Er det virkelig sant at man aldri angrer på å få barn?

[AnonymBruker]

Er det virkelig sant at man aldri angrer på å få barn? Føler man alltid får høre at "ingen angrer på å få barn", enten det er snakk om å ta abort eller ikke ved uplanlagt graviditet eller om en er usikker på om en ønsker barn eller ikke... Men er det virkelig sant? Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker at det nok er ganske tabu å være ærlig om, om man angrer? 

Anonymkode: 5678c...ec4

[AnonymBruker]

Selvfølgelig finnes det mennesker som angrer på at de fikk barn, eller fortsetter å ønske at de aldri hadde fått barn når de har fått barn som var uønsket i utgangspunktet.

Anonymkode: 4e52f...eab

[AnonymBruker]

Jeg reagerer også når noen påstår at ingen angrer på å få barn. Jeg gjør det ikke selv, men det er jo ikke noe utgangspunkt for å si at ingen andre gjør det. Jeg tenker som deg at de det gjelder ikke innrømmer det. Det hadde i hvert fall ikke jeg gjort.

Anonymkode: 84bcf...a73

[AnonymBruker]

Kjennere flere som har angret. Det er ingen motsetning mellom det å være glad i barnet sitt og det å angre over å ha fått barn. 

Anonymkode: acf9e...f4a

[Hr. Aktiv]

Jeg tenker at barna angrer jeg ikke på. De gir meg såpass mye gleder og opplevelser både på godt og vondt og jeg føler meg priviligert som får være med deres ferd igjennom livet fra små hjelpesløse til de blir selvstendige.

Det jeg angrer på er valget av mor som bruker all sin tid på å forhindre barna den gleden det er for dem å vise en tilstedeværende far de har ved ny mestring.

[AnonymBruker]

Vet faren min angrer på meg. Han har sagt jeg er grunnen til at han ville skyte seg for noen år siden, så det er jo stas. 

Anonymkode: a41a4...8f5

[AnonymBruker]

Jeg reagerer også på det utsagnet. Tenker at de som lirer av seg sånt automatisk beviser at de har liten emosjonell intelligens, og lav evne til å se andre synspunkter enn sitt eget. 

Anonymkode: 6fae1...072

[AnonymBruker]

Jo, det fins de som angrer på ungene sine, det ser vi regelmessig på kg. Når man tar abort og angrer så har man som oftest sjansen til å bli gravid igjen. Ikke det samme barnet og ikke alle har muligheten, men man kan i alle fall gjøre slik at angeren ikke lengre er så sterk.

Angrer man på ungen så er det lite man kan gjøre. Det skal mye til når det kommer til adopsjon blant annet. Ikke har barn returrett heller. Du er liksom litt stuck🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 85c9c...2a1

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig sant at man aldri angrer på å få barn? Føler man alltid får høre at "ingen angrer på å få barn", enten det er snakk om å ta abort eller ikke ved uplanlagt graviditet eller om en er usikker på om en ønsker barn eller ikke... Men er det virkelig sant? Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker at det nok er ganske tabu å være ærlig om, om man angrer? 

Anonymkode: 5678c...ec4

Jeg tenker at det er tabu å være ærlig om sånt i offentligheten. Men blant mennesker man kjenner er ikke dette et tabu emne. Det om man angrer, eller ville gjort noe annerledes om en kunne, er et normalt samtaletema blant venner. 
 

Men det å være ærlig og åpen om noe med venner/kollegaer/familie er helt ulikt å være ærlig i media. Media (spesielt de sosiale) fungerer som en magnet på all slags psykisk syke mennesker som har som eneste glede å hakke på andre. Og en må ta høyde for at endel av folkene i kommentarfeltet ikke begrenser seg til det normale (trakassering, trusler, oppfordring til vold og generell ufin og ubehøvlet oppførsel). Dette er tross alt, syke, syke mennesker. De kan være farlige. Endel av dem jeg kjenner ved navn er farlige. Så sier en noe offentlig må en ta høyde for å få en psyko på døra med hammer.

Så folk angrer. På privaten. Samme med syke barn - selvsagt angrer folk på å ha fått dem. Du skal være bra snodig i knollen om du ikke angrer på å ha født et menneske til et liv i lidelse. Men igjen - man er redd for å få de psyko folka på døra.

Anonymkode: a4f8a...50b

[AnonymBruker]

Jeg angrer innimellom. Tror ikke det er uvanlig. Søvnløs natt nummer hundreogørti, ja, da angrer man. Også går alt på skinner en stund og man tenker en til hadde vært koselig også skjønner man hvorfor det sies "2 er som tusen" og går igjennom søvnløse netter, krangler, utmattelse og alt igjen. Frivillig. Det er faen ikke rasjonelt. 

Anonymkode: 8e0b4...feb

[AnonymBruker]

Er nok av de som angrer, men det er tabu.

Vi blir lært opp til kjernefamilie-bløffen. Skole-utdannelse-jobb-barn og ekteskap. Bare lureri hele greia.

Anonymkode: 55ae4...20a

[AnonymBruker]

Tenker jo at det er uvanlig å angre på et barn. Å være så ekstremt sliten at man har lyst til å sende ungene vekk en uke eller to er normalt. Hvis noen angrer på et barn, kanskje de aldri egentlig hadde lyst på barn? Noen blir jo bare gravide for å "hive seg på trenden" uten å gå inn i seg selv for å finne ut av om de faktisk ønsker barn. 

Anonymkode: 04233...4e4

[Isambard]

Jeg tipper det er uvanlig å angre seriøst, men vanskelig å si. Jeg har aldri angret.

Jeg ser en motsetning mellom å være glad i barna og å angre på å få dem. Å angre betyr at man ville foretrukket at barna ikke eksisterte. Hva ellers kan det bety? Man kan fortsatt være glad i dem, men ikke nok til at det veier opp for ulempene. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig sant at man aldri angrer på å få barn? Føler man alltid får høre at "ingen angrer på å få barn", enten det er snakk om å ta abort eller ikke ved uplanlagt graviditet eller om en er usikker på om en ønsker barn eller ikke... Men er det virkelig sant? Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker at det nok er ganske tabu å være ærlig om, om man angrer? 

Anonymkode: 5678c...ec4

Kan ta meg i å angre på hvem jeg fikk barn med, men ikke barnet 

Anonymkode: 82e47...88a

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Er det virkelig sant at man aldri angrer på å få barn? Føler man alltid får høre at "ingen angrer på å få barn", enten det er snakk om å ta abort eller ikke ved uplanlagt graviditet eller om en er usikker på om en ønsker barn eller ikke... Men er det virkelig sant? Jeg har ikke barn selv, men jeg tenker at det nok er ganske tabu å være ærlig om, om man angrer? 

Anonymkode: 5678c...ec4

Nei det er ikke sant

Anonymkode: f38f8...f21

[Visla]

Tja de finnes nok ja. 
mannen min ville ha enda ett barn, da Jeg var 7 måneder På vei fortalte han at han ikke hadde følelser for meg lenger. 
nå er babyen 4 måneder gammel og vi er separerte. Jeg elsker henne mer enn alt, men hadde jeg visst jeg hadde blitt alene med henne hadde jeg aldri valgt å blitt gravid igjen. 

[Jolene]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei det er ikke sant

Anonymkode: f38f8...f21

Hvordan kan du vite det med sikkerhet da det har vært flere tråder her inne hvor folk forteller at de angrer? Eller at det finnes mange artikler på nett hvor folk uttrykker anger?

[AnonymBruker]

Min mor angret..

Anonymkode: ed99a...1d4

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at det er tabu å være ærlig om sånt i offentligheten. Men blant mennesker man kjenner er ikke dette et tabu emne. Det om man angrer, eller ville gjort noe annerledes om en kunne, er et normalt samtaletema blant venner. 
 

Men det å være ærlig og åpen om noe med venner/kollegaer/familie er helt ulikt å være ærlig i media. Media (spesielt de sosiale) fungerer som en magnet på all slags psykisk syke mennesker som har som eneste glede å hakke på andre. Og en må ta høyde for at endel av folkene i kommentarfeltet ikke begrenser seg til det normale (trakassering, trusler, oppfordring til vold og generell ufin og ubehøvlet oppførsel). Dette er tross alt, syke, syke mennesker. De kan være farlige. Endel av dem jeg kjenner ved navn er farlige. Så sier en noe offentlig må en ta høyde for å få en psyko på døra med hammer.

Så folk angrer. På privaten. Samme med syke barn - selvsagt angrer folk på å ha fått dem. Du skal være bra snodig i knollen om du ikke angrer på å ha født et menneske til et liv i lidelse. Men igjen - man er redd for å få de psyko folka på døra.

Anonymkode: a4f8a...50b

Også vil man ikke at det skal komme barna for øre. 

Anonymkode: e2346...b35

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vet faren min angrer på meg. Han har sagt jeg er grunnen til at han ville skyte seg for noen år siden, så det er jo stas. 

Anonymkode: a41a4...8f5

Det er noe du må ta med i betraktningen, og det er at din far må være psykisk syk. Psykisk syke mennesker sier veldig mye som de ikke egentlig mener, men som skriver seg fra at de er i mental ubalanse.

Som forelder har jeg mange ganger vært veldig sint på mitt barn, og jeg har også sagt ting jeg angrer på mange ganger. Men, det jeg også forteller barnet mitt, er at han er det beste som har hendt meg, og at jeg elsker ham. Selv om man har ville krangler, så er det viktig å skvære opp etterpå, det er viktig å kunne si unnskyld.

Så veldig mye kan bli sagt i affekt, og spesielt om man ikke er frisk slik det kan tyde på at faren din ikke er.

Anonymkode: e7128...0f9