Gjest Jon Are Skrevet 5. juli 2005 #1 Skrevet 5. juli 2005 Hei jenter og gutter. Ble livet ditt som du forventet? Selv kan jeg svare nei på det. Hva med dere?
Gjest Hel Skrevet 5. juli 2005 #2 Skrevet 5. juli 2005 Så langt kan jeg si det har blitt det stikk motsatte av hva jeg forventet. Men jeg er bare 19 så jeg har masse tid på å endre det til det jeg vil.
Gjest Violetta Skrevet 5. juli 2005 #3 Skrevet 5. juli 2005 Nei, jeg også har vel opplevd mye motsatt av hva jeg forventet. Men jeg har mange år å ta ting igjen på enda.
Malie Skrevet 5. juli 2005 #4 Skrevet 5. juli 2005 Nei, det ble ikke som eg hadde trodd.. Men det er vel noe av det store mysteriet ved livet, en skal ikke alltid vite hva som kommer til å hende en..
Gjest navnløs Skrevet 5. juli 2005 #5 Skrevet 5. juli 2005 Både og. Nå er jeg bare 28, så mye kan og skal skje. Vet ikke helt hva jeg forventet heller, og når jeg forventet hva... Jeg er ganske fornøyd med å være der jeg er, men det gjenstår nå en del forbedringer også. Det jeg er mest "skuffet" over er at jeg bruker litt for lang tid på å somle og lure på hva jeg skal gjøre i stedet for å handle og være tøff:) Men alt i alt er jeg fornøyd.
Gjest lmari Skrevet 5. juli 2005 #6 Skrevet 5. juli 2005 Jeg fant en lapp i en skuff hjemme på jenterommet mitt for en stund siden. Den hadde jeg skrevet på da jeg var 18 år, og akkurat hadde truffet han som er samboeren min i dag. Planene var klare, jeg skulle studere i England, vi skulle gifte oss i 2003 og få barn i 2005. Har ikke bodd i England, er verken gift eller har barn... Så livet er ikke helt sånn som jeg så for meg, nei... Men det betyr ikke at det er noe dårligere, jeg har det faktisk bedre nå enn jeg kanskje trodde at jeg skulle få det!
mockinbird Skrevet 6. juli 2005 #8 Skrevet 6. juli 2005 Nei. Akkurat nå tenker jeg vel: "Så godt at man ikke vet hva som kan ligge langs neste sving." Men alt kan rette seg og bli bedre, bare man har tro på det!
Gjest bankboksen Skrevet 6. juli 2005 #9 Skrevet 6. juli 2005 På karriærefronten går det mye dårligere enn jeg hadde trodd for noen år siden (trodd jo jeg skulle få meg jobb etter hovedfag) På kjærlighetsfronten går det mye bedre enn forventet (ingen "forventer" vel å møte en fantastisk mann som blir ville etter nettopp deg) Vennefronten er omtrent som jeg hadde forventet for noen år siden.. Litt dårligere kontakt med barndomsvenner enn jeg hadde håpet på, men.. Familiefronten er helt annerledes.. Trodde jeg skulle ha barn da jeg var ca 24. Nå er jeg 26 og svært lykkelig over ikke å ha barn.. Og har ingen planer om å få noen på leeeenge (evt aldri)
Betcy Skrevet 6. juli 2005 #10 Skrevet 6. juli 2005 Nei, men det trenger ikke å være negativt Jeg har funnet ut at å legge all verdens planer kan slå tilbake på deg selv med det smell, så det er bedre å stake ut kursen mens man går :-) Jeg hadde trodd at når jeg nærmet meg 30 (er 29 nå), hadde jeg fått barn, ektemann, hus, hund, volvo og høytrykkspyler.. That did not happend - har barn, ingen mann, leier leilighet, eneste husdyr jeg har er hybelkaniner, mazda 323 og en vannslange Fornøyd alikevel!!
Sheba Skrevet 6. juli 2005 #11 Skrevet 6. juli 2005 Nei, det ble nok ikke slik som jeg forventet da jeg var yngre. Men det gjør ikke noe, jeg er fornøyd og glad allikevel! Har det fint, jeg!
aline Skrevet 6. juli 2005 #12 Skrevet 6. juli 2005 jeg kan ikke huske å hatt så altfor mange forventninger jeg, men jeg hadde mange drømmer og ønsker. noen er gjort, andre er ikke gjort. Noe kommer jeg sikkert aldri til å gjøre, og det forblir drømmer, andre ting har jeg fremdeles som drømmer. jeg forventet som sagt lite, har aldri hatt særlig langsiktige tanker om hvordan livet mitt kommer til å bli, og stiller med relativt blanke ark. men trodde nok at jeg skulle ha en annen utdanning en jeg har, og en annen jobb. trodde nok også at jeg skulle være uten ett par problemer jeg har, forventet nok i grunnen at de ikke kom til å bli endel av meg. men uansett så er jeg bare 31, har mange år igjen på å oppfylle drømmer og legge livet til rette slik jeg ønsker det, så godt det lar seg gjøre. hvordan det vil bli, aner jeg fremdeles ikke. jeg forventer fremdeles lite, men drømmer fremdeles mye.
Gjest Gjesta Skrevet 6. juli 2005 #13 Skrevet 6. juli 2005 Ja, egentlig så har det vel forsåvidt blitt det på veldig mange områder. Jeg har for eksempel aldri kunnet forestille meg hva jeg kom til å jobbe med når jeg ble voksen, og det har jo også vært et stort problem for meg etter jeg ble voksen også, at jeg ikke vet hva jeg har lyst til å jobbe med. I tillegg så jeg aldri for meg at jeg kom til å få barn eller bli gift. Dette med ekteskap stemte ikke - har blitt gift - men med en mann som ikke ønsker seg barn. Så forventningen om at jeg ikke kommer til å få barn, den var faktisk ikke "helt på jordet". Har alltid hatt på følelsen at det kom til å bli sånn. Selvfølgelig er det mange ting som ikke har blitt sånn jeg trodde, men likevel er jeg ikke overraska over hvor jeg er i dag, for å si det sånn.
Gjest Gjesta Skrevet 6. juli 2005 #14 Skrevet 6. juli 2005 Jeg vet ikke om jeg egentlig hadde så klare forventninger til hvordan livet mitt skulle bli da jeg var yngre. Jeg har ikke sett for meg at jeg skal ha den og den jobben, barn da og da, ha slik og slik hus, osv. Jeg har hele tiden vært klar over at jeg ville ta høy utdanning, men hva har vel vært uklart. Jeg er vel resultatet av at veien blir til mens man går, men er veldig fornøyd her jeg er i dag. Interessant og givende jobb, snill og engasjert samboer, egen leilighet, mulighet til å reise...
Gjest LoisLane Skrevet 6. juli 2005 #15 Skrevet 6. juli 2005 Ikke i det hele tatt. Jeg hadde sett for meg en akademisk karriere, og at jeg skulle bo i en stor by, var helt sikkert! Jeg hadde nok forventet å være gift og ha et barn eller to. Her sitter jeg på bygda, med lærerjobb, fire unger og mann. Og er garantert lykkeligere enn jeg ville ha vært i mitt imaginære liv.
Morea Skrevet 6. juli 2005 #17 Skrevet 6. juli 2005 Utdanningsmessig har det gått slik jeg tenkte. Hovedfag pluss den fagkombinasjonen jeg ønsket. Ville bo i by og det gjør jeg. Tenkte egentlig å være singel lenger. Høres kanskje litt rart ut, og det funka jo ikke heller. Men det funka i den forstand at jeg ikke ble sammen med noen på feil grunnlag fordi jeg "trengte noen". Alltid vært bevisst på det. Man er jo rimelig dum dersom en sier nei takk når noen som er bra for seg kommer seilende forbi. Litt næringsvett må man da utvise (og kvalitetssikring naturligvis) Kom meg utenlands en periode som jeg hadde tenkt. Jobbmessig har det ikke gått helt etter planen siden jeg ikke har fått fast jobb. Men er på en av de arbeidsplassene jeg gjerne ville jobbe i, så kanskje ordner det seg også.
Gjest Leya Skrevet 6. juli 2005 #18 Skrevet 6. juli 2005 Jeg kan så til de grader love deg at livet mitt ikke er som forventet...
Gjest hjertesukka Skrevet 6. juli 2005 #19 Skrevet 6. juli 2005 - Noe ble som forventet, noe ble overhodet ikke som forventet, noe ble mye,mye bedre og noe ble verre........ :-)
Gjest Gjesta Skrevet 6. juli 2005 #20 Skrevet 6. juli 2005 Jeg kan så til de grader love deg at livet mitt ikke er som forventet... Skriver under på denne jeg. Jeg hadde aldri trodd da jeg satt med egen hest og stjerner i øynene at jeg skulle komme bort i narkotikamiljøet, at jeg skulle rote sånn med tanke på utdanning,økonomi og at jeg skulle rote så fryktelig i kjærlighetslivet . Men tross alt gikk det bra. Jeg fikk erfaringer jeg ikke trodde jeg skulle få, og fikk sett en del av livet som jeg kanskje ikke burde sett, men det gikk da bra , og har gjort meg til den jeg er i dag. Jeg synes sånn jevt over at jeg har hatt det fint til tross for alt. Og har jo forhåpentligvis mange år ennå til å få det slik som jeg vil
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå