Hvordan orker folk det moderne livet med full jobb, familie, eiendommer, biler, lån osv?

[AnonymBruker]

Jeg er fortsatt student (sivilingeniør på NTNU) og ikke opptatt av å skaffe mest mulig ting. Det er deilig å sove lenge når jeg føler for det og kunne tenkt meg å bare jobbe deltid etter studiene for å kunne pleie interessene mine.

Dessverre er samfunnet så opptatt av kjøpehysteriet og «alle» skal ha alt og tar opp høye lån. Vet om folk med bare en inntekt (kona er på ufør på nav) som låner for hytte selvom de bor i rekkehus. Så istedenfor å ha en skikkelig eiendom (enebolig) velger man rekkehus og hytte fordi man «må» ha hytte. Boligboblen vil etterhvert sprekke men likevel virker det ikke som om folk lar seg stoppe fra å makse lånene sine. De skal likevel ha alt koste hva det koste vil.

Folk stresser i fulltid og overtid på jobb og får knapt sett barna sine men likevel fortsetter de med kjøpehysteriet. Må oppgradere TV, mobil og bil hele tiden samt pusse opp. Jeg forstår ikke at folk orker å løpe i dette hamsterhjulet? Hva er spennende med et slikt liv der man nesten kveles av gjeld? Man får ikke slappet av og nytt tiden med barn eller fritid eller noe da jobb, pendling, lage mat, vasking, vedlikehold av flere boliger osv legger beslag på all tid. 

Så noen som vil forklare motivasjonen sin til å leve livet på denne måten? Blir man så mye lykkeligere av hytte og ny mobil hvert år?

Anonymkode: b7db6...b64

[AnonymBruker]

Jeg bor i rekkehus og har hytte. Fordi jeg ikke "må" ha enebolig.

Anonymkode: 810fd...a45

[AnonymBruker]

Rekkehus kan være store og ha bra standard de, og for noen er muligheten for å komme seg til frisk fjell/sjø luft gull. Personlig liker jeg ikke hyttelivet, men er heldig som har en hytte i familien jeg kan disponere om jeg vil. Og de færreste jeg kjenner oppgraderer mobilen hvert år, og de jeg kjenner som gjør det har faktisk økonomien til det også.. foreslår du ikke bruker så mye energi på å kverulere over andres valg og heller fokuserer på ditt eget liv.

Anonymkode: 16253...2cb

[AnonymBruker]

Skjønner godt hva du mener! 
jeg startet å jobbe som veldig ung (13 år) og forstod dette tidlig. 
Jeg endret kurs i starten av 20 årene og ville drive med noe eget. Jeg har bygget opp flere firmaer og hver eneste dag er fleksibel, selvom det krever mye av meg. 
Jeg leier fortsatt og bruker pengene til re investering i noe om genererer høyere inntekt og jevn inntekt. I bolig binner man opp enten for mye kapital, eller man sitter med et høyt lån. Da har man konstant kniven på strupen og må jobbe hver dag bare for å dekke gjeld. Merkelig at folk velger det livet. Hytte og boligkjøp tar jeg når jeg tar pause fra investering og føler jeg har nok uten et stort lån. 

Anonymkode: bf91b...209

[AnonymBruker]

Vel, jeg er student nå og har som mål å få meg fast jobb etter hvert samt kjøpe egen bolig og bil. Dette fordi jeg ønsker å ha et godt liv for meg, mannen og framtidige barna. Ja, det er materialistisk men det er nødvendig. Skulle likt å slippe å jobbe så mye, men vi blir født inn i dette ferdiglagde samfunnet så da  blir det litt løping i hamsterhjul. Kommer ingen vei ved å motsette seg det. 

Anonymkode: cc5f8...8d9

[AnonymBruker]

Vi har begge jobber, eiendommer og lån (ikke mye igjen) og barn, men kjenner meg ikke igjen i HI ditt.

Jeg har en 7år gammel mobil, selv om jeg har råd til en ny. Vi bor flott og dyrt, men har likevel råd til den uten å måtte jobbe oss ihjel. Jobber mindre, skaffet oss vaskehjelp for å få mer tid til familien. Kunne ikke få det bedre, men du må heller bruke energien på ditt liv, ikke andre. 

Anonymkode: 12565...f37

[AnonymBruker]

Fordi folk er sauer. Ja, livsstilen er slitsom, men det er enda slitsommere å tenke selv.

Anonymkode: 8b065...3b4

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så istedenfor å ha en skikkelig eiendom (enebolig) velger man rekkehus og hytte fordi man «må» ha hytte.

Anonymkode: b7db6...b64

Når du definerer enebolig som det eneste riktige, er du jo helt med på det du selv sier du er så lei av.

Vi bor i blokkleilighet, fordi vi ønsker det. Kunne valgt å overta gården mannen har odel på, da hadde vi fått enebolig, stor hage osv. Jorden er forpaktet bort, så det hadde vi ikke trengt å bry oss om. Men vi trives med minimalisme, så vi ønsker ikke det. Vi har tilgang på hytte i familien, men ellers kan det godt være vi hadde kjøpt hytte for å ha et feriested med nærhet til natur, fordi vi er veldig glade i å gå i fjellet både sommer og vinter.

Anonymkode: 6932e...077

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Når du definerer enebolig som det eneste riktige, er du jo helt med på det du selv sier du er så lei av.

Vi bor i blokkleilighet, fordi vi ønsker det. Kunne valgt å overta gården mannen har odel på, da hadde vi fått enebolig, stor hage osv. Jorden er forpaktet bort, så det hadde vi ikke trengt å bry oss om. Men vi trives med minimalisme, så vi ønsker ikke det. Vi har tilgang på hytte i familien, men ellers kan det godt være vi hadde kjøpt hytte for å ha et feriested med nærhet til natur, fordi vi er veldig glade i å gå i fjellet både sommer og vinter.

Anonymkode: 6932e...077

Da har du misforstått. Det handler ikke om at enebolig, rekkehus eller leilighet er rett eller galt men når man først er grådig og vil ha luksus i form av hytte er man tydeligvis opptatt av komfort og da er enebolig mer passende enn en hytte man ikke besøker så ofte som der man bor fast.

Anonymkode: b7db6...b64

[AnonymBruker]

Arbeidsplassene finnes der det er dyrt å bo.  For mange med høy utdanning er det kun reelle jobbmuligheter i byer med høye boligkostnader. Med mindre man skal bo i telt i skogen, så må man bite i det sure eplet og ta opp høyt lån.

 

Anonymkode: 9b955...7e4

[AnonymBruker]

Tror nok du vil få deg noen «wake-up-calls» etter hvert. 

Boligbobla vil ikke sprekke på lang, lang tid. Det er ikke i politikernes interesse at det skjer. Så lenge de har et oljefond å øse fra, så vil de gjøre alt de kan for at boligprisene ikke skal falle. Ergo, må vi regne med høye boligpriser minst 10-20 år frem i tid. Jeg har også lenge trodd at bobla vil sprekke, men har innsett at det ikke kommer til å skje.

Og hvem vil ansette deg deltid, da? Det er faktisk ikke så mange arbeidsgivere som er villig til det. Jeg er selv siving fra NTNU og jobber som utvikler i Oslo. Jeg er en heit potet i dagens arbeidsmarked. Likevel vet jeg kun om et par selskaper som lar sine ansatte jobbe deltid. Av erfaring: det er ikke stor forskjell på å jobbe 80% versus 100%. Skal du kjenne på det å jobbe mindre må du trolig ned i 60% stilling. Jeg har selv jobbet 80% i perioder mens barna har vært små. Men siden du skal jobbe så lite, så antar jeg du ser for deg å jobbe andre steder enn i stor-Oslo? 

Anonymkode: 9b955...7e4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fordi folk er sauer. Ja, livsstilen er slitsom, men det er enda slitsommere å tenke selv.

Anonymkode: 8b065...3b4

For noen (mange?) , men ikke for meg. Har gått motstrøms hele livet og er storfornøyd med det jeg har (og ikke har).  

Anonymkode: b8c28...fda

[Gjest AnnaW]

Jeg kom til det ett punkt da full jobb ble for mye, det andre går bra, selv med redusert helse:) eier leilighet og bil, og er alenemor:)

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fortsatt student (sivilingeniør på NTNU) og ikke opptatt av å skaffe mest mulig ting. Det er deilig å sove lenge når jeg føler for det og kunne tenkt meg å bare jobbe deltid etter studiene for å kunne pleie interessene mine.

Dessverre er samfunnet så opptatt av kjøpehysteriet og «alle» skal ha alt og tar opp høye lån. Vet om folk med bare en inntekt (kona er på ufør på nav) som låner for hytte selvom de bor i rekkehus. Så istedenfor å ha en skikkelig eiendom (enebolig) velger man rekkehus og hytte fordi man «må» ha hytte. Boligboblen vil etterhvert sprekke men likevel virker det ikke som om folk lar seg stoppe fra å makse lånene sine. De skal likevel ha alt koste hva det koste vil.

Folk stresser i fulltid og overtid på jobb og får knapt sett barna sine men likevel fortsetter de med kjøpehysteriet. Må oppgradere TV, mobil og bil hele tiden samt pusse opp. Jeg forstår ikke at folk orker å løpe i dette hamsterhjulet? Hva er spennende med et slikt liv der man nesten kveles av gjeld? Man får ikke slappet av og nytt tiden med barn eller fritid eller noe da jobb, pendling, lage mat, vasking, vedlikehold av flere boliger osv legger beslag på all tid. 

Så noen som vil forklare motivasjonen sin til å leve livet på denne måten? Blir man så mye lykkeligere av hytte og ny mobil hvert år?

Anonymkode: b7db6...b64

Hei,

Fint å se at du reflekterer over hvordan vi lever, din alder er vel i 20årene?

Selv er jeg i 40årene, jobbet i ca 20år. Så jeg kan bekfrefte alt du skriver. Man bli en robot som går på autopilot, lever slik vi blir lært om av samfunnet/staten og systemet. Nå i ettertid ser jeg at dette ikke er en måte å leve på, livet i seg selv er ganske bortkastet når man ser hvordan de fleste lever. Fordi man lever jo ikke, man eksisterer. Er en kuet slave som er 100% programmert, utover tingene du skriver er man også en slave av omgivelsene sine. Lever kun etter det andre rundt seg gjør, i norge er det stort tabu å gå utenfor flokken. Gjøre det som ikke flertallet gjør.

Nå i voksen har jeg heldigvis endret levestil, har nedbetalt bolig. Så nå er målet å jobbe minst mulig(50% nå), leve mest mulig. Ikke kjøpe meg ting lenger, kun mat. Klær kjøpes kun når det trengs. Når noe ikke kan lappes/fikses mer. Siste jeg har kjøpt av materialisme siste 3årene er etpar fjellstøvler av god kvalitet. Disse vil holde mange år, bruker de også som vintersko. Jo minde man har, jo mer glede får man. Uten tvil, hver gang jeg solgte noe ble jeg så lettet. Av å fjerne den tingen fra livet mitt. Møbler får man også gratis på finn.no, så trenger man noe fås det der.

Så unngå å få barn, det er veldig viktig. Det er heller ikke forenelig med verden i dag, vi har drevet rovdrift på mennesker og naturens ressurser siste 40årene hvertfall. Unngå å føde en ny miljøbombe som bare skal bli en robot som skal forbruke og ødelegge mer.

Lev ditt eget liv, slik du vil. Aldri bry deg om hva andre sier om det.

 

Anonymkode: dd150...77f

[AnonymBruker]

Er vel sånn vi er programert til å leve, og folk flest velger det slik. Selv er jeg ikke priviligert nok til å ta disse valgene engang, da jeg dessverre er trygdet. Men hadde jeg vært mer priviligert, hadde jeg fremdeles valgt å bo alene, og leve billig. Sånn at jeg kunne brukt midler på opplevelser i stedet.

Anonymkode: 95db2...1da

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er fortsatt student (sivilingeniør på NTNU) og ikke opptatt av å skaffe mest mulig ting. Det er deilig å sove lenge når jeg føler for det og kunne tenkt meg å bare jobbe deltid etter studiene for å kunne pleie interessene mine.

Dessverre er samfunnet så opptatt av kjøpehysteriet og «alle» skal ha alt og tar opp høye lån. Vet om folk med bare en inntekt (kona er på ufør på nav) som låner for hytte selvom de bor i rekkehus. Så istedenfor å ha en skikkelig eiendom (enebolig) velger man rekkehus og hytte fordi man «må» ha hytte. Boligboblen vil etterhvert sprekke men likevel virker det ikke som om folk lar seg stoppe fra å makse lånene sine. De skal likevel ha alt koste hva det koste vil.

Folk stresser i fulltid og overtid på jobb og får knapt sett barna sine men likevel fortsetter de med kjøpehysteriet. Må oppgradere TV, mobil og bil hele tiden samt pusse opp. Jeg forstår ikke at folk orker å løpe i dette hamsterhjulet? Hva er spennende med et slikt liv der man nesten kveles av gjeld? Man får ikke slappet av og nytt tiden med barn eller fritid eller noe da jobb, pendling, lage mat, vasking, vedlikehold av flere boliger osv legger beslag på all tid. 

Så noen som vil forklare motivasjonen sin til å leve livet på denne måten? Blir man så mye lykkeligere av hytte og ny mobil hvert år?

Anonymkode: b7db6...b64

Får vel svare her også, siden du fremdeles lurer på det... 

Mange bor i rekkehus fordi de trives med det! Det er lett å vedlikeholde, og ikke alle kan (sykdom) eller har lyst å bruke tiden sin på dette. Det er billig å bo, og de fleste har den plassen de trenger. At de bor i rekkehus for å få råd til hytte, tror jeg får personer gjør! Mine foreldre bor i leilighet i nærheten av byen, og har hytte på fjellet. Det er fordi de liker å reise og flytte på seg. På fjellet går de fjellturer og slapper av. Om vinteren går de på ski. Dette kan de ikke gjøre hjemme i byen.... De hadde før en stor enebolig, men den solgte de. Stor hage hadde de også, men det var ikke det de ville bruke tiden sin på. Hytten trenger ingen hage, og er lett og vedlikeholde. Det er heller ikke noe liv for alle å kun sitte hjemme eller i hagen sin - mange ønsker å gjøre litt forskjellig. 

Vi blir lykkelige av hytta, fordi vi kan reise bort fra alt og kun tenke på tur og avslapning. Hvorfor er det et problem for deg? Hvorfor tror du at "alle" som har rekkehus og hytte sliter og strever? Du er enten naiv, eller veldig ung og uerfaren! Vi har enebolig og hytte, og stresser ikke i livet. Vi har litt lån, men vi jobber og tjener penger, så det er null problem. Vi MÅ ikke ha de nyeste mobilene fordet om.... Vi løper heller ikke rundt og kjøper alt mulig for å holde i gang "hamsterhjulet".... Vi lever det livet vi trives med, og det er å kunne reise bort når vi ønsker. 

Anonymkode: 2536f...c52

[AnonymBruker]

13 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg er fortsatt student (sivilingeniør på NTNU) og ikke opptatt av å skaffe mest mulig ting. Det er deilig å sove lenge når jeg føler for det og kunne tenkt meg å bare jobbe deltid etter studiene for å kunne pleie interessene mine.

Dessverre er samfunnet så opptatt av kjøpehysteriet og «alle» skal ha alt og tar opp høye lån. Vet om folk med bare en inntekt (kona er på ufør på nav) som låner for hytte selvom de bor i rekkehus. Så istedenfor å ha en skikkelig eiendom (enebolig) velger man rekkehus og hytte fordi man «må» ha hytte. Boligboblen vil etterhvert sprekke men likevel virker det ikke som om folk lar seg stoppe fra å makse lånene sine. De skal likevel ha alt koste hva det koste vil.

Folk stresser i fulltid og overtid på jobb og får knapt sett barna sine men likevel fortsetter de med kjøpehysteriet. Må oppgradere TV, mobil og bil hele tiden samt pusse opp. Jeg forstår ikke at folk orker å løpe i dette hamsterhjulet? Hva er spennende med et slikt liv der man nesten kveles av gjeld? Man får ikke slappet av og nytt tiden med barn eller fritid eller noe da jobb, pendling, lage mat, vasking, vedlikehold av flere boliger osv legger beslag på all tid. 

Så noen som vil forklare motivasjonen sin til å leve livet på denne måten? Blir man så mye lykkeligere av hytte og ny mobil hvert år?

Anonymkode: b7db6...b64

Jeg er også fortsatt student (jus UiO, om det er relevant) og er helt enig med deg. Planen min er å jobbe akkurat nok til å klare meg greit. Jeg vil prioritere familie, hobbyer, reiser osv. fremfor å kumulere masse ting. Faktisk vil jeg tro livet er enklere jo mindre man har (så lenge man har det man trenger). Men ofte er det vel slik at mye vil ha mer. Håper jeg klarer å stå imot.

Anonymkode: d42bb...c49

[AnonymBruker]

45 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er vel sånn vi er programert til å leve, og folk flest velger det slik. Selv er jeg ikke priviligert nok til å ta disse valgene engang, da jeg dessverre er trygdet. Men hadde jeg vært mer priviligert, hadde jeg fremdeles valgt å bo alene, og leve billig. Sånn at jeg kunne brukt midler på opplevelser i stedet.

Anonymkode: 95db2...1da

For noen er det også et privilegium å være trygdet. Dette gjelder helst dem som ikke har noe ønske om verken utdannelse, jobb eller a4-liv.

De har det helt fint med å stå på sidelinjen og se folk løpe i hamsterhjulet og tidsklemma. Så går de og gjør som de vil hele tiden.

Anonymkode: 810fd...a45

[AnonymBruker]

52 minutter siden, AnonymBruker said:

Hei,

Fint å se at du reflekterer over hvordan vi lever, din alder er vel i 20årene?

Selv er jeg i 40årene, jobbet i ca 20år. Så jeg kan bekfrefte alt du skriver. Man bli en robot som går på autopilot, lever slik vi blir lært om av samfunnet/staten og systemet. Nå i ettertid ser jeg at dette ikke er en måte å leve på, livet i seg selv er ganske bortkastet når man ser hvordan de fleste lever. Fordi man lever jo ikke, man eksisterer. Er en kuet slave som er 100% programmert, utover tingene du skriver er man også en slave av omgivelsene sine. Lever kun etter det andre rundt seg gjør, i norge er det stort tabu å gå utenfor flokken. Gjøre det som ikke flertallet gjør.

Nå i voksen har jeg heldigvis endret levestil, har nedbetalt bolig. Så nå er målet å jobbe minst mulig(50% nå), leve mest mulig. Ikke kjøpe meg ting lenger, kun mat. Klær kjøpes kun når det trengs. Når noe ikke kan lappes/fikses mer. Siste jeg har kjøpt av materialisme siste 3årene er etpar fjellstøvler av god kvalitet. Disse vil holde mange år, bruker de også som vintersko. Jo minde man har, jo mer glede får man. Uten tvil, hver gang jeg solgte noe ble jeg så lettet. Av å fjerne den tingen fra livet mitt. Møbler får man også gratis på finn.no, så trenger man noe fås det der.

Så unngå å få barn, det er veldig viktig. Det er heller ikke forenelig med verden i dag, vi har drevet rovdrift på mennesker og naturens ressurser siste 40årene hvertfall. Unngå å føde en ny miljøbombe som bare skal bli en robot som skal forbruke og ødelegge mer.

Lev ditt eget liv, slik du vil. Aldri bry deg om hva andre sier om det.

Dette.. På veldig kort tid (Siste 15 åra) har vi fått et stressende, kynisk og rigid samfunn.

Gi faen i hva andre måtte mene og prøve å overtale en om og lev livet en selv ønsker sier nå jeg.

Anonymkode: 0563f...354

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Dette.. På veldig kort tid (Siste 15 åra) har vi fått et stressende, kynisk og rigid samfunn.

Gi faen i hva andre måtte mene og prøve å overtale en om og lev livet en selv ønsker sier nå jeg.

Anonymkode: 0563f...354

En kan få veldig mye pes for å prøve å leve slik en ønsker. Mange er ikke enig i måten en gjør det på, og har mye de mener om det.

Anonymkode: 810fd...a45