Hvordan trenere samvær?

[Gjest Anonym nå]

Barnet mitt bør av grunner jeg ikke kan nevne her, ikke ha samvær med sin andre biologiske forelder, som heller ikke har foreldreansvar. Barnet er to år.

Jeg er ikke interessert i å bli fortalt at barnet har godt av kontakt med begge biologiske foreldre.

Jeg har grunn til å tro at den andre forelderen vil be om noe samvær fremover. Hvordan kan jeg trenere dette? Det er for øvrig ingen tvil om at det er til barnets beste at det ikke er samvær, av grunner jeg ikke vil nevne her.

Takknemlig for tips.

[Lula]

Jeg ville helt klart kontaktet riktig myndighet for å diskutere saken med dem og uttrykke din bekymring. Tror ikke du er tjent med å finne "lure" løsninger på å forhindre samvær på egenhånd. I hvertfall ikke i første omgang.

[jubajuba]

hvis du mener ditt barn ikke har fordeler av samvær med sin andre forelder bør du ta kontakt med barnevernet for å få hjelp til hvordan du skal gå frem i den saken. Ved å forsøke å lure deg unna, eller trenere samvær risikerer du at den andre forelderen får så så mye samvær med dom, og i verste fall kan du miste foreldreretten. Trå forsiktig og be om hjelp.

[Betcy]

Ikke trener noen avtale før du har snakket med fagfolk. Ta kontakt med familievernkontoret der du bor for råd og vink.

Trenering kan slå tilbake på deg selv hvis saken "baller" på seg og dere havner i retten :-?

Jeg anbefaler deg å gå inn på Aleneforelderforeningens nettsider hvor det er et diskusjonsforum a la dette. Her er det mange i samme situasjon som kan gi deg sine erfaringer og synspunkter.

Lykke til!

[Gjest Advokat]

Om du velger en "renegade"-løsning, dvs trenere samvær på eget initiativ og i strid med andre avtaler, vil det sannsynligvis brukes mot deg.

Om saken er så klar som du fremstiller den, bør du ta kontakt med de rette myndigheter - barnevern etc. Og forberede deg på en rettssak for å frata den andre samværsrett.

Heldigvis er det blitt slik at trenering av samvær på eget initiativ tillegges mye vekt i negativ retning for den forelder som bedriver sånt.

[Gjest Melk]

Vær obs på at retten vektlegger trenering når de skal avgjøre evt samværsdom, MOT den som har trenert. På sikt er det mao ikke sikkert at trenering er det beste for ditt barn.

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Hvis dere pr. i dag ikke har en avtale, så kan du heller ikke bryte avtalen. Ergo ingen trenering av samvær.

Hvis den andre tar initiativ til å få i stand en avtale - så må du vente på dette initiativet. Jeg hadde ikke løftet en finger for å få i stand noe som helst før den andre tok et intitiativ. Og da kan man bruke god tid på å utforme en avtale.

Tviler på at barnevernet kan hjelpe deg, de er som oftest livredde for samværssaker. Familievernkontoret er en mulighet, men der kan du bli møtt med møtt med "samvær er bra" uansett.

Jeg ville vurdert å kontakte en advokat - vel og merke en som jobber med familie- og barnesaker.

Lykke til!

[Gjest Advokat]

Dersom det er så tungtveiende grunner som trådstarter gir inntrykk av her - så kan det være godt mulig at dette er en sak for Barnvernet.

Ellers er det som Sissi sier - ingen avtale om samvær betyr at det ikke vil ansees som trenering.

[Gjest Martin]

Dersom det ikke foreligger noen samværsavtale, er det jo ingenting å trenere. Det er jo bare å si til den andre foreldren at samvær ikke er aktuelt.

Dermed blir det opp til denne å tvinge fram samvær, som skjer gjennom først tvungen megling, rettsmegling og evnt rettssak.

Det er i disse fora du må bevise at samvær med den andre foreldren ikke er til det beste for barnet. Det er jo naturlig å bruke en sakkyndig i så måte.

MEN: OM det foreligger samværsavtale, er det verste du gjør å sambotere samværet uten å gjøre noe mer. Da må DU innkalle til megling og siden evnt rettssak. Å sabotere samvær NÅR det foreligger samværsavtale har ført til at mødre har mistet omsorgen helt (har skjedd to ganger i år etter at sakene har havnet i høyesterett).

Du bør altså ikke passivt boikotte samvær om avtale finnes.

Du skriver at den andre ikke har foreldreansvar. Det er verdt å understreke at det ikke har noe som helst med samvær å gjøre, og ikke kan brukes mot den andre. Men det vet du kanskje.

[Gjest Anonym nå - trådstarter]

Dersom det ikke foreligger noen samværsavtale, er det jo ingenting å trenere. Det er jo bare å si til den andre foreldren at samvær ikke er aktuelt.

Dermed blir det opp til denne å tvinge fram samvær, som skjer gjennom først tvungen megling, rettsmegling og evnt rettssak.

Det er i disse fora du må bevise at samvær med den andre foreldren ikke er til det beste for barnet. Det er jo naturlig å bruke en sakkyndig i så måte.

Det foreligger ingen samværsavtale.

Kan det bli brukt mot meg dersom jeg ikke frivillig tilbyr samvær dersom han ønsker det? Kan det bli brukt mot meg i en eventuell adopsjonssøknad hvor min ektefelle adopterer barnet ?

Takk for svar alle sammen.

[Gjest Melk]

Tror ikke din ektefelle kan adoptere andres barn om denne ikke godkjenner det.

[Gjest anonym igjen]

Tror ikke din ektefelle kan adoptere andres barn om denne ikke godkjenner det.

Jo da, så lenge vedkommende ikke har foreldreansvar, så kan han ikke nekte. Han har imidlertid rett til å uttale seg om saken.

[Gjest anonym igjen]

Tror ikke din ektefelle kan adoptere andres barn om denne ikke godkjenner det.

Jo da, så lenge vedkommende ikke har foreldreansvar, så kan han ikke nekte. Han har imidlertid rett til å uttale seg om saken.

[Gjest 23+7]

Barnet mitt bør av grunner jeg ikke kan nevne her, ikke ha samvær med sin andre biologiske forelder, som heller ikke har foreldreansvar. Barnet er to år.

Jeg er ikke interessert i å bli fortalt at barnet har godt av kontakt med begge biologiske foreldre.

Jeg har grunn til å tro at den andre forelderen vil be om noe samvær fremover. Hvordan kan jeg trenere dette? Det er for øvrig ingen tvil om at det er til barnets beste at det ikke er samvær, av grunner jeg ikke vil nevne her.

Takknemlig for tips.

Har hatt samme sak selv. Nå er det slik at den som har barnet boende til seg, ser saken på en måte som en selv vil. Saken kan bli verre osv. Det er ikke du som skal besteme det,men du kan uttrykke din bekymring.

Jeg tok det opp med min advokat som gikk videre med saken.

Nå er det slik at barn skal vite hvem foreldre er uansett bakgrunn.

Nå ble det slik at far fikk ha treff på ettermiddag med tilsyn. Egentlig en grei ordning som jeg godtok.

I slike saker skal man trå forsiktig. man kan ikke bare trenere samvær mellom foreldre og barn. Det er ikke slik man går frem.

[Gjest 23+7]

Dersom det er så tungtveiende grunner som trådstarter gir inntrykk av her - så kan det være godt mulig at dette er en sak for Barnvernet.

Ellers er det som Sissi sier - ingen avtale om samvær betyr at det ikke vil ansees som trenering.

Barnevernet kan ike bestemme at den ene forelder ikke skal ha samvær

[Gjest 23+7]

Du tror han vil ønske samvær,men samtidig skriver du at din samboer vil adoptere barnet.

da syns jeg det er en merkelig måte du går frem på.

Hvorfor skal han godta adopsjon om han ønsker samvær.

Er det ditt ønske om ingen kontakt?

det skal sterke grunner til at din samboer får adoptere om far ikke vil.

Forstår du har gode grunner,men du skriver samtidig at "om du nekter samvær" vil det gå utover adopsjonen?

Du er jo villig til samvær, slik jeg forstår deg, bare det ikke går utover adopsjonen!

Da synes jeg du stiller svakt med tanke på å nekte samvær av gode grunner som du skriver.

Tror du skal skaffe deg en advokat1

Det foreligger ingen samværsavtale.

Kan det bli brukt mot meg dersom jeg ikke frivillig tilbyr samvær dersom han ønsker det? Kan det bli brukt mot meg i en eventuell adopsjonssøknad hvor min ektefelle adopterer barnet ?

Takk for svar alle sammen.

[Mrs. K]

Jo da, så lenge vedkommende ikke har foreldreansvar, så kan han ikke nekte. Han har imidlertid rett til å uttale seg om saken.

Er det virkelig sant?

[Gjest Melk]

Er det virkelig sant?

Jepp, sjekket loven.

Men det er jo meget mulig uttalelsen kan ha noen innvirkning, vet ikke hva som står i evt rundskriv og forskrifter.

[Gjest Advokat]

Jo da, så lenge vedkommende ikke har foreldreansvar, så kan han ikke nekte. Han har imidlertid rett til å uttale seg om saken.

Etter adopsjonsloven § 7 tredje ledd skal forelder uten del i foreldreansvaret så vidt mulig få anledning til å uttale seg før vedtak blir gjort.

I alminnelighet gis ikke adopsjonsbevilling hvis den ene av foreldrene i sin uttalelse går i mot dette.

Når det er spesielle tungtveiende grunner for det kan man gå mot en slik uttalelse. Dette er for eksempel der den som motsetter seg adopsjon har gjort seg skyldig i grove overgrep mot barnet, for eksempel incest eller mishandling.

Manglende kontakt eller interesse for barnet, eller mislighold av bidragsplikt, er normalt ikke tilstrekkelig.

Foreldreansvar har altså i allminnelighet ikke noen avgjørende betydning med mindre det er snakk om alvorlige forhold som incest/mishandling.

[Gjest Hovedinnlegger igjen]

Nå må dere ikke blande kortene her - samvær har ingenting med adopsjonsprosessen å gjøre.

Forelder uten foreldreansvar skal få mulighet til å uttale seg før en avgjørelse om adopsjon blir tatt. Her må det imidlertid brukes skjønn på om uttalelsen skal tillegges vekt eller ikke. De fleste stebarnsadopsjoner her i landet blir forøvrig innvilget.

Jeg ønsker ikke at barnet skal ha samvær med den andre biologiske forelder, uavhengig av adopsjonsprosessen.

Jeg har egentlig fått de svar jeg har lett etter her inne; dvs at det ikke sees på som trenering så lenge det ikke foreligger en avtale om samvær.

Takk for hjelpen. :-)