aldri at han gjør. Han er ærlig og rederlig så langt jeg kjenner han, han har bare ett dårlig forhold til egen økonomi og ser litt lett på det å betale for seg, pengebruk og fordeling av økonomiske midler. OG det er ikke noe lettere for han å ta opp lån i mitt navn, enn for hvem som helst annen som ønsker å være uredelig... 

Endret 6. juli 2020 av DrueSmoothie

[AnonymBruker]

Hadde ikke delt eierskap med han ass. Hadde ordnet kontrakt hvor han betaler meg husleie, og delt fellesutgifter. Det er sånne saker som dette som ender i Luksusfellen. 

Anonymkode: 3e0ab...fe4

[Carrot]

Jeg ville ikke latt han kjøpe seg inn med særkullsbarn i bildet uten spesifik livsforsikrign som gir deg mulighet til å kjøpe ut hans barn om han dør for eksempel.. 

Forøvrig ville jeg ikke latt han kjøpe seg inn overhode, jeg ville holdt huset selv med alle utgifter og delt andre faste utgifter på samme måte som om vi delte annen bolig. 

[AnonymBruker]

Hadde aldri turt å la en samboer kjøpe seg inn så tidlig i forholdet, og ihvertfall ikke med den historikken. 

Jeg har alltid eid bolig i tidligere forhold og den løsningen jeg synes er mest fair er 50-50 på kostnader som strøm, Internett, etc og husleie tilsvarende rente på 50% av verdien av huset, evt med fradrag for skattefradraget. Ja, han taper evt verdistigning (og slipper evt verditap), men pengene han sparer kan investeres slik at han får fortjeneste.

F.eks, boligen er verdt 6 millioner. Han betaler da husleie tilsvarende renten på et lån på 3 millioner. Det blir vel omtrent 3.000 pr måned med dagens rentenivå.

Før jeg og nåværende samboer kjøpte samme gjorde vi det sånn, og det ble oppfattet som fair av begge. Tror han betalte omkring 4.500 i husleie (markedsleie på boligen er 25.000 eller mer). 

Anonymkode: abf4e...d2e

[lolady]

Hos oss er det den andre prten som eier bolig. Eneste jeg betaler er halvparten av mat😊 Vil ikke belaste meg med andre kostnader på huset eller kreve «leie» av meg da jeg ikke har noe eierskap i huset.