Han er perfekt, men jeg er ikke forelsket

[AnonymBruker]

Hei.

Har møtt en mann som virker som en veldig bra mann for meg. Han har jobb, hytte og alt på stell. 

Han er veldig forelsket i meg, men jeg sliter litt med de følelsene. Han er veldig snill, har blitt veldig glad i datteren min, alle i familien min liker han. Vi har "holdt på" i et halvt år, men er vel ikke i et offisielt forhold enda. Jeg kan ikke si at jeg ikke liker han, for det gjør jeg, liker han veldig godt og vi har det trivelig sammen når han er her. Han bor i en annen by, og det er stort sett han som kommer til meg, mtp at jeg har barn og han ikke har det. Han er villig til å flytte hit hvis vi skulle finne ut det.

Problemet er at jeg ikke er forelsket. Det er ikke noe spesielt med han jeg ikke liker, og skjønner ikke helt selv hvorfor jeg ikke har de samme følelsene som han. Det er bare litt vanskelig når han er her og han skal kose hele tiden, og klarer ikke slutte å ta på meg og at vi absolutt må ligge nesten oppå hverandre når vi sover.. I tidligere forhold har jeg jo likt dette, og har vært ei "kosejente", så skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke er det sammen med han.

Som sagt så liker jeg han godt, han er kjempeflink med jenta mi på 3 år, og det virker som vi kan få det veldig fint sammen. Jeg er bare så usikker på om jeg skal gå inn i et forhold med han når vi ikke har de samme følelsene. Jeg er redd for at jeg kommer til å angre hvis jeg kutter han ut, men føler jeg må bestemme meg nå, kan ikke være på vippen så mye lenger. 

Anonymkode: d49c9...28c

[AnonymBruker]

Høres ut som at du liker han mer som en venn. Du kan ikke tvinge deg selv inn i forelskelse, selvfølgelig er det sikkert noe sin heter fornuftekteskap og sånt, men gidder du det? Høres ut som du er litt lei allerede med tanke på at du skriver om den påtatte kosinga. 

Ville heller ha friendzona han og sett etter kjærlighet et annet sted. 

Anonymkode: 4c67d...c14

[AnonymBruker]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei.

Har møtt en mann som virker som en veldig bra mann for meg. Han har jobb, hytte og alt på stell. 

Han er veldig forelsket i meg, men jeg sliter litt med de følelsene. Han er veldig snill, har blitt veldig glad i datteren min, alle i familien min liker han. Vi har "holdt på" i et halvt år, men er vel ikke i et offisielt forhold enda. Jeg kan ikke si at jeg ikke liker han, for det gjør jeg, liker han veldig godt og vi har det trivelig sammen når han er her. Han bor i en annen by, og det er stort sett han som kommer til meg, mtp at jeg har barn og han ikke har det. Han er villig til å flytte hit hvis vi skulle finne ut det.

Problemet er at jeg ikke er forelsket. Det er ikke noe spesielt med han jeg ikke liker, og skjønner ikke helt selv hvorfor jeg ikke har de samme følelsene som han. Det er bare litt vanskelig når han er her og han skal kose hele tiden, og klarer ikke slutte å ta på meg og at vi absolutt må ligge nesten oppå hverandre når vi sover.. I tidligere forhold har jeg jo likt dette, og har vært ei "kosejente", så skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke er det sammen med han.

Som sagt så liker jeg han godt, han er kjempeflink med jenta mi på 3 år, og det virker som vi kan få det veldig fint sammen. Jeg er bare så usikker på om jeg skal gå inn i et forhold med han når vi ikke har de samme følelsene. Jeg er redd for at jeg kommer til å angre hvis jeg kutter han ut, men føler jeg må bestemme meg nå, kan ikke være på vippen så mye lenger. 

Anonymkode: d49c9...28c

Hvis det er det første som slår deg når du skal begrunne hvorfor han er perfekt...vel, da er han ikke perfekt. Move on.

Anonymkode: 4f0b2...b4e

[AnonymBruker]

Men kjære deg, la ham gå slik at han kan finne noen som elsker ham. Det er så vanvittig slemt å holde på slik du gjør. Du lurer ham jo!

Jeg har «vært ham» i et forhold, og jeg ble over tid fullstendig ødelagt og endte med å grine hver dag. Det var før jeg fant ut at han aldri hadde hatt de riktige følelsene for meg. Han tvang seg selv til å ha sex med meg noen ganger i året. Jeg klarer fortsatt ikke å stole på noen, og vil si at det kan sidestilles med utroskap (som jeg også har opplevd) å bli lurt trill rundt på den måten.

Ikke kast bort tiden hans.

Anonymkode: 51ce4...6eb

[AnonymBruker]

Kjære TS, jeg kjenner meg så godt igjen. Jeg møtte også en slik perfekt mann en gang i tiden. Særlig det med kosing kjenner jeg meg igjen på. Syntes du burde ta det opp med deg selv: holder kjærligheten din til han i det lange løp? For jeg regner med at du i det minste er glad i ham og det er jo kjærlighet kanskje bare på et litt annet nivå. Kan di gi ham et godt liv? Noen klemmer og andre kjærtegn i hverdagen er viktig. Sex er også viktig. For meg så hjalp tiden og jeg ble mer og mer glad i mannen min. Da han fridde etter 3 år var det ingen tvil for meg. Men det tok nok 2 år før jeg kunne innrømme for meg selv at jeg virkelig elsket ham. 

PS: Jeg ga ganske tidlig beskjed om at jeg ikke var sånn veldig kose-person men trengte personal space  

Anonymkode: 8433b...f34

[AnonymBruker]

TS her.

Til dere som tydeligvis tror at jeg er ute etter en sugar daddy siden at jeg skrev at han har jobb og hytte, så er ikke det tilfelle. Mente det at han har livet på stell, som i at han er økonomisk og voksen, da jeg har vært borti de som bor hjemme hos mamma og bruker alt av penger på spill og fest. Han er på ingen måte rik, men har livet på stell og er veldig ordentlig av seg. 

Det jeg legger i at han er "perfekt" er at han er veldig snill, behandler meg og datteren min bra, fin å se på og vi har det fint sammen. Han har også veldig fine verdier, er glad i familien sin og er veldig hjelpsom. Vi har bedre sex enn jeg har hatt med noen andre før, så der matcher vi veldig fint.

Det er der problemet ligger, for jeg er veldig glad i han, men mangler den "lidenskapen". Er det noen som har fått til et godt forhold uten? Har dere blitt forelsket etterhvert? Eller funker det fint uten den store forelskelsen?

Anonymkode: d49c9...28c

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

TS her.

Til dere som tydeligvis tror at jeg er ute etter en sugar daddy siden at jeg skrev at han har jobb og hytte, så er ikke det tilfelle. Mente det at han har livet på stell, som i at han er økonomisk og voksen, da jeg har vært borti de som bor hjemme hos mamma og bruker alt av penger på spill og fest. Han er på ingen måte rik, men har livet på stell og er veldig ordentlig av seg. 

Det jeg legger i at han er "perfekt" er at han er veldig snill, behandler meg og datteren min bra, fin å se på og vi har det fint sammen. Han har også veldig fine verdier, er glad i familien sin og er veldig hjelpsom. Vi har bedre sex enn jeg har hatt med noen andre før, så der matcher vi veldig fint.

Det er der problemet ligger, for jeg er veldig glad i han, men mangler den "lidenskapen". Er det noen som har fått til et godt forhold uten? Har dere blitt forelsket etterhvert? Eller funker det fint uten den store forelskelsen?

Anonymkode: d49c9...28c

Forutsigbarhet og trygghet er ikke nødvendigvis sexy i min erfaring, det kjeder meg. 

Anonymkode: 4c67d...c14

[AnonymBruker]

Du burde være ærlig med ham. Men si at du kan gi det tid, kanskje kommer forelskelsen snikende. Også kan det bli opp til ham om han vil vente på deg eller gå videre med en annen kvinne. Det synes jeg er den mest ryddige og ordentlige måten å gjøre det.

Anonymkode: d3666...521

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd å bli forelsket i en mann som jeg i utgangspunktet ikke var forelsket i. Men jeg ble som sagt mer og mer glad i han og forelsket i han over tid. Begynte å tenke på de små tingene med han som gjorde meg glad og la merke til de, så plutselig såg jeg han i et annet lys. Jeg ville gitt han en sjanse, både deg og han. Tenk det er venner som er venner lenge så plutselig er det noen småting med vedkommende som gir deg en herlig følelse så plutselig ser en vedkommende i et nytt lys. Men har du følelser for han overhode? Jeg ville prøvd og sett om det hadde blitt noe og vært tålmodig med han og situasjonen. 

Anonymkode: b64f9...568

[AnonymBruker]

Fins det noe ved han som gir deg den lille kriblingen i magen? eller ikke i det hele tatt?

Anonymkode: b64f9...568

[AnonymBruker]

Det virker egentlig som om kvinner flest trenger en mann som ikke er perfekt. Er det ikke en betydelig feil man kan innbille seg å kunne rette opp i så blir man ikke interessert nok. Fryktelig irrasjonelt, men det ser jo ut til å være sånn i svært stor grad. Man leser stadig om kvinner som ikke blir forelska i menn de synes er både kjekke og har bra personlighet, mens det har vært noen "feil" med alle eksene de faktisk fikk mer følelser for. Generelt virker det som om menn i større grad tenner på kvinner som vil egne seg godt som mødre, mens kvinner tenner på menn som har en del mangler som vil gjøre dem mindre egna som fedre.

Anonymkode: dc853...49c

[AnonymBruker]

Jeg er ikke nødvendigvis enig i de andre her. Jeg har selv tidligere falt for bad boys, med all den spenningen og lidenskapen som følger med. Men det har jo aldri følt til gode forhold. Sånn du beskriver han høres det ut som at du bare mangler den ekstra spenningen som kommer av at man aldri er helt sikker på hvor man har han. Han har vist deg for tidlig og for fort at han er interessert i deg og har derfor blitt "kjedelig". Men på sikt så er det jo et slikt forhold man vil ha det godt i! Den umiddelbare forelskelsen går jo over uansett, så det er det som kommer etter det som virkelig teller.

Hvis du kjenner at han kan gi deg et godt liv og du kan gi han et godt liv så tror jeg dere har et godt utgangspunkt. Jeg har også barn og har jobbet mye med meg selv med dette da jeg ble singel. Og jeg har kjent på at jeg har hatt en "mur" som ikke har gitt de "snille guttene" en real sjanse. Så fort jeg har klart å bryte muren min så har jeg plutselig klart å kjenne følelser for en mann som jeg i utgangspunktet synes bare var perfekt på papiret. Kjærlighet kan vokse dersom du åpner for det

Anonymkode: 080f2...173

[Hr. Aktiv]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hei.

Har møtt en mann som virker som en veldig bra mann for meg. Han har jobb, hytte og alt på stell. 

Han er veldig forelsket i meg, men jeg sliter litt med de følelsene. Han er veldig snill, har blitt veldig glad i datteren min, alle i familien min liker han. Vi har "holdt på" i et halvt år, men er vel ikke i et offisielt forhold enda. Jeg kan ikke si at jeg ikke liker han, for det gjør jeg, liker han veldig godt og vi har det trivelig sammen når han er her. Han bor i en annen by, og det er stort sett han som kommer til meg, mtp at jeg har barn og han ikke har det. Han er villig til å flytte hit hvis vi skulle finne ut det.

Problemet er at jeg ikke er forelsket. Det er ikke noe spesielt med han jeg ikke liker, og skjønner ikke helt selv hvorfor jeg ikke har de samme følelsene som han. Det er bare litt vanskelig når han er her og han skal kose hele tiden, og klarer ikke slutte å ta på meg og at vi absolutt må ligge nesten oppå hverandre når vi sover.. I tidligere forhold har jeg jo likt dette, og har vært ei "kosejente", så skjønner ikke helt hvorfor jeg ikke er det sammen med han.

Som sagt så liker jeg han godt, han er kjempeflink med jenta mi på 3 år, og det virker som vi kan få det veldig fint sammen. Jeg er bare så usikker på om jeg skal gå inn i et forhold med han når vi ikke har de samme følelsene. Jeg er redd for at jeg kommer til å angre hvis jeg kutter han ut, men føler jeg må bestemme meg nå, kan ikke være på vippen så mye lenger. 

Anonymkode: d49c9...28c

Du har jo allerede involvert dine barn i dette. Er gangsyn helt borte blitt nå for tiden?

Jeg tenker hvorfor dra inn barn og familien i dette før man vet at det faktisk blir dere to?

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ikke nødvendigvis enig i de andre her. Jeg har selv tidligere falt for bad boys, med all den spenningen og lidenskapen som følger med. Men det har jo aldri følt til gode forhold. Sånn du beskriver han høres det ut som at du bare mangler den ekstra spenningen som kommer av at man aldri er helt sikker på hvor man har han. Han har vist deg for tidlig og for fort at han er interessert i deg og har derfor blitt "kjedelig". Men på sikt så er det jo et slikt forhold man vil ha det godt i! Den umiddelbare forelskelsen går jo over uansett, så det er det som kommer etter det som virkelig teller.

Hvis du kjenner at han kan gi deg et godt liv og du kan gi han et godt liv så tror jeg dere har et godt utgangspunkt. Jeg har også barn og har jobbet mye med meg selv med dette da jeg ble singel. Og jeg har kjent på at jeg har hatt en "mur" som ikke har gitt de "snille guttene" en real sjanse. Så fort jeg har klart å bryte muren min så har jeg plutselig klart å kjenne følelser for en mann som jeg i utgangspunktet synes bare var perfekt på papiret. Kjærlighet kan vokse dersom du åpner for det

Anonymkode: 080f2...173

Amen til denne teksten! Mannen min ville at vi skulle være kjærester etter TO uker og kanskje 4 dater på de to ukene. Hehe, det har jo funka for ham da ettersom vi nå er gift på 8. året  Manglet også den forelska-følelsen men jeg var 31 år og klar for å stifte familie. Er så glad for det i dag. Dette var også en mann som var perfekt på papiret men som den gang ikke skapte den store forelskelsen da han var litt for mye manne-valp. Fulgte etter meg, var enig i alt jeg sa, ville kose/spoone/ha sex hele tiden. Men det var på en måte også helt greit. Jeg var voksen og ganske ferdig med den store jakten. Han har blitt en fantastisk mann og far. Hverdagen vår sammen fungerer utmerket og endelig kan jeg si at jeg virkelig elsker ham  

Anonymkode: 8433b...f34

[AnonymBruker]

Forelskelse kan komme i forskjellige former.

Jeg er forelsket i kjæresten min, men på en helt annen måte enn jeg var forelsket i eksen min. Med eksen va jeg head over heels forelska, svevde på en rosa sky og fikk fysisk vondt i hjerte av å savne han. 

Med kjæresten min er det en "mildere" forelskelse, jeg blir glad av å være sammen med han, føler meg trygg med han, savner han når vi ikke er sammen, men setter også pris på tiden alene. 

I begynnelsen gjorde det at jeg ikke fikk denne intense forelskelsen meg usikker, men etterhvert har jeg innsett at dette er bedre, jeg klarer å se og tenke fornuftig. Vi passer sammen, har det gøy sammen og ett godt grunnlag for ett langt og stabilt forhold.

Jeg og eksen kjente ikke hverandre, hele forholdet var bygd på blind forelskelse og lidenskap, fint mens det varte men ikke noe som ga grunnlag for ett varig forhold. 

 

- Savner du han? 

- Vil du tilbringe tid sammen med han? 

- Har dere det gøy? 

- Er du tiltrukket av han? 

- Kan du se for deg en fremtid med han? 

 

 

 

 

Anonymkode: 39f97...795