Er det helt idiotisk å gå inn for å bli alenemor?

[AnonymBruker]

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid, og 7 uker på vei allerede. Jeg har ikke allverdens tid på å ta en avgjørelse. Barnefar(vi datet frem til forrige måned) har gjort det helt klart at dette kom som et sjokk for han og at han ikke er klar for å bli pappa og det respekterer jeg. Har en mistanke om at det er praktiske forhold og bekymringer som prater(han har ikke en like stabil økonomisk situasjon som meg blant annet, bor i kollektiv, og er dessuten ikke "vant med" at man får barn i tjueårene. Jeg er 26, han er 25.) 

Så uansett så blir det jeg som må stå for hovedansvaret om jeg velger å beholde, i hvert fall den første tiden. Sjansen for at vi finner tilbake til hverandre er nok ikke-eksisterende men han er en bra fyr og jeg tror han hadde villet involvere seg etter en tid. Men jeg vet jo ikke med sikkerhet og kan ikke basere noen avgjørelse på det. 

Jeg har fast jobb med gunstige arbeidstider og ingen kveldsjobbing og eier en liten leilighet. Har liten familie og ingen venner med barn. Selv er jeg veldig usikker og veier hele tiden abort vs beholde mot hverandre. Betyr det at jeg egentlig heller mest mot abort? For hvis man er klar for baby så har man i hvert fall en ørliten følelse på hva man ønsker? 50/50 virker så likegyldig liksom.. Er det steintøft å være alenemor? Ensomt? Hvordan er det å være gravid alene? 

Situasjonen er jo ikke optimal. Men jeg har alltid ønsket meg barn. I en perfekt verden ville jeg ha vært 30 men ting blir jo ikke perfekt. Og jeg er jo voksen nok sånn sett nå.

Råd tas imot med stor takk ❤️ Har noen erfaringer med å kontakte amathea? 

Anonymkode: 0d41c...09f

[AnonymBruker]

Amathea vil råde deg til å beholde da de er i mot abort.... 

Å være alenemor kan være beinhardt. Jeg har vært alene hele veien. Mitt barn har vært et såkalt ‘lett’ barn. Men det er allikevel tøft å måtte stå i alle utfordringene alene. De første årene var lette. Men nå i skolealderen kommer utfordringene hele tiden. Og mere vil komme. Det er en livslang forpliktelse. 

Jeg ville ikke beholdt om jeg hadde visst hvordan det ville bli. 

Anonymkode: 30793...326

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har nettopp funnet ut at jeg er gravid, og 7 uker på vei allerede. Jeg har ikke allverdens tid på å ta en avgjørelse. Barnefar(vi datet frem til forrige måned) har gjort det helt klart at dette kom som et sjokk for han og at han ikke er klar for å bli pappa og det respekterer jeg. Har en mistanke om at det er praktiske forhold og bekymringer som prater(han har ikke en like stabil økonomisk situasjon som meg blant annet, bor i kollektiv, og er dessuten ikke "vant med" at man får barn i tjueårene. Jeg er 26, han er 25.) 

Så uansett så blir det jeg som må stå for hovedansvaret om jeg velger å beholde, i hvert fall den første tiden. Sjansen for at vi finner tilbake til hverandre er nok ikke-eksisterende men han er en bra fyr og jeg tror han hadde villet involvere seg etter en tid. Men jeg vet jo ikke med sikkerhet og kan ikke basere noen avgjørelse på det. 

Jeg har fast jobb med gunstige arbeidstider og ingen kveldsjobbing og eier en liten leilighet. Har liten familie og ingen venner med barn. Selv er jeg veldig usikker og veier hele tiden abort vs beholde mot hverandre. Betyr det at jeg egentlig heller mest mot abort? For hvis man er klar for baby så har man i hvert fall en ørliten følelse på hva man ønsker? 50/50 virker så likegyldig liksom.. Er det steintøft å være alenemor? Ensomt? Hvordan er det å være gravid alene? 

Situasjonen er jo ikke optimal. Men jeg har alltid ønsket meg barn. I en perfekt verden ville jeg ha vært 30 men ting blir jo ikke perfekt. Og jeg er jo voksen nok sånn sett nå.

Råd tas imot med stor takk ❤️ Har noen erfaringer med å kontakte amathea? 

Anonymkode: 0d41c...09f

Jeg kontaktet amathea. Jeg var sammen med barnefar og egentlig klar for barn, men var enda student, så var veldig usikker. Fikk god oppfølging derifra, de hjalp meg både med hvilke rettigheter jeg har, men fikk ikke inntrykk at de var imot abort, slik noen nevner her. Syntes det var godt å snakke med noen som tålte alle mine tanker, og som jeg oppfattet som nøytral. Jeg endte opp med å beholde 🥰 
 

Har ikke noe konstruktivt svar ang det å være alenemor, men vil ønske deg lykke til 💕 Du høres veldig reflektert ut 😊

Anonymkode: 37b27...b32

[Julie]

Beklager, men du bagatelliserer fars syn. Er det ok å velge å se bort fra hans syn i et såpass viktig og livsinngripende spørsmål? Dersom du likevel velger å holde fast på «solostrategien» så tror jeg det klokeste er å innstille seg på at dette barnet blir det du, ene og alene, som må oppdra. Dersom han på et senere tidspunkt likevel vil involvere seg så blir det ren bonus. 

Endret 4. juli 2020 av Julie

[Katten.2.0]

Nå anser jeg det som toppen av egoisme å føre et barn til verden som ikke er godt ønsket av begge foreldre - spesielt når man ikke kan garantere en god oppvekst.

Utover dét er det naturligvis utrolig tungt å være alene med et barn. Energien og tiden strekker ikke til, og man setter mye av eget liv på vent. 

[AnonymBruker]

Er du usikker ville jeg beholdt barnet. Var alenemamma for min to første i 8 år, og til tross for alt strevet ville jeg glatt gjort det om igjen. I dag er de en flott søskenflott på fire og alle er voksne fungerende mennesker. 

Anonymkode: a3522...e73

[AnonymBruker]

Syns du høres reflektert og moden ut. Om du ønsker og tenker at du greier dette på egenhånd, så ser jeg ikke noen grunn til å ta abort. Men ikke regn med far.

Anonymkode: 9771e...8f0

[AnonymBruker]

Siden du stiller spørsmål her, må det jo være fordi du er usikker?

Vet faren noe enda? Hvordan er han å forholde seg til?  Trenger dere ha 50/50? De aller fleste er sunne og friske gjennom et svangerskap. Det er helt normalt for kroppen at man kan bli gravid  

Høres jo ut som du har orden og trygghet i hverdagen. Tror ikke du hadde hatt noe problem med å klare det. Hvordan er forholdet til familien? Er det støtte å hente der?

Anonymkode: ebf18...743

[AnonymBruker]

Beklager Ts. Leste litt fort. Antar at barnefar vet allerede.

Anonymkode: ebf18...743

[AnonymBruker]

Behold. Ingen angrer på et barn, men mange angrer på abort. 

Anonymkode: 7f69d...85d

[Jytte]

Jeg var ung når jeg ble gravid og bf var ett år yngre enn meg. Han foreslo abort, men da kjørte allerede hormonene sitt eget liv, og jeg beholdt. Vi var riktignok sammen, men i et skrantende forhold. Ikke mye støtte osv. Var heller mer som å ha en tenåring og vente en ny baby. Men det bedret seg med årene selv om forholdet havarerte. Han giftet seg og fikk barn og det ble halvsøsken. Ting bedret seg, og i dag er det ingen sure miner. Har også et godt forhold til eksens familie selv om vi ikke omgås så ofte. 

Jeg hadde godt nettverk. Du sier ikke noe om det ts. Hvor bor du i forhold til familie f.eks.? 

Klart det kunne være ensomt. Når barnet var fire traff jeg en ny mann, og vi flyttet sammen etter ett år (hadde kjent hverandre i to år). Han ble en klar støtte selv om han ikke deltok på foreldremøter og i 17.mai tog. Det krevde jeg heller ikke. Det var hverdagene som var de viktige. 

Kan ikke gi deg råd, men tenk over hvilket nettverk du har. Må nevne at jeg fikk single venninner gjennom barnehagen. Vi måtte ikke ha alt til felles, men vi samarbeidet, hadde middager sammen hver vår gang osv. 

[AnonymBruker]

Jeg har også fått barn alene, var noen år yngre enn deg. Veldig tungvint, slitsomt å ikke få hjelp til b.la våkenetter. Men jeg tenkte ikke så mye over det da, jeg var vant til å være alene og gjøre alt selv. Det var trist å ikke ha noen å dele utviklingen til barnet med, jeg var så stolt når hun begynte å krype, lærte å gå osv. Men hadde ingen å dele gleden med. (Nå var jo jeg helt alene, uten en engasjert bf). Likevel har jeg aldri angret på at jeg beholdt, aldri tenkt tanken på at jeg skulle ha hatt abort. Det positive med å få barn veier opp for det negative, og i det du sitter med babyen din i armene dine er det liten sjangs for at du angrer. Du er jo 26 år, har stabil inntekt og eid bolig, så det økonomiske er jo på plass. Selv om du ikke har venninner som har fått barn vil du sikkert bli kjent med nye gjennom barselgrupper. Det du må finne ut av er jo om du orker å oppdra et barn alene. Lykke til

Anonymkode: 8ce41...54e

[AnonymBruker]

Som barn av alenemor vil jeg si nei.

Anonymkode: 20f6d...ce2

[Jytte]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som barn av alenemor vil jeg si nei.

Anonymkode: 20f6d...ce2

Hvorfor? 

Hadde ingen kontakt med farmor og farfar f.eks.? 

[minister-mio]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg kontaktet amathea. Jeg var sammen med barnefar og egentlig klar for barn, men var enda student, så var veldig usikker. Fikk god oppfølging derifra, de hjalp meg både med hvilke rettigheter jeg har, men fikk ikke inntrykk at de var imot abort, slik noen nevner her. Syntes det var godt å snakke med noen som tålte alle mine tanker, og som jeg oppfattet som nøytral. Jeg endte opp med å beholde 🥰 
 

Har ikke noe konstruktivt svar ang det å være alenemor, men vil ønske deg lykke til 💕 Du høres veldig reflektert ut 😊

Anonymkode: 37b27...b32

Selvfølgelig er de i mot abort.

[AnonymBruker]

Syns det blir feil å si du «går inn for å bli alenemor». Det syns jeg er de som men vilje drar på byen for å bli gravid o.l.

Jeg er for abort, men det må alltid være kvinnens avgjørelse. Jeg tok abort når jeg var 17, angrer ikke. Men nå har jeg fått en sønn.. verdens nydeligste lille mann. Og jeg kommer aldri til å ta abort igjen uansett scenario.. for nå vet jeg hva som ligger i magen. 
 

Du kommer til å få det tøft, bli dømt av noen, avvist av kanskje potensielle kjærester o.l.. men du får verdens nydeligste skatt som gevinst.

men dette må du føle på.. ingen valg er gale, og du klarer det uansett hva du velger! ❤️ 

Anonymkode: 2c039...b99

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke hva du burde gjøre. Det vet kun du. Magefølelsen er den du bør høre på. Det er en perfekt alder å få barn på da.  Fikk selv da jeg var 25. Har bare et barn. Men har også tatt to aborter etter det. Angrer ikke på de. Er sammen med barnefar, så kan ikke svare på Hvordan det er å være alene. 

Anonymkode: 239d8...58b

[AnonymBruker]

Hvorfor ble du gravid om du ikke er klar for barn?!  Ett barn har rett på 2 foreldre

Anonymkode: d4f93...e68

[AnonymBruker]

Takk for alle svar og tilbakemeldinger. Støtte og gode ord varmer ❤️

Jada, barnefar vet. Enn så lenge er han den eneste som vet. Han tar det egentlig bra men jeg har skjønt at det skremmer han. Han har foreslått at vi kan møtes for å snakke om det over helgen, det er fint. Han har ikke nevnt abort men vi får se hvilke inntrykk vi begge sitter igjen med etter vi har snakket ut. Men som sagt så forventer jeg ikke at han hopper inn i papparollen.

Ja, jeg er usikker. Blir enda mer usikker på egen dømmekraft når jeg er såpass usikker. En del av meg konkluderer med at siden jeg ikke heller litt mer til en side enn en annen så er jeg ikke klar for barn. Men det er vel ikke helt rasjonell tankegang heller. Familien min er liten men god, og jeg kan ikke tenke meg at de ikke ville vært støttende. Er takknemlig for det. Bor i samme by som foreldrene mine, ellers hører søsteren min til i en annen landsdel. Hun har ikke barn.

Tror jeg frykter litt å få et barn med krevende diagnose eller spesielle behov og måtte liksom gå fra en livsstil der man selv er hovedpersonen i sitt liv til en hverdag med fullt kjør og fokus på den krevende lille og samtidig skulle skjøtte en jobb på toppen av det hele. Det føler jeg meg altfor liten og altfor ung til 😓 Men så er jo dette ikke reelt her og nå og sånne "what-if" scenarioer blir jo meningsløse. Jeg prøver å stille meg selv spørsmålet, hva vil du, akkurat nå? Vil du ha barn eller vil du ta abort? Men jeg klarer ikke svare meg selv på det. 

 

Ts

Anonymkode: 0d41c...09f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor ble du gravid om du ikke er klar for barn?!  Ett barn har rett på 2 foreldre

Anonymkode: d4f93...e68

Fordi jeg må gå på en prevensjon som er noe mindre sikkert enn p-piller bl.a. Har ikke planlagt graviditeten.

Anonymkode: 0d41c...09f