Min mann og jeg er uenig i oppdragelse - hva gjør jeg?

[smidja]

Jeg kjøpte meg en Alaskan Malamute tispe i vinter. Hun er nå syv mnd. Kan si med en gang at det er MIN hund, og ikke hans. Han har også hund. En tispe det også, på 7 år. Veldig nervøs og "krypete". Dette fordi at han var altfor streng med henne når hun var liten, og ikke leste at det var en myk hund han hadde. Han har innrømmet at han tabbet seg på det. Han hadde henne når vi traff hverandre.

Mutten min er også en veldig myk hund. Og rasen er sånn at de gjør alt du ber de om så lenge de forstår hva du vil at de skal gjøre. Og hun er kjempelydig mot meg. Med en gang jeg ber henne om noe gjør hun det. Uten at jeg trenger å skrike, rope, gaule eller noe sånt. Jeg snakker til henne med blidstemme og hun gjør alt for meg.

Problemet er at min mann snakker litt hardt til henne i enkelte situasjoner. F.eks om jeg skal et sted og hun ikke skal være med, så løper hun etter bilen, da hører hun ikke når han roper, og han blir hard i stemmen. Da blir hun redd og prøver å gjemme seg bak noe eller meg, og med halen mellom bena. Jeg har sagt at han ikke må snakke sånn til henne fordi hun blir redd. Da sier han at hun ikke er redd, men at hun er trassig mot han, og opponerer. Jeg blir helt satt ut jeg, hun er jo så myk, og ikke trassig i det hele tatt. Han sier også at hun diskriminerer han og ikke gidder å høre. Men jeg har jo trent henne, klart hun gjør som jeg sier da. Han gidder jo ikke å bruke noe annen tid på henne enn å klappe henne når hun er søt. Men trening er jo viktig.

Jeg er redd han skal ødelegge henne som han har ødelagt sin egen. Det er også andre mennesker rundt oss som kommenterer at hun er så myk, så det er jo ikke bare jeg som synes det. Jeg vil ikke finne meg i at han oppfører seg mot henne på en skremmende måte, men han blir jo dritforbanna på meg fordi jeg ikke vil la han herse med henne. Når hun gjemmer seg bak meg nekter jeg han å ta henne. Han mener dette er helt feil. Jeg mener det er riktig, så lenge jeg ser at han skremmer henne.

Så er spørsmålet... hva i all verden gjør jeg???

[Quinden]

Hei!

Det viktigste er at dere oppdrar hunden likt, ingenting er verre for en hund, der den ene opptrer sånn og en annen sånn, da får du en forvirret og nervøs hund.

Siden hunden er myk, så holder det plenty å være rolig, men bestemt, da får du en glad og hengiven hund.

Han burde ha lært når han ser på sin egen hund og ikke tillat at han ødelegger din også. Godt at du ser problemet dette kan føre til. Er det noe kurs i nærheten av dere, der dere begge kan delta, gjerne med en hundeadferdsekspert tilstede.

Jeg håper du får orden på problemet før du får en ødelagt hund, det virker som du har fått en herlig hund med et godt gemytt, ikke la noe ødelegge det, du skal tross alt ha hunden i mange år.

Lykke til og hold oss gjerne oppdatert!

[Julie]

At hunden opponerer når hu har halen mellom beina?? Merkelig at han tror det :-?

Støtter deg 100% i tankegangen din. Vet sannelig ikke hvilke råd jeg skal gi..regner med du har prøvd å be ham slutte å snakke hardt til henne? Og ja, det er naturlig at en hund hører best etter eieren/den som har trent mest med hunden. Stå på ditt! Det er ikke trivelig med hunder som er "nervevrak". Hold oss oppdatert.

Julie

[smidja]

Utrolig irriterende ja :-?

Heldigvis er han ikke hjemme akkurat nå, så jeg kan slappe av. Men jeg aner rett og slett ikke hvordan jeg skal gripe an dette her. Jeg nekter å gi meg, de kan jo bli 15 år gamle, jeg orker ikke å ha et nervevrak av en hund i 15 år!!!

[Gjest kjæledyrgjesten]

jeg er enig med de andre her i at om man har en myk hund (eller en hvilken som helst hund i grunnen) så tar man det pent og rolig..

Men en ting jeg tenkte litt på er rang: Er hun faktisk klar over at han er over henne i rang? Hilser du først på mannen din, siden på hunden, eller først på hunden?

Hvis hunden har misforstått dette vil den jo ikke høre på han, og da vil den også bli enda mer forvirra når han "hever stemmen".

En annen ting: Hvis det er _din_ hund, du som alltid skal trene den go gjøre ting med den, så kan vel han strengt tatt få være hyggelig onkel, og da kan det jo gå ann å bli enig om at hans posisjon er å kose/gi godbiter osv. nå. Da vil hun etterhver forbinde ham med noe positivt, det er iallfall en start.

Om hun er godt oppdratt (noe det jo høres ut som) så vil hun vel etterhvert lyde bedre til "hvem som helst", iallfall når ikke du er i nærheten. og da vil han automatisk ikke ha noe behov for å heve stemmen.

[smidja]

Hun er veldig godt oppdratt ja, hun gjør som sagt alt hun får beskjed om. Hun lyer han også, så lenge han snakker til henne på en rolig og lavmælt måte. Problemet oppstår når han skal ha henne til å høre "straks" så skriker han i stedet for å snakke til henne, og da blir hun redd.

Det er flere i hennes dagligliv, og hun hører på alle og gjør som alle sier så lenge de snakker rolig til henne. Hun er så snill og god, som en engel.

Men min mann er altfor hard :-?

[smidja]

Hmm, dette problemet løste seg jo på en litt annen måte enn jeg tenkte. Jeg er plutselig manneløs, så da er jo ikke det noe problem lenger. En annen ting som er merkelig egentlig er jo at hun ble en stund veldig ille på å gå på do inne. Etter at vi gikk fra hverandre har hun ikke gått på do inne en eneste gang!!!

[Rio]

Hun likte ikke han altså. Kanskje hun ante at han ikke var bra for deg, sånn generelt?