AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #1 Skrevet 3. juli 2020 Men jeg er idag 33 år og det er vel egentlig alt for sent for meg å skulle studere. Drømmen ble dessverre knust etter videregående da jeg ble mor, og det til et pleietrengende barn. Så har ikke fullført studiekompetansen min engang, men da jeg gikk på skolen hadde jeg gode topp karakterer i alt og drømmen var Psykologi, føler livet har vært så urettferdig.. Er det noen som har studert senere i livet? (sent som feks 33+) Anonymkode: b3dcb...d41
Pipaluk Skrevet 3. juli 2020 #3 Skrevet 3. juli 2020 Aldri for sent sier jeg. Vet om folk som startet på utdanningen i slutten av tredveårene. Lykke til:)
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #4 Skrevet 3. juli 2020 Jeg er utdannet psykolog, og elsker jobben min. Jeg studerte med flere meget voksne, som allerede hadde tatt en utdannelse og jobbet flere år- ikke uvanlig i dette studiet. Go for IT 😊👍 Anonymkode: cd2ff...f25 4
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #5 Skrevet 3. juli 2020 5 minutter siden, AnonymBruker skrev: Men jeg er idag 33 år og det er vel egentlig alt for sent for meg å skulle studere. Drømmen ble dessverre knust etter videregående da jeg ble mor, og det til et pleietrengende barn. Så har ikke fullført studiekompetansen min engang, men da jeg gikk på skolen hadde jeg gode topp karakterer i alt og drømmen var Psykologi, føler livet har vært så urettferdig.. Er det noen som har studert senere i livet? (sent som feks 33+) Anonymkode: b3dcb...d41 Ble sosionom i en alder av 40. Å tro at 33 er for sent sier noe om samfunnet vi lever i... helt sinnsykt. Anonymkode: 7b020...e7e 7
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #6 Skrevet 3. juli 2020 Dette er litt på siden, men jeg anbefaler boken "Maybe you should talk to someone" av Lori Gottlieb. Den er utrolig bra! Anonymkode: 88d56...e54 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #7 Skrevet 3. juli 2020 2 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg er utdannet psykolog, og elsker jobben min. Jeg studerte med flere meget voksne, som allerede hadde tatt en utdannelse og jobbet flere år- ikke uvanlig i dette studiet. Go for IT 😊👍 Anonymkode: cd2ff...f25 Å så flott 😊 vil du dele din erfaring rundt studiet? Ca 6 år? Eller? Problemet her hos meg er vel at studiekompetansen ikke engang er i boks 😔 må vel begynne der. Anonymkode: b3dcb...d41
Gjest DislayName Skrevet 3. juli 2020 #8 Skrevet 3. juli 2020 Jeg har mer tillit til en voksen psykolog enn en ung nyutdannet, flink pike som ikke har opplevd store prøvelser. Go for it!
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #9 Skrevet 3. juli 2020 Det er klart det ikke er for seint, men veien dit kan være krevende, da du som du sikkert vet trenger høyt snitt for å komme inn på profesjonsstudiet. Hvorvidt det er realistisk ift evner og andre krav i hverdagen, vet bare du. Du er ikke for gammel, i alle fall! Lykke til! Anonymkode: fcc7c...8de 2
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #10 Skrevet 3. juli 2020 Det er absolutt ikke forsent å begynne nå, men siden du ikke har studiekompetanse må jo de årene du tar opp fag tas med i beregningen. Snittet på profesjonsstudiet høst på UiO ligger 66,6 som vil si du trenger så godt som 6 i alle fag. Du får maks med alderspoeng så de 8 poengene kommer godt med slik at du slipper å måtte ta realfag for å få ekstra poeng. De er jo gjerne krevende å få topp karakter i. Anonymkode: dd27d...6c3 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #11 Skrevet 3. juli 2020 Dersom du har jobbet årene etter skolen kan jo kanskje 23/5 regelen være noe for deg. Da er det ikke så mange fag du trenger å få 6 i kontra et helt løp på videregående Anonymkode: dd27d...6c3
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #12 Skrevet 3. juli 2020 38 minutter siden, DislayName skrev: Jeg har mer tillit til en voksen psykolog enn en ung nyutdannet, flink pike som ikke har opplevd store prøvelser. Go for it! Hvordan vet du at en voksen person har gjennomgått "store prøvelser"? Bare fordi man er voksen betyr det ikke at man har levd et røft og brutalt liv. En ung person kan like godt ha "hatt det verre" enn en voksen person. Folk har ulik livserfaring. Veldig teit å basere din tillit på egne antagelser og spekulasjoner om andre menneskers liv, det må være slitsomt..... Anonymkode: 233ef...d06 7
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #13 Skrevet 3. juli 2020 Eg las ein artikkel tidlegare i veka om ei dame som byrja på medisinstudiet som 49-åring (trur eg) og som no har det som plomma i egget med si nye utdanning og jobb. Det er ikkje for seint før du ligg i grava. Anonymkode: 4c536...b31 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #14 Skrevet 3. juli 2020 Har du vurdert sosionom? Som sosionom kan man få jobb som terapeut, rådgiver på familievernkontor ol. Litt usikker på om det krever videreutdanning eller ikke, men sosionomutdanningen er hvertfall 3-årig og har et ganske mye lavere snitt enn psykologi. Tror mange tenker at profesjonsutdanningen i psykologi er den eneste veien til å hjelpe mennesker med det psykiske. Hvilken arbeidshverdag er det du kunne tenkt deg? Anonymkode: 8b3de...d9b 3
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #15 Skrevet 3. juli 2020 5 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg er utdannet psykolog, og elsker jobben min. Jeg studerte med flere meget voksne, som allerede hadde tatt en utdannelse og jobbet flere år- ikke uvanlig i dette studiet. Go for IT 😊👍 Anonymkode: cd2ff...f25 Hva mener du med meget voksne? Alder? Anonymkode: 8b821...826
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #16 Skrevet 3. juli 2020 6 timer siden, AnonymBruker skrev: Men jeg er idag 33 år og det er vel egentlig alt for sent for meg å skulle studere. Drømmen ble dessverre knust etter videregående da jeg ble mor, og det til et pleietrengende barn. Så har ikke fullført studiekompetansen min engang, men da jeg gikk på skolen hadde jeg gode topp karakterer i alt og drømmen var Psykologi, føler livet har vært så urettferdig.. Er det noen som har studert senere i livet? (sent som feks 33+) Anonymkode: b3dcb...d41 Det er aldri for sent å studere! Spørsmålet er om du har motivasjon, disiplin, familiesituasjon og økonomi til å studere i 6 år etter du har fått studiekompetanse. Det finnes også mange gode alternativer til psykologutdanning, feks. sosionom som tar kortere tid. Anonymkode: 8b821...826 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #17 Skrevet 3. juli 2020 Aldri før sent, du skal jobbe 30-40 år til! Jeg ble ferdig med min master i år og er 35. Anonymkode: b7148...ef6
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #18 Skrevet 3. juli 2020 Jeg blir 40 i år, har to utdanninger som nå er ubrukelige da jeg har fått en kronisk skade i en kroppsdel jeg trenger for å kunne utøve de yrkene jeg har. Jeg må nok finne et nytt yrke. Jeg liker mennesker og har alltid fått en enorm tillit hos folk, hvorfor skjønner jeg ikke helt for jeg føler selv at jeg gjør ikke noe for å oppnå det. Jeg er den som lytter og analyserer, jeg stiller spørsmål til det som jeg blir fortalt slik at forteller oftest ser ting fra et bredere perspektiv. Jeg kan også komme med innspill om muligheter hvis det ønskes. Jeg har ofte fått høre at jeg er en god samtalepartner fra mennesker i alle aldre. Jeg husker godt hva forteller sier og kan fint ta opp tråden igjen et halv år etterpå eller lenger. Jeg synes psykologi er spennende, men jeg ser at det ikke er mulig å utdanne seg her jeg bor, Stavanger, og jeg har to småbarn som jeg ikke akter å reise fra eller å flytte på for en studieperiode. Derfor blir nok det bare en fjern drøm, men jeg kunne tenkt meg noe der jeg får brukt mine egenskaper. Anonymkode: 6afa5...cd2
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #19 Skrevet 3. juli 2020 33 minutter siden, AnonymBruker skrev: Jeg blir 40 i år, har to utdanninger som nå er ubrukelige da jeg har fått en kronisk skade i en kroppsdel jeg trenger for å kunne utøve de yrkene jeg har. Jeg må nok finne et nytt yrke. Jeg liker mennesker og har alltid fått en enorm tillit hos folk, hvorfor skjønner jeg ikke helt for jeg føler selv at jeg gjør ikke noe for å oppnå det. Jeg er den som lytter og analyserer, jeg stiller spørsmål til det som jeg blir fortalt slik at forteller oftest ser ting fra et bredere perspektiv. Jeg kan også komme med innspill om muligheter hvis det ønskes. Jeg har ofte fått høre at jeg er en god samtalepartner fra mennesker i alle aldre. Jeg husker godt hva forteller sier og kan fint ta opp tråden igjen et halv år etterpå eller lenger. Jeg synes psykologi er spennende, men jeg ser at det ikke er mulig å utdanne seg her jeg bor, Stavanger, og jeg har to småbarn som jeg ikke akter å reise fra eller å flytte på for en studieperiode. Derfor blir nok det bare en fjern drøm, men jeg kunne tenkt meg noe der jeg får brukt mine egenskaper. Anonymkode: 6afa5...cd2 UiS starter i høst med bachelor i psykologi. Med en bachelor i psykologi kan du gå videre til en master i psykisk helsearbeid, relasjonsarbeid/familieterapi, sosialfag/barnevern eller pedagogikk. Det er mange muligheter til å bruke dine egenskaper som samtalepartner uten at du trenger å flytte på deg. Anonymkode: 8b821...826 1
AnonymBruker Skrevet 3. juli 2020 #20 Skrevet 3. juli 2020 27 minutter siden, AnonymBruker skrev: UiS starter i høst med bachelor i psykologi. Med en bachelor i psykologi kan du gå videre til en master i psykisk helsearbeid, relasjonsarbeid/familieterapi, sosialfag/barnevern eller pedagogikk. Det er mange muligheter til å bruke dine egenskaper som samtalepartner uten at du trenger å flytte på deg. Anonymkode: 8b821...826 Åh? Dette fant ikke jeg ut da jeg søkte på nett. Men hva må jeg ha for å evt starte opp? Er det kamp om plassene på et slikt studie? Anonymkode: 6afa5...cd2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå