Synes ikke barna blir "enklere" jo eldre de blir jeg

[AnonymBruker]

Ser mange her "klager" på sine smårollinger på 1år +, og når det vil roe seg med å være så travelt, osv. Lykke til, tenker jeg

Jeg føler at det aldri vil roe seg jeg. Det er konstant like travelt, like mye mas og tjas, like mye usikkerhet rundt morsrollen, osv. Mine er nå 10 og 12 år. Og joda, de er selvstendige de, vasker seg, ordner seg, finner seg mat, pakker sekkene, o.l. selv. Men det er jo så mye MAS, om ALT. Mamma mamma mamma mamma, det skal kjøres, bakes, deltas på 40 ting i uka (og da tenker jeg ikke bare på fritidsaktiviteter, men ting i regi av skolen også, møter, nettverkskvelder, ta med ditt og datt til skolen, sykkeldager, skidager, akedager, fiskedager, turdager, osv osv). Det kverruleres, krangles, rotes, planlegges, tilrettelegges, vaskes, ordnes. Hver evige bidige dag. Så JEG lurer på NÅR ting virkelig føles enklere og lettere med barn? Kun når de har flytta ut liksom?

Anonymkode: a1e73...1f7

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ser mange her "klager" på sine smårollinger på 1år +, og når det vil roe seg med å være så travelt, osv. Lykke til, tenker jeg

Jeg føler at det aldri vil roe seg jeg. Det er konstant like travelt, like mye mas og tjas, like mye usikkerhet rundt morsrollen, osv. Mine er nå 10 og 12 år. Og joda, de er selvstendige de, vasker seg, ordner seg, finner seg mat, pakker sekkene, o.l. selv. Men det er jo så mye MAS, om ALT. Mamma mamma mamma mamma, det skal kjøres, bakes, deltas på 40 ting i uka (og da tenker jeg ikke bare på fritidsaktiviteter, men ting i regi av skolen også, møter, nettverkskvelder, ta med ditt og datt til skolen, sykkeldager, skidager, akedager, fiskedager, turdager, osv osv). Det kverruleres, krangles, rotes, planlegges, tilrettelegges, vaskes, ordnes. Hver evige bidige dag. Så JEG lurer på NÅR ting virkelig føles enklere og lettere med barn? Kun når de har flytta ut liksom?

Anonymkode: a1e73...1f7

Enig! Trives med barna og alt som er.Men kan til tider bli mye med 2 eller flere barn i forhold til alle skoleting og alt som skal følges opp..Tenker da på masse foreldremøter(felles og vanlige), hva med digitalt foreldremøte? Eller sende på mail gjør de jo hver uke.Lite nytt. Alltid noen foreldre som syns det er gøyt å spørre om ting som ikke har med noe å gjøre og diskutere 2-3timer.. Flere barn.Flere møter. Og avslutninger her og der.Før var det kosetime kun barna på skolen.Fortsett med det.Trenger ikke juleavslutninger..Holder med sommeravslutninger om det absolutt må være noe.Det er mer enn nok før jul av alt annet man skal gjøre og nå.. Og flere barn.Flere avslutninger.Med buffeter og ordne til ditt og datt hver gang .For gu hjelpe meg om lærerne lagde kaffe og det var noen pepperkaker fra bokser eller noe..Nei ikke godt nok. Så 2sanger og 2timers mingling eller mer med de du ikke passer sammen med.Mange må du hale ut ord av..Så lei.. 

Ser gjerne på barna. Og stiller opp for de men gjør noe mer da..Eller la de ha kosetime.. 

 

Anonymkode: 74f08...62f

[AnonymBruker]

Når de er voksne, ja 😉

Hver alder har vel sine utfordringer. Helt ærlig har jeg ingen forventninger om at det skal være enkelt og avslappende å ha barn uansett alder, bare at når man blir ferdig med noe for så å møte noe nytt. Det er vel en del av pakka når man får familie? Når de flytter ut kommer man sikkert til å savne alt sammen. Nå er mine snart seks og to år og jeg gleder meg over at en av to er ute av trassen og er mer selvstendig, forbereder meg på å ha et skolebarn og en som skal gjennom bleieavvenning. Slik går no dagan. 

Anonymkode: 94754...0f0

[AnonymBruker]

Jeg syntes de er mye enklere når de er 10-12. Har du kanskje glemt hvor slitsomme de var da de var små? 

Anonymkode: bffa5...617

[AnonymBruker]

Så enig.

Det sies jo " små barn små problemer ,store barn store problemer".

 

Anonymkode: 95753...8d3

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg syntes de er mye enklere når de er 10-12. Har du kanskje glemt hvor slitsomme de var da de var små? 

Anonymkode: bffa5...617

Da kan man jo bare ta de under armen og gå. Det kan man ikke med en 12åring...

Anonymkode: a1e73...1f7

[AnonymBruker]

Tja, jeg synes livet med barna  mine på 8 år og 10 år er blitt ganske så lettvint i forhold til da de var små. Joda, foreldremøter for hver klasse to ganger i året, samme med utviklingssamtaler. Ellers er det jo bare sommeravslutning og juleavslutning. Vi bor så sentralt til alt og alle at barna mine går og sykler til fritidsaktiviteter og venner. Barna mine har valgt noe annet enn fotball, så vi slipper ørten dugnader og kamper. Kun konserter med kulturskolen, det er jo bare kos. De steller seg selv, går selv til skolen, er ute store deler av dagen eller inne sammen med venner. De gjør lekser uten problemer og hjelper til i huset om jeg spør. Synes egentlig det er litt lite mas til tider, de er så opptatt med sitt. Men jeg regner med at det blir flere bekymringer og mer drama når de blir tenåringer. 

Anonymkode: 8c531...b27

[AnonymBruker]

Lite søvn kombinert med aldri mulighet for å sette seg ned, lite frihet og høyt støynivå. Alltid stresse for å levere, hente i bhg, kle på, kle av, skifte etter uhell dag og natt, trass og alle rampestrekene med påfølgende opprydding. Det er nok ulikt hva man oppfatter som slitsomt, men når de er eldre kan man faktisk be dem ordne ting selv, sove på natten, gå i butikken uten alle på slep osv. Jeg opplever småbarnstiden langt mer krevende enn nå når de eldre. 

Anonymkode: f8727...396

[asterix]

I den alderen er de jo omtrent ferdig oppdratt da, så da går jo det meste av seg selv. Jeg synes egentlig aldri det er spesielt slitsomt med unger da, for man tar jo bare en dag om gangen og oppdrar dem etter hvert, men når de er kommet over småbarnsalderen så er det jo egentlig bare "vedlikehold" av oppdragelsen igjen.

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da kan man jo bare ta de under armen og gå. Det kan man ikke med en 12åring...

Anonymkode: a1e73...1f7

Kan man? Når jeg ser søsteren min (som ikke har sovet på 3 år, med gulp nedover blusen) med en 18 kilos 3 åring som ligger på gulvet på Meny og sparker og slår i mens hun har en baby i bæresele og full handlevogn, priser  jeg meg lykkelig for min 10 åring😊

Anonymkode: bffa5...617

[Hmmmmmm]

Jeg har en unge. Så jeg går igjennom perioder kun en gang. Heldigvis. Mens andre som har flere må igjennom samme periodene flere ganger. Det er som å suge ut livslysta mi. Men når det er sagt, så er min nå 14 år. Ikke så krevende i form av å følge opp. Men slitsomt med alle forventingene de føler de må passe inn i. 
 

Jeg syns så absolutt at det var verst under småbarns perioden

[AnonymBruker]

Jeg synes det var ganske slitsomt når barna var små, det var noe å gjøre hele tiden. Jeg synes også jeg brukte vanvittig mye tid på å lære dem å bli selvstendige/ gjøre ting på egenhånd uten mas fra meg (rydde, smøre matpakker, legge klær til vask, tømme skolesekk, gjøre lekser/ holde styr på innleveringer osv.)  Heldigvis var det verdt det, nå har jeg to som er midt i tenårene og som fikser det aller meste selv 😄  Så ja, jeg er enig med de som mener at det blir lettere når de blir større.

Anonymkode: 887da...fb7

[AnonymBruker]

Alle aldere har sine utfordringer, fordeler og ulepmer, og helt "problemfritt og rolig" forventer jeg ikke det blir før sistemann har flyttet ut (og knapt nok da. Blir vel noe da også tenker jeg, studenter som må kjøre flyttelass, noen skal planlegge bryllup, første barnebarn på vei... unger har jeg hele livet).

Men jeg personlig synes ikke travelheten med store barn kan sammenlignes med den fysiske jobben det er å ha småbarn. Da mine var 0-3 år gjorde jeg dobbel jobb på halvparten så lite søvn, dag etter dag etter dag, og det var tungt. Jeg elsker småbarn og synes de er kjempesøte, men det er MYE jobb. I alle fall var det det med mine. Måtte passe på som en smed hele dagen, kunne ikke gå på do i fred, alltid mye søl og rot, vaskemaskinen gikk konstant...

Så selv om det er mye å følge opp med større barn (vi har aktive unger som er med på mye) er jeg mye mindre stressa nå. Min yngste er 5 og jeg har kjent skuldrene synke mange hakk bare det siste året. Fra høsten av har jeg kun skolebarn. Bare der slipper vi to henterunder hver dag, det holder med én, og om ikke lenge kan minstemann ta følge med storesøsken alene. Luksus! Vi har hatt småbarn/barnehagebarn sammenhengende i over 20 år, så vi ser frem til at hverdagen blir litt mer fleksibel og ikke bare preget av at vi må ta vare på de kjempesøte, sjarmerende, spinnville Duracellkaninene som ødelegger nattesøvn, møbler, sexliv og i verste fall sin egen helse om de får gjøre som de vil  

Anonymkode: 11b17...a77

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Alle aldere har sine utfordringer, fordeler og ulepmer, og helt "problemfritt og rolig" forventer jeg ikke det blir før sistemann har flyttet ut (og knapt nok da. Blir vel noe da også tenker jeg, studenter som må kjøre flyttelass, noen skal planlegge bryllup, første barnebarn på vei... unger har jeg hele livet).

Men jeg personlig synes ikke travelheten med store barn kan sammenlignes med den fysiske jobben det er å ha småbarn. Da mine var 0-3 år gjorde jeg dobbel jobb på halvparten så lite søvn, dag etter dag etter dag, og det var tungt. Jeg elsker småbarn og synes de er kjempesøte, men det er MYE jobb. I alle fall var det det med mine. Måtte passe på som en smed hele dagen, kunne ikke gå på do i fred, alltid mye søl og rot, vaskemaskinen gikk konstant...

Så selv om det er mye å følge opp med større barn (vi har aktive unger som er med på mye) er jeg mye mindre stressa nå. Min yngste er 5 og jeg har kjent skuldrene synke mange hakk bare det siste året. Fra høsten av har jeg kun skolebarn. Bare der slipper vi to henterunder hver dag, det holder med én, og om ikke lenge kan minstemann ta følge med storesøsken alene. Luksus! Vi har hatt småbarn/barnehagebarn sammenhengende i over 20 år, så vi ser frem til at hverdagen blir litt mer fleksibel og ikke bare preget av at vi må ta vare på de kjempesøte, sjarmerende, spinnville Duracellkaninene som ødelegger nattesøvn, møbler, sexliv og i verste fall sin egen helse om de får gjøre som de vil  

Anonymkode: 11b17...a77

Har du mange barn, eller bare spredt dem over en lang periode?

Anonymkode: 3f6a6...63d

[AnonymBruker]

Har barn i samme aldersgruppen, og syns ikke det er så veldig slitsomt. 

De må rydde rotet sitt selv. 

Krangler de eller maser, sender jeg de ut. 

Baking fikser de selv, og syns det er kjekt 😊

Syns de er i en ganske perfekt alder nå. Gruer meg litt til de blir tenåringer. 

Anonymkode: 897e3...5cc

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har du mange barn, eller bare spredt dem over en lang periode?

Anonymkode: 3f6a6...63d

Begge deler, holdt jeg på å si   De er 25 og 24, så et lite opphold til en på 20, enda et lite opphold før en på 15, og så tre på 11, 9 og 5. De to eldste har selvsagt flyttet ut. Det var akkurat like hjerteskjærende som jeg trodde, det også, men man venner seg til det.

Elsker ungeflokken min og ville aldri ha valgt annerledes, men jeg kjenner at jeg ikke er lei meg for at småbarnsbobla omsider er et avsluttet kapittel. Jeg synes ikke foreldremøter, FAU, kjøring til/fra kamper og stevner, lekser/øving og sånt kan sammenlignes med søvnmangel, bleieslutt og trassalder. Travelt, ja. Slitsomt? Nei, ikke på samme måte.

Anonymkode: 11b17...a77

[Million]

Jeg synes alt har gått greit etter at barnet mitt ble to år. Det er fordi vi de to første leveårene hans, ikke fikk nattesøvn, men ble vekket opptil 7-8 ganger hver jævla natt. I to hele år! Jeg så ut som et spøkelse, radmager, blek som et lik. 

Da gutten fylte to, snudde det, og han begynte å sove natten gjennom. Etter det synes jeg alt har vært lett i oppdragelsen, når man sammenligner med hvordan jeg hadde det i de to søvnløse årene. Alt som måtte gjøres på dagtid, er mye enklere når man har hatt en god natts søvn, så det taklet jeg helt fint.

I dag fatter jeg ganske enkelt ikke hvordan jeg overlevde de to søvnløse årene, og attpåtil det ene året gikk på jobb dag etter dag med kanskje bare en time eller to nattesøvn. Jeg klarte jo ikke alltid å sovne igjen etter en skrikerunde, før neste skrik kom. Lå på nåler og ventet på neste skrik fra ungen. 

Det er egentlig ikke rart han er enebarn. Nå er han voksen

Endret 5. juli 2020 av Million

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Begge deler, holdt jeg på å si   De er 25 og 24, så et lite opphold til en på 20, enda et lite opphold før en på 15, og så tre på 11, 9 og 5. De to eldste har selvsagt flyttet ut. Det var akkurat like hjerteskjærende som jeg trodde, det også, men man venner seg til det.

Elsker ungeflokken min og ville aldri ha valgt annerledes, men jeg kjenner at jeg ikke er lei meg for at småbarnsbobla omsider er et avsluttet kapittel. Jeg synes ikke foreldremøter, FAU, kjøring til/fra kamper og stevner, lekser/øving og sånt kan sammenlignes med søvnmangel, bleieslutt og trassalder. Travelt, ja. Slitsomt? Nei, ikke på samme måte.

Anonymkode: 11b17...a77

Oi, så mange 😍 herlig kaos da. Da er du snart bestemor vettu

Anonymkode: a1e73...1f7

[AnonymBruker]

Jeg synes det er lettere? 

Mine er nå 8 og 10, pluss bonus på 14. Pluss høygravid. 

Avslutningsfester er ikke hver mnd, så avslutninger anser jeg som et lite skippertak. 

Mine får ikke lov til å mase. Hender de gjør det, men jeg lar meg jo ikke slite ut av det? kranglingen er verre, men da lar jeg de ordne opp selv. 

Roter gjør de, men jeg sier bare at alt som er i stuen må ryddes innen leggetid, elles går det i søpla. 

Alle barna her må sette inni oppvaskmaskinen. Mine to er i tillegg flinke til å ta utav oppvaskmaskinen. 

Nå er mine nesten ferdig med oppdragelsen, men jeg finpusser litt her og der. Men det meste har de lært til nå. 

Anonymkode: 65104...3f2

[AnonymBruker]

Hadde travle år med stort barn. Idrett som måtte følges opp/være med og hjelpe til/kjøring tre dager i uka, pluss cup'er i helger osv. Bor på landet, så mye kjøring. Bursdager mange ganger i året, oppfølging skole (lekser, foreldremøter, foreldresamtaler). Oppdragelse tar faktisk litt tid. Og ikke minst de lange, gode samtalene om alt de tenker på og lurer på 🙂. Da er det bare å sette seg ned og ha god tid 🙂. Hektiske år, men koselige 🙂. Forskjellen på små og store barn, er vel at med de små styrer du alt. De store blir en del av et miljø utenfor huset som ikke du som forelder bestemmer alt over. Så man må innordne seg på en helt annet måte. 

Anonymkode: d15bc...4de