En er en og to er ti?

[AnonymBruker]

En er som en, to er som en og en halv, tre er som ti, fire er som ti

Anonymkode: 29df4...c20

[AnonymBruker]

Langt i fra. Vi har to barn med nøyaktig to års mellomrom, vi var jo i unntakstilstand med førstemann uansett så da gjorde det ikke så mye fra eller til med en til. Lillesøster lå uansett i vippestolen og kikket på storebror som sprang rundt omkring, mer underholdning trengte ikke hun. I dag nærmer de seg tenårene og er fremdeles gode søsken. Jeg synes det virker mye mer slitsomt for venninna mi som har 1 og styrer konstant med å aktivisere han.

Anonymkode: e56d6...58a

[oreokaka]

Syntes overgangen fra 0 til 1 var MYE større. Vi har en på 3 år og 1,5 år og syntes det er herlig! De leker sammen og vi foreldrene kan titt og ofte sette oss litt ned alene for å hente oss inn. Selvfølgelig tunge dager og krangling så det fyker, men alt det gode veier mer opp. 

[vikilLJA]

Syns det ble lettere med to enn bare en, for nå slipper jeg å være lekevenn hele dagen.  Barna leker så fint sammen. Tidligere var eldste svært opptatt hva vi voksne drev på med, og klarte ikke å leke alene uten at mamma og pappa var med. Det ble veldig vanskelig å gjøre andre ting som å ordne i hjemmet, og ha voksensamtaler, slappe av på sofaen o.l. Nå som minsten kom, har h*n fått en å leke med, slik at vi kan gjøre andre ting. 

Tidligere var det ikke noe vits med leker, det var bare interessant en bitte liten stund, vi var jo " leketøyet" . Nå blir lekene faktisk lekt med. Ser at barna har stor glede av hverandre, og det varmer godt i mammahjertet da. 

[Gjest Albbas]

2 hours ago, vikilLJA said:

Syns det ble lettere med to enn bare en, for nå slipper jeg å være lekevenn hele dagen.  Barna leker så fint sammen. Tidligere var eldste svært opptatt hva vi voksne drev på med, og klarte ikke å leke alene uten at mamma og pappa var med. Det ble veldig vanskelig å gjøre andre ting som å ordne i hjemmet, og ha voksensamtaler, slappe av på sofaen o.l. Nå som minsten kom, har h*n fått en å leke med, slik at vi kan gjøre andre ting. 

Tidligere var det ikke noe vits med leker, det var bare interessant en bitte liten stund, vi var jo " leketøyet" . Nå blir lekene faktisk lekt med. Ser at barna har stor glede av hverandre, og det varmer godt i mammahjertet da. 

Min erfaring også. Selv om lillesøster er for liten til å leke fornuftig med finner han mer roen uten direkte underholdning av oss. 

[AnonymBruker]

Forskjellen er vel at da blir begge opptatt med hver sin, og det er litt mindre tid til egentid. Når den minste blir større så er det jo ikke noe problem for den ene å ha begge igjen(mest stress i babyperioden med amming og sånn) Nå er våre 5,5 og 3 år, og leker masse sammen. De har så mye glede i hverandre, og det er helt klart mindre stress om vi måtte underholdt den eldste alene hele tiden. 

Anonymkode: 1277f...c81

[AnonymBruker]

Det største sjokket kom naturlig nok fra null til en. 
Men jeg skal villig innrømme at «en er som ingen og to er som ti» føltes veldig riktig da vi satt med to småbarn med to år i mellom. 
Fikk en halvveis attpåklatt da mellomste var seks, og det gikk veldig fint - fram til minstemann begynte å gå (løpe). De siste årene har vært veldig krevende, og for oss var det minstemann som veltet lasset. Håper det kommer seg når han blir litt større... 

Min konklusjon er i alle fall at et barn fører til mye arbeid, uansett om det er nummer en eller tre. 😂 Mulig man kan oppnå «stordriftsfordeler» etterhvert, men da skal man vel ha ganske mange. 

Anonymkode: 353de...4b3

[AnonymBruker]

Det er også mye vanskeligere å få barnepass av besteforeldre til to barn enn til ett. For ikke å snakke om tre...! Det er først og fremst egentiden som går dramatisk ned for hvert barn, er min erfaring.

Anonymkode: 353de...4b3