Gjest Milah Skrevet 7. juli 2005 #41 Skrevet 7. juli 2005 Nei, livet mitt har overhodet ikke blitt slik jeg trodde det kom til å bli, så langt. Men jeg er enda ung og mye kommer til å skje og forandre seg. Har funnet ut at det er mye som ikke kan planlegges. Og jeg har lært å ta ting litt mer som de kommer. Ingen kjenner morgen dagen!
Usikker Skrevet 7. juli 2005 #42 Skrevet 7. juli 2005 Nei - ikke i det hele tatt. Hadde håpet at det skulle vært litt mindre "knirkefritt" :-? Men - jeg har veldig mye å være fornøyd med altså.
Ms Lilja Skrevet 7. juli 2005 #43 Skrevet 7. juli 2005 Omsider ser det ut til at livet blir slik jeg hadde sett det for meg da jeg var yngre... Men veien dit har vært svingete, med avstikkere og omveier. Ikke alt har vært like lett, men hver erfaring har gjort meg rikere, og på ulike måter bidratt til det livet jeg har idag... Konklusjonene er vel at livet mitt er det jeg drømte om, men litt mer nyansert - og ca 5 år "forsinket" Er forholdsvis ung enda da (26) så det blir spennende å se hvilke overraskelser som er i vente...
Angelizer Skrevet 7. juli 2005 #44 Skrevet 7. juli 2005 Jeg har faktisk aldri planlagt livet mitt mht bosted, mann, hus eller giftemål. Eller fantastiske reisemål i östen. Jeg har alltid håpet at det jeg på veien har gjort har blitt så bra som mulig. Jeg er dårlig til å planlegge og föler meg ofte fanget av for mye planer. Som om jeg skulle sagt det selv! :-)
Arwen Skrevet 7. juli 2005 #45 Skrevet 7. juli 2005 Nei, jeg er en planlegger av dimensjoner og hadde planlagt å bo i Tønsberg med mann, stort hus og 2,5 barn før jeg var 30. Ser ikke ut som om det blir sånn. Forresten skulle jeg få begge barna mine før fylte 25 (og en attpåklatt etter noen år). Har ingen barn og blir 25 om under 2 måneder så det gikk heller ikke som planlagt. Ikke at det gjør noe, jeg elsker å planlegge og å drømme meg bort, men blir ikke skuffet hvis ikke alt går som jeg trodde
Sommerfugl Skrevet 8. juli 2005 #46 Skrevet 8. juli 2005 Livet mitt er ikke helt slik jeg trodde det skulle bli, men ikke så langt unna heller.
Gjest Darcy Skrevet 12. juli 2005 #47 Skrevet 12. juli 2005 Jeg har aldri forventet noe spesielt om hvordan livet skulle bli flere år i forveien, jeg tok det mer som det kom underveis. Men, jeg har lagt planer underveis som ikke ble slik jeg hadde trodd.
Gjest Embla s Skrevet 12. juli 2005 #48 Skrevet 12. juli 2005 Nå syns jeg ærlig talt det er litt tidlig å oppsummere "livet mitt" - jeg har fortsatt ting ugjort og forventninger som kanskje innfris Men i forhold til livssituasjon, er jeg vel stort sett der jeg hadde sett for meg at jeg kom til å være.
Gjest gjesta Skrevet 12. juli 2005 #49 Skrevet 12. juli 2005 Nei. Jeg fikk en annen jobb en det jeg er utdannet til feks. Og at jeg skulle bli stemor...
koldbruna Skrevet 12. juli 2005 #50 Skrevet 12. juli 2005 Noe ble som forventet andre ting ikke. Men angrer ikke på noen av de valgene jeg har tatt.
Luise Skrevet 1. august 2005 #51 Skrevet 1. august 2005 Hadde vissa forventninger till jeg ble 18, da fannt jeg att ikkje noe av det jeg hadde troet ville skje ble till noe - etterpå har jeg ikkje hatt noen mening om hva livet mit skulle bli till. :smilejente: :smilejente:
Arkana Skrevet 1. august 2005 #52 Skrevet 1. august 2005 Jeg forventet ikke å bli alvorlig syk store deler av livet mitt. Jeg forventet ikke å miste Pappa så tidlig. Jeg forventet ikke at jeg skulle flytte til Oslo. Derimot har studier og kjærlighet gått som forventet. Om livet ikke alltid har gått som planlagt så er jeg nå lykkelig likevel.
exita Skrevet 1. august 2005 #53 Skrevet 1. august 2005 Nei er du gal, livet mitt er blitt noe helt annet enn jeg trodde,men vil ikke si det er noe galt med slik det er blitt. Mine planer for noen år siden var å reise verden rundt, ikke få barn før jeg ble 30. Jeg fikk rett og slett ikke tid å reise da jeg fikk min første unge som 21-åring, og deretter 2 til. Men jeg er lykkelig likevel for livet mitt idag er trygt , jeg har flotte unger og mann som jeg elsker,reise får jeg tid til etter hvert.
org Skrevet 1. august 2005 #54 Skrevet 1. august 2005 Nei, absolutt ikke! På 7 år har jeg mistet mor, far og min eneste bror...
Kafka Skrevet 1. august 2005 #55 Skrevet 1. august 2005 (endret) Nei, absolutt ikke! På 7 år har jeg mistet mor, far og min eneste bror... ← En gammel venn av meg opplevde det samme. Mor, Far og lille bror på kun et par år. Jeg ville ikke visst hvordan det måtte føles, så i mangel av ord får du en om og om igjen. Endret 1. august 2005 av Kafka
Gjest Gjest Skrevet 1. august 2005 #56 Skrevet 1. august 2005 Det er ikke alltid like lurt å ha forventninger (el planer) til livet, dessverre er jeg egentlig en planlegger i den minste detalje og jeg lærte aldri når ting ikke ble som jeg hadde tenkt. skuffelsene har blitt store og livet har ikke vært lett. Mye av det som skjer i livet kan man ikke styre og da hjelper forventningene lite. Jeg forventet aldri å miste flere familiemedlem som barn, men jeg har alltid vært målbevisst og skulle klare meg gjennom det. Særlig det med utdannelse var viktig, men heller ikke det ble som jeg hadde forventet. Jeg forventet heller ikke å finne min store kjærlighet som 17-åring og i tillegg bli stemor. Det var min store positive opplevelse selv om jeg hadde planer om noe helt annet. Livet var hærlig og jeg lagde meg nye forventniger om giftemål, hus og barn. Alt dette var uungåelig i mine øyner, men så skjedde noe jeg aldri trodde kunne skje. Min kjære mann døde og alle planene mine ble knust. Nå har jeg fått nok av planer og forventninger. Det er farlig å bli for opphengt i dem. Jeg følte at hele min fremtid var borte og jeg hadde ingenting mer her å gjøre. Fornuften har innhentet meg og jeg vet at livet har mye å tilby rett rundt hjørnet, særli med tanke på at jeg er ung (21). Nå lever jeg i nåtiden og tar hver dag som den kommer. For noen kan forventninger være en hjelp i livet. Jeg sier ikke at folk ikke skal lage seg mål i livet, det er viktig for å komme seg frem i verden, men se åpent på det og vær forberedt på alt. Livet blir sjeldent som man har tenkt, og da er det greit med noen alternativer.
Gjest Gjest Skrevet 2. august 2005 #58 Skrevet 2. august 2005 Tja, vet ikke helt hva jeg forventet, men synes egentlig jeg har klart meg bra. Har nok etablert meg senere med mann og egen leilighet en jeg forventet i tenårene, men det gikk jo veldig fint til slutt.... Karrieremessig er jeg veldig fornøyd, selv om jeg godt kunne tjent enda bedre... (lønnsforhandlinger coming up).
La Guapa Skrevet 3. august 2005 #59 Skrevet 3. august 2005 Jeg forventet aldri at det å bli mamma skulle bli mitt livs største begivenhet! Det er det flotteste jeg kan tenke meg og overgår alle mine villeste fantasier og drømmer! Ellers har jeg fått den jobben jeg ønsket meg... Hadde ikke så mange forventniger ellers og har alltid tatt ting litt på sparket!
Hannemor Skrevet 3. august 2005 #60 Skrevet 3. august 2005 Nei det har vel egentlig ikke blitt som jeg engang trodde. Men lykkelig er jeg! Jeg skulle aldri gifte meg, få barn osv. Nå er jeg gift, ønsker barn og karrieren er ikke lengre det viktigste i verden. Penger har vi så vi klarer oss og mer til. Vi er rett og slett lykkelige...og heldige som har hverandre (kliss, kliss )
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå