Sjalu kvinner og betatte menn

[AnonymBruker]

Er det noen her som (tydelig) sliter med at kvinner blir sjalu, mens gutter begynner å like deg? 
Alt overfladisk -og synsing til side, jeg ønsker seriøse svar. 

Anonymkode: 85902...aca

[Bruglen]

Jeg skjønner ikke spørsmålet

[AnonymBruker]

TS

 

Hehe skjønner godt at du ikke forstår ... Ble sikkert litt kryptisk.

Jeg mener: er det noen som sliter med å danne eller bevare vennskap grunnet sjalusi fra kvinner eller at menn bare blir betatt? 
Altså at det ødelegger for vennskap? Ble det litt mer tydelig? 

Anonymkode: 85902...aca

[Bruglen]

Jeg forstår det fortsatt ikke. Greier du ikke å ha vennskap med menn fordi de blir betatt av deg?

[AnonymBruker]

Eller er det sånn at du ikke får venninner pga de er sjalu pga at menn vil ligge med deg?

Anonymkode: 6a5f3...5f5

[AnonymBruker]

Jeg skjønner heller ikke hva dette betyr. Er du mann eller kvinne selv, Ts? Og hvem blir sjalu på hvem? Eller betatt av hvem?

Anonymkode: 48f11...292

[Cinnamondiva]

Jeg forstår hva du mener, de tror sikkert at du skal stjele de ifra dem.

[AnonymBruker]

TS her,

Takk for svar, dere. Jeg er egentlig på jakt etter om noen tilfeldigvis kjenner seg igjen på en eller annen måte. Det er forståelig at de fleste ikke forstår, men jeg ser noen her forstår likevel! Dette temaet er tabubelagt og jeg er derfor redd for å ikke bli tatt seriøst (jeg snakker ikke med venner eller liknende om dette, annet enn at foreldrene mine prater om det til tider). Derfor er det vanskelig for meg å skrive/ snakke om dette, men jeg skal utdype likevel. Undernevnte har faktisk genuint vært et problem for meg, også noe jeg faktisk har nevnt for en tidligere psykolog. I tillegg høres kanskje dette ut som et svært lite problem sammenlignet med mye, men dette har fått meg til å føle på MYE  ensomhet. Jeg har venner og får lett venner ettersom jeg er veldig åpen og blid, men jeg klarer ikke å holde på dem eller opplever å bli dårlig behandlet over tid. Det ender alltid opp med baksnakking og at jeg blir hengt utenfor. Jeg er en kvinne i starten av 20 årene og er redd for at dette vil vedvare ... 

Problemet mitt er at jeg gjennom hele livet har slitt med sjalusi fra jenter og kvinner. Dette er ikke noe jeg overtenker, ettersom jeg har fått høre det flere ganger og at det ellers er veldig synlig. Foreldrene mine og kjæresten min har også lagt merke til dette ... Jeg vet ikke hvorfor så mange kvinner blir sjalu på meg, men jeg tror det handler mest om utstrålingen og personligheten min. Kvinner har i hvert fall en tendens til å holde meg utenfor. Jeg kan ellers bli snakket stygt om, og i tillegg hadde jeg to grupperinger som mobbet meg på videregående. Det er akkurat som at kvinner ønsker å trykke meg ned, og de lager rykter om meg til sin favør. De fremstiller meg så dårlig som mulig. Jeg har et tilfelle hvor tre kvinner stilte seg opp foran meg i kantina og skrek noe stygt om meg foran ALLE. Ellers hadde min tidligere bestevenninne en tendens til å kommentere ting som: "åh du har så lange øyenvipper ... Men jeg har heldigvis svarte da!!". Liknende kommentarer som hun egentlig rettet mot seg selv, hvor sjalusien kunne ses på uttrykket hennes, og at hun fant en måte å heve seg selv på likevel. Hun har ellers prøvd å stjele kjæresten min og unner meg INGENTING. 

Gutter har en tendens til å bli betatt av meg. Jeg har aldri vært noe guttegal og er veldig selvstendig av meg, men jeg har likevel fått mange gutter etter meg uten at det har interessert meg stort. Det har gjerne startet med vennskap hver gang, så ender det med at jeg må såre dem. Jeg går veldig lett overens med gutter, men problemet er her altså at jeg ikke kan danne vennskap hos gutter heller ... JEG STÅR IGJEN ALENE. 

Jeg hadde ikke planer om å skrive dette, ettersom det er såpass tabubelagt, men jeg får tråkke i søla likevel. Faktisk har jeg blitt stoppet av mennesker utrolig mange ganger. Dette kan være på restaurant eller på gaten. På en måte er det der jeg har min arena, og at jeg får komplimenter fra nære, de som tydelig ikke er sjalu av seg eller fra ukjente/ forbigående gjerne eldre mennesker. Altså kjenner jeg ikke igjen dette hos venninner, hvor jeg KUN fremstilles dårlig ...
De som har stoppet meg har eksempelvis gratulert foreldrene mine med å ha meg (helt sykt å skrive. De var sosiale og pågående amerikanere) mens vi har spist på en restaurant, fire voksne kvinner hver for seg har stoppet meg på jobb for å komplimentere utstrålingen min (de har virket helt overveldet) og ellers har jeg nå i løpet av tre uker hatt to gutter som har flørtet med meg før de så har lagt meg til på instagram uten å vite navnet mitt på forhånd ... Jeg har til og med fortalt dem at jeg har kjæreste, for det har jeg. Det føles helt sykt å skrive dette, men det er faktisk dette og enda "mer" jeg til daglig opplever. Jeg setter jo pris på det og håper jeg kan ta nytte av det en dag, men for øyeblikket (som dere kan se over) så får deg meg bare til å føle på ensomhet. 

Selv vil jeg beskrive meg som et veldig genuint og jordnært menneske. Jeg har en tendens til å se det beste i alle, og kommenterer stadig hvor fine mennesker er. Jeg har blitt beskrevet som "søt" og "uskyldig".

Alt dette har fått meg til å jobbe mye med meg selv. Jeg trives i eget selskap og har stadig mange prosjekter for meg selv. Likevel er jeg lei av å ekskluderes.

 

Og nei, jeg tror ikke jeg overtenker. Jeg får høre at jeg blir godt likt, men så ender det liksom alltid med overnevnte ... 

Og jeg hadde satt pris på å bli tatt seriøst. Det kan jo hende jeg er skrudd i hodet, men jeg har medhold fra mine nærmeste. Det er faktisk et vedvarende problem.

Anonymkode: 85902...aca

[AnonymBruker]

TS.

Jeg tror egentlig jeg har vært svært uheldig med mange venninner. 
Altså, jeg har jo venninner som ikke er sjalu av seg. Likevel er dette et problem som synes i de fleste sammenhenger. 

Anonymkode: 85902...aca

[AnonymBruker]

Det kan være at andre kvinner synes at du flørter for mye med mennene deres, og at det er derfor mennene blir betatt av deg. Jeg har ei venninne som hele tida klager over at gutter blir interessert, for hun mener jo selv at hun ikke "gjør nooooenting" for at de skal bli interesserte. Sannheten er at hun er den mest stæsja og pynta dama jeg vet om, og hun ser virkelig fantastisk bra ut pga dette. I tillegg så smiler hun og ler masse, tar på folk, ser dem inn i øynene, som regel er denne oppførselen mest rettet mot gutter. Det er mulig hun selv ikke mener eller tror hun flørter, men mange gutter misforstår jo, og tror at hun gjør nettopp det (flørter). Da tillater de seg å tenke at hun liker dem, og tillater seg videre å bli betatt av henne. 
Da blir jo damene sjalu på henne, fordi det enten er typene deres hun flørter med, eller menn som de er interessert i.
Det trenger ikke være på samme måte med deg, men min erfaring med damer som har det "problemet" du har, er at de er langt mer flørtende og gir et helt annet inntrykk på andre enn de selv er klar over.

Hvis det virkelig ER sånn at folk stenger deg ute etter en tid, så tyder det på at de ikke liker noe du gjør, og det høres virkelig ut som at det kan være noe i det jeg skriver. Mener ikke å være slem med deg, men du kan kanskje være obs på å ikke flørte (eller være overhyggelig) mot typene til venninnene dine, eller de gutta som venninnene dine har sett seg ut? 

Anonymkode: b7364...844

[AnonymBruker]

Jeg tenker at om du har det med at gutter blir betatt av deg og jenter sjalu, så er det noe med oppførselen din. Kanskje du er veldig flørtende. 

Anonymkode: 85627...5b5

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

TS.

Jeg tror egentlig jeg har vært svært uheldig med mange venninner. 
Altså, jeg har jo venninner som ikke er sjalu av seg. Likevel er dette et problem som synes i de fleste sammenhenger. 

Anonymkode: 85902...aca

En ting som er verdt å merke seg er at det er sjeldent det er "alle andre" det er noe galt med.... Om man stadig opplever negative greier med folk er det stort sett egen oppførsel som er fellesnevneren. Så da er det den som må justeres. 

Anonymkode: 85627...5b5

[AnonymBruker]

Jeg hadde samme problem da jeg var tenåring og i starten av 20-årene. Jeg har fremdeles vanskelig for å slippe folk inn på meg. Venninner som jeg trodde var på min side kom ofte med misunnelige utsagn og/eller var direkte slemme. Gutter hadde alltid bakenforliggende motiver til å bli kjent med meg, dvs de var ikke ute etter å være venn, men bli noe mer. Dette førte til at jeg ble veldig forsiktig rundt både kvinner og menn som viste interesse for vennskap, og dermed holder folk veldig på avstand - som kan bli ensomt.

Jeg er ikke flørtete i det hele tatt og det tar lang tid før jeg skjønner at folk er interessert - de må si det rett ut. Jeg har også "kledd meg ned" helt siden tenårene, ofte hatt posete klær som gjemmer kroppen og bruker ikke sminke. Det har ikke hjulpet, og jeg anbefaler ikke at du reduserer deg selv sånn, TS.

Jeg har dessverre ingen løsning, annet enn at du må ta tiden til hjelp. Jo eldre du blir jo mindre attraktiv blir du - selv om jeg fremdeles er pen (og ja, det er rart å skrive det om seg selv, huff) har jeg begynt å få rynker og blitt tydelig eldre, og både interessen fra menn og sjalusi fra andre kvinner har sunket... Og det er helt fantastisk! Jeg trenger ikke lenger bekymre meg for at kvinner egentlig ikke liker meg eller at menn liker meg litt for mye.

Anonymkode: 8bc2d...313

[Cuntzilla]

Jeg tror du bare har vært uheldig med dine venninner, noen folk er jo bare misunnelige og opptatt av å trykke ned andre, eller de kan være i et miljø hvor det er kulturen. Særlig i tenårene da, men det skjer også i voksen alder så klart. Det er bare å trekke seg unna de som er nedlatende eller har negativ energi generelt, er ikke noe plass til dem i mitt liv iallfall. 

Når det gjelder menn så opplever man at de blir betatt eller seksuelt interessert, men det er jo sjelden en hindring. Snarere tvert imot, du får jo hele deres oppmerksomhet "gratis", og så kan man komme over den kneika hvor de egentlig bare ville ligge, og ende opp som venner om man er en god vennematch. Det er litt sånn med kvinner også, du får mye gratis oppmerksomhet - har du en god utstråling så tiltrekkes de også av det, og vil være med deg. Karisma gjør deg populær blant begge kjønn. 

Mange har lett for å skylde en del av livets vanskeligheter på at de er så tiltrekkende, og det har jo også den effekten at folk blir tiltrukket - men er det så negativt?!  Det spørs vel hvordan man forvalter det, eller hvem man møter på sin vei, eller kanskje aller mest hva du velger å fokusere på. For min del synes jeg det er positivt å ha draget.

[Kaffefrøken]

Vondt å høre at du opplever så mye misunnelse, fordi det er nettopp det det er. Kvinner som misunner deg din skjønnhet. Du er i starten av 20 årene, og din arena er fylt av usikre kvinner. Jeg tror du vil berikes med mange venner/venninner med alderen, for den misunnelsen forsvinner når man får selvtillit, selvironi og andre interesser enn det overfladiske. Kanskje du kan prøve å sosialisere med kvinner som er noe eldre? Kvinner som er trygge på seg selv og sin verdi de vil ikke behandle deg dårlig, det er jeg sikker på. 

Jeg smiler og blir oppriktig glad hver gang jeg ser et usedvanlig vakkert menneske, eller noen med fantastisk sjarm. Blir varm i kroppen av det, og vil personen bare godt. Men stirrer selvfølgelig mer på vedkommende fordi det er noe fascinerende og pent og se på (ikke seksuelt). 

Har ingen råd angående påtrengende menn annet at du må være oppriktig i starten og si du ikke er interessert i noe mer enn vennskap. Om det sårer dem kan ikke du styre og det er heller ikke din skyld. Om de tar for gitt at du har kjæreste er de bare respektløse, og ingen å samle på uansett.  

 

[Bruglen]

Nå forstår jeg😊 Har dessverre ingen råd å komme med, men tror jentene blir mindre kjipe med tiden. Jeg husker at jeg selv kunne føle misunnelse mot de pene jentene da jeg var ung, men har har med tiden forstått at livet mitt ikke blir dårligere av at noen har mer draget enn meg.

[Gjest Minesveiper]

Jeg har vært med damer som har opplevd det du beskriver ts, og det er jo ikke noe kjekt. Problemet i forhold til venninner er jo at venninnene blir/er sjalu siden de observerer oppmerksomheten du får av menn. De sammenligner seg selv med deg, og føler seg dårlig siden de ikke får samme respons. Det er ikke enkelt for dem å gå på fest eller sosiale areaner, og hele tiden "tape" mennene de er interessert i til deg. På et tidspunkt er det lettere å fjerne deg fra ligningen sånn at de slipper konkurransen. Jeg har sett damer som har prøvd å begrense seg for venninnens skyld, men for meg virker det ikke som det er sunt rent psykologisk. Jeg tror en bedre løsning er å finne en venninne, eller venninner som er like populære som i mindre grad vil ha samme sjalusi problem siden de opplever samme respons fra menn.

Når det kommer til det å danne vennskap med menn så har man problemet med at kompiser er "hemmelig" forelsket. Så blir det til at du må ta praten, og såre dem. Jeg kan bare snakke for meg selv, men hvis jeg er interessert i en dame, så er det liksom ikke vennskap det som står øverst på ønskelinjen. Er hun ikke interessert, så går jeg bare videre. Det er ikke noe du kan gjøre med det. Finner du menn som har et genuint ønske om vennskap, så er det de du må holde på. 

Endret 7. juli 2020 av Minesveiper

[Jean-Jaques]

På 5.7.2020 den 23.12, AnonymBruker skrev:

TS her,

Takk for svar, dere. Jeg er egentlig på jakt etter om noen tilfeldigvis kjenner seg igjen på en eller annen måte. Det er forståelig at de fleste ikke forstår, men jeg ser noen her forstår likevel! Dette temaet er tabubelagt og jeg er derfor redd for å ikke bli tatt seriøst (jeg snakker ikke med venner eller liknende om dette, annet enn at foreldrene mine prater om det til tider). Derfor er det vanskelig for meg å skrive/ snakke om dette, men jeg skal utdype likevel. Undernevnte har faktisk genuint vært et problem for meg, også noe jeg faktisk har nevnt for en tidligere psykolog. I tillegg høres kanskje dette ut som et svært lite problem sammenlignet med mye, men dette har fått meg til å føle på MYE  ensomhet. Jeg har venner og får lett venner ettersom jeg er veldig åpen og blid, men jeg klarer ikke å holde på dem eller opplever å bli dårlig behandlet over tid. Det ender alltid opp med baksnakking og at jeg blir hengt utenfor. Jeg er en kvinne i starten av 20 årene og er redd for at dette vil vedvare ... 

Problemet mitt er at jeg gjennom hele livet har slitt med sjalusi fra jenter og kvinner. Dette er ikke noe jeg overtenker, ettersom jeg har fått høre det flere ganger og at det ellers er veldig synlig. Foreldrene mine og kjæresten min har også lagt merke til dette ... Jeg vet ikke hvorfor så mange kvinner blir sjalu på meg, men jeg tror det handler mest om utstrålingen og personligheten min. Kvinner har i hvert fall en tendens til å holde meg utenfor. Jeg kan ellers bli snakket stygt om, og i tillegg hadde jeg to grupperinger som mobbet meg på videregående. Det er akkurat som at kvinner ønsker å trykke meg ned, og de lager rykter om meg til sin favør. De fremstiller meg så dårlig som mulig. Jeg har et tilfelle hvor tre kvinner stilte seg opp foran meg i kantina og skrek noe stygt om meg foran ALLE. Ellers hadde min tidligere bestevenninne en tendens til å kommentere ting som: "åh du har så lange øyenvipper ... Men jeg har heldigvis svarte da!!". Liknende kommentarer som hun egentlig rettet mot seg selv, hvor sjalusien kunne ses på uttrykket hennes, og at hun fant en måte å heve seg selv på likevel. Hun har ellers prøvd å stjele kjæresten min og unner meg INGENTING. 

Gutter har en tendens til å bli betatt av meg. Jeg har aldri vært noe guttegal og er veldig selvstendig av meg, men jeg har likevel fått mange gutter etter meg uten at det har interessert meg stort. Det har gjerne startet med vennskap hver gang, så ender det med at jeg må såre dem. Jeg går veldig lett overens med gutter, men problemet er her altså at jeg ikke kan danne vennskap hos gutter heller ... JEG STÅR IGJEN ALENE. 

Jeg hadde ikke planer om å skrive dette, ettersom det er såpass tabubelagt, men jeg får tråkke i søla likevel. Faktisk har jeg blitt stoppet av mennesker utrolig mange ganger. Dette kan være på restaurant eller på gaten. På en måte er det der jeg har min arena, og at jeg får komplimenter fra nære, de som tydelig ikke er sjalu av seg eller fra ukjente/ forbigående gjerne eldre mennesker. Altså kjenner jeg ikke igjen dette hos venninner, hvor jeg KUN fremstilles dårlig ...
De som har stoppet meg har eksempelvis gratulert foreldrene mine med å ha meg (helt sykt å skrive. De var sosiale og pågående amerikanere) mens vi har spist på en restaurant, fire voksne kvinner hver for seg har stoppet meg på jobb for å komplimentere utstrålingen min (de har virket helt overveldet) og ellers har jeg nå i løpet av tre uker hatt to gutter som har flørtet med meg før de så har lagt meg til på instagram uten å vite navnet mitt på forhånd ... Jeg har til og med fortalt dem at jeg har kjæreste, for det har jeg. Det føles helt sykt å skrive dette, men det er faktisk dette og enda "mer" jeg til daglig opplever. Jeg setter jo pris på det og håper jeg kan ta nytte av det en dag, men for øyeblikket (som dere kan se over) så får deg meg bare til å føle på ensomhet. 

Selv vil jeg beskrive meg som et veldig genuint og jordnært menneske. Jeg har en tendens til å se det beste i alle, og kommenterer stadig hvor fine mennesker er. Jeg har blitt beskrevet som "søt" og "uskyldig".

Alt dette har fått meg til å jobbe mye med meg selv. Jeg trives i eget selskap og har stadig mange prosjekter for meg selv. Likevel er jeg lei av å ekskluderes.

 

Og nei, jeg tror ikke jeg overtenker. Jeg får høre at jeg blir godt likt, men så ender det liksom alltid med overnevnte ... 

Og jeg hadde satt pris på å bli tatt seriøst. Det kan jo hende jeg er skrudd i hodet, men jeg har medhold fra mine nærmeste. Det er faktisk et vedvarende problem.

Anonymkode: 85902...aca

Syntes det var tøft gjort av deg å skrive alt dette.

JA, det er typisk menneskelig å hevne seg så godt man kan på andre man er misunnelig på, fordi man ikke unner den andre å ha suksess og medgang.

mange av oss behøver rett og slett å øve oss på å være gode mot andre. Å glede seg på andres vegne faller tungt for mange!

Isteden: Utfrysing, baksnakkebosv osv.

alt bunner i konkurranseinstinkt, kampen om partner, jobb, penger... så istedenfor å unne andre medgang blir man bare skuffa.

tenk på konkurranse om å ha d beste utseende.. den har økt mye. Som ett eksempel.

 

også søsken konkurrerer. Om foreldrenes oppmerksomhet.. osv osv

 

Endret 7. juli 2020 av Jean-Jaques

[AnonymBruker]

Syns dette høres veldig rart ut. Har også en personlighet som tiltrekker meg menn, er også glad i å pynte meg og se bra ut. Såklart finnes det noen som ikke liker det og blir sjalu, men har aldri hatt problem med å bevare vennskap på grunn av dette. Har flere venninner, to av dem har jeg kjent siden ungdomsskolen. Så grunnen til at du ikke har venner kan ikke være dette. 

Anonymkode: 03a40...e91

[Lønnesirup01]

De fleste kvinner opplever misunnelse og sjalusi fra andre kvinner fra tid til annen, og kanskje spesielt i ung alder. Men hvis du ikke klarer å danne noen vennskap med andre kvinner, så er det likevel noe med tilnærmingen din som må endres.

Det er jo ikke sånn at pene kvinner konsekvent ikke får venninner. Det er mange vakre og utadvendte jenter som har flere gode venninner, og hvis karisma gjør at andre først og fremst vil omgås dem, uavhengig av misunnelse over det de har.

Det jeg har observert hos noen jenter, er at de sliter litt på det sosiale plan, og det blir en ond sirkel. Det kan handle om at de er litt usikre, ikke så åpne eller mangler noen sosiale koder for å bli kjent med andre jenter. Når de ikke får det til, vender de seg mer mot gutta - det er jo "enkel oppmerksomhet". Så danner de seg en oppfatning om at det bare er gutter de kan henge med, og jentene rundt oppfatter at denne jenta verdsetter mannlig oppmerksomhet mer enn vennskap med kvinner. Da fremstår man som illojal, og blir desto mindre en jente andre jenter vil være sammen med. Ingen jenter vil ha en venninne som er mer opptatt av at kjæresten din liker henne, enn at du gjør det. Noen jenter er fullstendig slaver for mannlig oppmerksomhet (kan ofte komme av en fraværende far el.l.), og dette merkes bedre på dem enn de tror.

Sier ikke at noe av det over gjelder deg, men det kan være du oppfattes slik. 

Det er vanskelig å si eksakt hva problemet er for deg, men jeg ville fokusert mer aktivt på å bli godt kjent med et par jenter du liker, være sårbar og åpen og fokusere på å bli kjent med dem.