Når blir det mindre slitsomt med barn? 😀

[AnonymBruker]

Kom ikke på en bedre tittel.

Vi har en propell på 1 år og 5 måneder. Han har nå oppdaget kunsten av å løpe, og vi løpet rundt med luta rygg for å forhindre ulykker. F.eks utenfor huset MÅ han inn i garasjen til naboen og sjekke alle de farlige redskapene. Må hoppe i sofaen, og har falt ned et par ganger. Samme gjelder senga.

- når begynte barnet ditt å gå rolig ved siden av deg langs veien?

- når kunne du la barnet sove i en vanlig seng uten at barnet ramler ned?

- når kunne du fjerne trappegrinda?

- når kunne barnet ditt fly ut og inn av huset uten at du konstant måtte passe på? 

- når kunne du la barnet være uten tilsyn når du gikk på do/laget mat?

Anonymkode: 01d2d...097

[AnonymBruker]

Jeg syntes det snudde en gang rundt 3 års alder, og deretter ble det gradvis bedre. 

Merker stor forskjell på minstemann i år (3,5 år) mot i fjor (2,5 år). Trenger ikke være like redd når han er ute i hagen, han må ikke være under kontinuerlig oppsikt innendørs, han forstår og kan rette seg etter (de fleste) beskjeder. Skjønner at biler er farlig og at man må gå inn til sidem av veien. Sånne ting.

Når de er 5-6 år forstår de mye! Deretter følger noen ganske enkle år, før de nærmer seg tenårene og moroa er i gang igjen, på en helt annen måte. 

 

Anonymkode: 94388...d38

[AnonymBruker]

Jeg har skolebarn og aner ikke 😅

Sånn mer seriøst, mine ble flinke til å gå langt og holde hånda fra to års alder ca. De måtte stabbe en stund før de fikk ork og styrke, og det gikk bra på vante veier, uvante måtte utforskes. 

Alle mine fikk vanlig seng (med sengehest) fra rundt 2 år. 

Eldste sover øverst i en køyeseng med skrivepult under, så fortsatt sengehest. 

Trappegrinda ble stående til minsten var 3 år, men da stod den lenge i åpen posisjon og brukte den mest til små slektninger. 

Barna begynte å fly inn og ut på åpen terasse og hage med sandkasse osv på sommeren når de var tre år. Yngre enn dette så ville de helst at vi skulle bli med, og jeg var skeptisk til om de stakk av. Yngste fløy ute med to eldre søsken fra før fylte tre (med alltid med en voksen som fulgte med fra vinduer og med dører på vidt gap for å høre rop). 

De lekte alene mens jeg tisset, stod på kjøkkenet osv og pratet med dem/gikk til og fra, fra de var gamle nok til å sitte på rompa selv og styre med en leke (men de var litt eldre før jeg ikke hadde dem krabbende etter). 

Anonymkode: 190d0...f8a

[AnonymBruker]

Når de flytter ut 😉

Anonymkode: 9ad31...f1a

[Pia Sofia]

Alt ble plutselig lettere da han var 4.

[AnonymBruker]

Det skjer noe når de bikker 2 år syns jeg, da blir det gradvis bedre. Her har vi fått ork og lyst til en til ved 2-års alderen begge gangene og venter nå nummer tre. Syns egentlig det mest slitsomme året er fra 1-2 år, det er jo et herlig kaos😂 Nå er min eldste kun 6 år da, så mulig tenårene trumfer disse årene😂 Det kan jeg ikke uttale meg om😅

Anonymkode: e7b2d...947

[Forever22]

Eldste frøkna mi er 2 år (bursdag i juli). ÅFYSØREN som vi løper etter henne😂 Hun er i aktivitet hele dagen og gjør alt hun ikke får lov til. Om jeg sier nei så gjør hun det enda mer 🙉 så her må det jobbes med metodene😂 

uansett, jeg skjønner deg godt! Er ganske slitsomt. Men, jeg valgte likevel å få en til når hun var 1,5 år 🤓 

noen dager er det skikkelig krise med to så små, andre dager er det kjempe kos. Men likevel så trives jeg veldig godt med det. De er bare små en gang🤷🏼‍♀️ Dette er noen år vi bare må igjennom og jeg prøver å nyte den mest mulig❤️❤️
 

kan også legge til at det har blitt en smule roligere nå. Bortsett fra at hun er komt i trass så er hun blitt mer selvstendig. Noe som gjør det litt enklere! Hun forstår også oss veldig godt nå, så det går an å forklare☺️

 

Endret 3. juli 2020 av Forever22

[AnonymBruker]

Fra 2-3 år blir alt mye lettere. Har selv en på 16 mnd og to stk på 3,5 år. Pluss en tenåring.

Jeg syntes 1-2 år er en slitsom periode. Så aktive og null innsikt. 

Anonymkode: 63e2e...85f

[Nettmamma85]

20 timer siden, Pia Sofia skrev:

Alt ble plutselig lettere da han var 4.

Enig i denne, opplevde et vendepunkt da med begge mine.  

[AnonymBruker]

1-3 var en vanskelig periode. Rundt 4 år ble ting mye enklere. 

Anonymkode: 22e7d...2d2

[AnonymBruker]

Aldri.

Anonymkode: a5b3f...3d5

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kom ikke på en bedre tittel.

Vi har en propell på 1 år og 5 måneder. Han har nå oppdaget kunsten av å løpe, og vi løpet rundt med luta rygg for å forhindre ulykker. F.eks utenfor huset MÅ han inn i garasjen til naboen og sjekke alle de farlige redskapene. Må hoppe i sofaen, og har falt ned et par ganger. Samme gjelder senga.

- når begynte barnet ditt å gå rolig ved siden av deg langs veien? 4 år

- når kunne du la barnet sove i en vanlig seng uten at barnet ramler ned?

- når kunne du fjerne trappegrinda? 4 år 

- når kunne barnet ditt fly ut og inn av huset uten at du konstant måtte passe på? 4 år

- når kunne du la barnet være uten tilsyn når du gikk på do/laget mat? 4 år

Anonymkode: 01d2d...097

 

Anonymkode: 22e7d...2d2

[AnonymBruker]

Rundt 18mnd -2 begynte ting å løsne litt. Kunne si akkurat hva han ville, skjønte at han ikke skulle løpe ut i veien, var forsiktig ved trapper osv.

Ved treårsalderen kunne jeg lage mat osv uten å tenke på hva han drev det

Nå er han fem og det er fantastisk. Han kan mase en del, men han er enebarn og det er jo bare han. Ellers ordner han det meste selv med påkledning osv. Flyr inn og ut av hagen og på det området han vet han får lov å være alene ute.

Anonymkode: 1749b...96c

[AnonymBruker]

Med første var alt greit rundt 2 års alder, jente. Med nr 2 er det helt annerledes. Han er 3 år nå og vi er utslitte😅

Anonymkode: 6b2c2...e0b

[AnonymBruker]

Rett før 2 har det lettet veldig med vår. Med unntak av nettene da, de er ikke særlige gode enda. 

 

Anonymkode: e06f1...935

[Rucula]

Min eldste er snart 3 og jeg tror dette  må være den mest slitsomme perioden hittil ! 

Hjelpes meg så mye trass!

[AnonymBruker]

Aldri. Eldste er 11 år, og det er et evig styr med lekser, øving til prøver og gangetabell, kjøre til fotballkamper og andre aktiviteter, drama på skolen i vennegjengen. 

Anonymkode: ae72e...62b

[AnonymBruker]

Det blir ikke mindre slitsomt, det blir bare annerledes slitsomt. Å snakke i timevis med en tenåringsjente som synes hun er stygg, gi meg heller en trappegrind. 

Anonymkode: 48353...695

[AnonymBruker]

På 3.7.2020 den 20.10, AnonymBruker skrev:

Når de flytter ut 😉

Anonymkode: 9ad31...f1a

Men da bekymrer man seg for økonomien og kostholdet og kjærester og studiene og alkohol og narkotika og venner og valg og uønsket graviditet og kjønnssykdommer og alt. Og man må fortsatt bistå med hjemmeeksamen (som er verre på universitetet enn det barneskolen krevde) og trøste midt på natta når de har kjærlighetssorg eller verre ting, som at venner dør i ulykker, og man må alltid være parat til å få dem hjem hvis nødvendig. 

Det tar aldri slutt.

Anonymkode: f5d36...3be

[Hr. Aktiv]

Ti dager før de blir tre år begynner de å høre mere på oss voksne. Da går de over til en ny fase med andre ting. 😂