Foreldreansvar

[Gjest Anonymous]

Når man får barn, får man også et skjema på sykehuset som heter "erkjennelse av farskap". Her skal far signere.

Nederst på dette arket står det en linje for "Frivillig avtale om deling av foreldreansvar". Her må _både_ mor _og_ far signere for at dette skal være gyldig.

I alt for mange tilfeller slurver sykehus-personalet med å opplyse om dette. De er kun opptatt av at far godkjenner farskapet, og "glemmer" foreldreansvaret. De aller fleste som har fått barn for 5 minutter siden er rimelig fraværende, og om de visste noe om offentlig skjemavelde før, så har de i hvertfall glemt det i dette øyeblikket, og MÅ opplyses om det!

I våre tilfeller ble far for første gang servert dette skjemaet mens jeg lå i narkose etter keisersnittet. Andre gang ble skjemaet servert og forlangt underskrevet mens jeg fremdeles lå på Operasjon og ble sydd sammen. Jeg hadde altså INGEN mULIGHET for å skrive under sammen med pappa'n på at vi skulle dele foreldeansvaret, og de fortalte ikke han noe om det heller!

Nå har dette heldigvis ikke skapt problemer for oss, men det har satt min svoger i en alvorlig klemme! Han ble nemlig offer for akkurat denne mangelen på opplysning på sykehuset, slik som mine brødre, våre venner m. fl. For min svoger har dette fått store konsekvenser fordi det har oppstått et brudd mellom han og hans tidligere samboer. Nettopp fordi de ikke skrev under på dette skjemaet på sykehuset, har han ikke foreldreansvar og dermed ingen rettigheter til sitt barn.

Nå lurer jeg på hvordan dette har fungert når andre har født barn. Har dere avtalt felles foreldreansvar? Har i så fall sykehusene vært flinke til å opplyse om hvordan dette avtales?

Jeg er nødt til å finne ut av hvordan dette fungerer på de forskjellige sykehus, for dette må jeg gå videre med! Det kan ikke aksepteres at tusenvis av fedre blir stående rettsløse i en konflikt med barnets mor!!!!!

[Psst...]

Hei.

Jeg tror nok ikke dere er de eneste som har opplevd dette, og diskusjonen går jo stadig om hva som er sykehusets oppgave og plikt.

Her må vi ha to tanker i hodet samtidig. Jordmødre er utdannet jordmødre, og har fødsler som sitt "fag". En del av disse jordmødrene er også gift, og når man er gift så har man felles foreldreansvar uansett. Det jeg vel egentlig vil fram til, er at en del av personellet ikke er så bevandret i slike problemstillinger. Og så kan man jo spørre seg om dette er en av oppgavene deres; Ifølge skriv fra fam.dep. er det ikke en av oppgavene deres, det er derimot foreldrene som skal ha en diskusjon på dette seg imellom.

Når det gjelder din svoger, er det selvfølgelig forferdelig å oppdage at man plutselig ikke har noe å si når det gjelder sitt eget barn. Det er imidlertid ikke vanskelig å få rettet på dette, og det trenger ikke koste noe. Saker om foreldreansvar er gratis i vårt rettssystem, og han vil ikke bli nektet foreldreansvar med mindre han har vist seg uskikket som far. Man trenger heller ikke advokat for å fremme saken, han vil få hjelp til å fylle ut skjemaer o.l. på tinghuset.

Lykke til.

[Kristian (71)]

Hei, VG hadde en artikkel om denne problemstillingen for 1 uke til 14 dager siden over 2 sider, søk på deres hjemmeside så kanskje du finner artikkelen.

Det jeg vel egentlig vil fram til, er at en del av personellet ikke er så bevandret i slike problemstillinger. Og så kan man jo spørre seg om dette er en av oppgavene deres; Ifølge skriv fra fam.dep. er det ikke en av oppgavene deres, det er derimot foreldrene som skal ha en diskusjon på dette seg imellom.

Det er mulig at dette ikke burde være en oppgave for jordmødrene, men det er nå en gang slik at de har denne oppgaven, selv om de ikke har noen plikt til å opplyse om rettigheter.

Spør du meg burde det være opplagt at den personen som skal innhente underskriften, også burde ha opplysningsplikt i en en slik situasjon. At man bør lese dokumentet før man skriver under er greit, men det viser seg gang på gang at i en slik situasjon tenker ikke folk rasjonelt når en jordmor står å tripper ved siden av for å få det unnagjort.

En annen ting er jo at det er idiotisk at man signerer på at man er barnets far, men at det ikke automatisk ikke gir deg noen rettigheter i forhold til barnet. Pliktene derimot, de kommer automatisk.

[Tullerusk]

Jeg tror ikke det er slik en gjør det nå lengre.

Vi måtte skrive under på sykehuset da vår første på snart seks ble født.

Men da minsten ble født for to år siden, kan jeg ikke huske vi skrev under på noe på sykehuset.

Da måtte vi komme på ligningskontoret sammen, for å skrive under der.

Syntes det var veldig tungvindt, men da har du iallefall tiden på deg.

[Padmee]

Da jeg fikk min datter for snart tre år siden var jordmoren veldig flink. Ho opplyste om alt og sto ved siden av sengen og svarte på spørsmål når det var noe vi lurte på. Ho nevnte også spesielt det om delt foreldreansvar fordi ho så at vi hadde forskjellig adresse. Dette var på Storken i Bergen. Så der følte jeg at vi fikk masse hjelp, men det kan jo være fordi vi var så unge.

[Gjest Anonymous]

hei,

man bør ikke skrive under på noe man ikke vet hva er!! denne reglen bør jo faktisk gjelde for far på sykehuset også. Jeg blir litte granne oppgitt når slike diskusjoner kommer opp. Hvis far skal ut å kjøpe bil, ja da kan du takke deg f for at han leser gjennom hva han skriver under, men i det øyeblikket han sitter på sykehuset da er liksom hjernet som blåst. Nei, dette synes jeg blir for dumt.

Og ikke legg skylden på jordmødrene!! de er utdannet jordmødre og ikke advokater eller skjemaryttere som skal fortelle far hvor han bør krysse av - dette bør han ta ansvar for selv.

[Gjest Bettan]

hei,

man bør ikke skrive under på noe man ikke vet hva er!! denne reglen bør jo faktisk gjelde for far på sykehuset også. Jeg blir litte granne oppgitt når slike diskusjoner kommer opp. Hvis far skal ut å kjøpe bil, ja da kan du takke deg f for at han leser gjennom hva han skriver under, men i det øyeblikket han sitter på sykehuset da er liksom hjernet som blåst. Nei, dette synes jeg blir for dumt.

Det er nok litt annerledes for når man kjøper bil må man lese også det som står med liten skrift for å ikke bli lurt, og man får ikke dyttet et skjema i hånden i det øyeblikket man opplever sitt livs største lykke.

Dessuten, når man kjøpe bilen får man alle rettigheter til denne bilen, det burde man også få når man får et barn.

Og ikke legg skylden på jordmødrene!! de er utdannet jordmødre og ikke advokater eller skjemaryttere som skal fortelle far hvor han bør krysse av - dette bør han ta ansvar for selv.

Så vidt jeg ser skyldes det ikke på jordmor her i det hele tatt, men det stilles spørsmålstegn ved om det er riktig at en stresset jordmor i en arbeidssituasjon er den rett til å ha denne oppgaven. Når du poengterer at hun ikke er advokat eller skjemarytter så styrker vel det bare min misstanke til at hun ikke burde hatt denne jobben.

Lurer på hva som hadde blitt sagt her inne om det var mor som skrev under på et skjema der man trodde man tok på seg ansvar og omsorg for et barn, men så var det et kryss hun glemte å sette og dermed gikk hun glipp av de rettighetene. Da tenker jeg det ville ha blitt skreket høyt og krevd endringer i praksisene ja.

Hvorfor i all verden skal mor skrive under for å få rettigheten til sitt eget barn sier du? Nei det vet jeg ikke faktisk, men jeg kan ikke se et eneste argument for at det skulle være annerledes for en far.

Det er nok av jenter her inne som skriver at de overhode ikke har vært klar over at faren til deres barn MÅ krysse av på at han vil ha foreldre rett. Det har de tatt som en selvfølge og blitt kraftig overrasket i etterkant når de har oppdaget at dette slett ikke er tilfelle. Merkelig at det da kreves at far burde undersøke hva han har krav på når det gjelder ungen.

[Gjest Anonymous]

Kanskje både MOR og FAR burde undersøke hvilke regler som gjelder når man får barn, vel og merke dersom man ikke er gift. Er man gift er det jo automatisk felles foreldreansvar.

I mange sammenhenger nytter det lite å rope opp om at "Jamen, jeg visste ikke....". Det kreves faktisk at man vet. Tviler på om jeg hadde fått særlig sympati da jeg i sommer tok med meg 4 liter øl over grensa, fordi jeg trodde at man hadde lov..... (det er lov å ta med to, noe jeg i ettertid har funnet ut....) Det forundrer meg storligen at i en så viktig sammenheng som det er å få barn, så gidder man ikke å undersøke hvilke regler som gjelder. Alle vet jo at samboere ikke har de samme rettighetene som gifte i andre sammenhenger, så hvorfor skulle de være like mht. barn? Det lønner seg alltid å ta ansvar for seg selv og sitt liv!

[Gjest Bettan]

Alle vet jo at samboere ikke har de samme rettighetene som gifte i andre sammenhenger, så hvorfor skulle de være like mht. barn?

Hallo..... gi meg en god grunn til hvorfor mor skal ha automatisk rett til barnet og ikke far? De har begge to vært med å skapt ungen.

Har de ring på fingeren får han automatisk rett til å ha foreldre ansvar, mangler han ringen, ja da har han ingen rettigheter i det hele tatt.

Ser du ikke hvor håpløst dette er så tipper jeg det er fordi du er av den oppfattningen at det er mor som eier barnet.

[Gjest Anonymous]

""jordmødre, og har fødsler som sitt "fag". En del av disse jordmødrene er også gift, og når man er gift så har man felles foreldreansvar uansett. Det jeg vel egentlig vil fram til, er at en del av personellet ikke er så bevandret i slike problemstillinger. Og så kan man jo spørre seg om dette er en av oppgavene deres; Ifølge skriv fra fam.dep. er det ikke en av oppgavene deres, det er derimot foreldrene som skal ha en diskusjon på dette seg imellom""

< Hva i huleste har det med saken å gjøre om jordmor er gift???? Det har da virkelig ikke noe med jobben å gjøre!!!!!

Dessuten vil jeg tro jordmødre er meget "bevandret i slike problemstillinger", da de tar i mot barn og får signaturer nesten hver eneste dag! Man kan ikke ha en jobb uten å sette seg inn i hva den innebærer!

Selvsagt skal foreldrene bli enige seg i mellom om de vil ha delt foreldreansvar. Men når ingen forteller dem at de sammen må underskrive, så er det jo uinterressant hva de bestemmer seg for! Sykehuset gjør det jo uansett umulig å gjennomføre avgjørelsen! Som nevnt øverst i tråden, ble mitt barns far forelagt dette skjemaet mens jeg lå i narkose. Hv aslags rettsikkerhet for far er dette her??????

""Når det gjelder din svoger, er det selvfølgelig forferdelig å oppdage at man plutselig ikke har noe å si når det gjelder sitt eget barn. Det er imidlertid ikke vanskelig å få rettet på dette, og det trenger ikke koste noe.""

< Saken er den at dette forholdet opphørte fordi barnets mor er mildt sagt en kontrollfreak, og pappaen oret ikke lenger leve under ekstreme grenser og null frihet. Etter bruddet oppdager mor at hun sitter med alle rettigheter, og ser sitt snitt til å fortsatt ha kontroll over far ved å bruke barnet. Hun er med andre ord ikke særlig samarbeidsvillig, og å nå få delt foreldreansvar synes mer enn vanskelig.

""Så vidt jeg ser skyldes det ikke på jordmor her i det hele tatt, men det stilles spørsmålstegn ved om det er riktig at en stresset jordmor i en arbeidssituasjon er den rett til å ha denne oppgaven. Når du poengterer at hun ikke er advokat eller skjemarytter så styrker vel det bare min misstanke til at hun ikke burde hatt denne jobben""

< Veldig enig!!!!!!

Vil igjen sette lyset på hvilken situasjon far befinner seg i: Han har nettopp opplevd sitt livs største øyeblikk, tanker og følelser er fullstendig ute av kontroll. I mange tilfeller (som i mitt) er også frykt og redsel fremtredende, fordi mor og/eller barn befinner seg i en kritisk situasjon og man vet ennå ikke utfallet.

I dette øyeblikk får far et skjema som heter "Erkjennelse av farskap", hvilket er (tilsynelatende) ferdig utfylt. -Skriv her, sier jordmor, så erkjenner du farskapet. Og far skriver akkurat _der_.......... Helt nederst på det samme arket står det på en linje med lys grå skrift: "Sted o dato", "mors underskrift" og "fars underskrift". Dette ser ikke far akkurat der og da. Can You blame him?

[Montezuma]

Da jeg fikk mitt første barn, var det med eklampsi og store komplikasjoner. Jeg fikk beskjed av legen om at han ville prøve å redde mitt liv. Barnet kunne han ikke si noe om. Det var et akutt keisersnitt med narkose. Barnet ble forløst og lagt i kuvøse, og det gikk bra med henne :-) Meg gikk det også bra med, men det tok tre dager før jeg var helt våken igjen. Da hadde selvsagt far erkjent farskapet for lenge siden. Foreldreansvaret fikk han ikke gjort noe med, fordi vi der måtte signere sammen.

I ytterste konsekvens ville ikke jeg ha overlevd denne fødselen, hvilket dessverre skjer fra tid til annen med fødende. Da ville far ha sittet igjen med et barn han ikke hadde foreldreansvar for. Det innebærer bl. a. at hvem som helst kan søke retten om å få foreldreretten til barnet. Far vil ikke stille juridisk sterkere enn noen andre.

Dette høres helt fryktelig ut for meg, og jeg er veeeldig glad vi klarte oss begge to! Tenk om en pappa skulle mistet både sin partner og sitt barn?

[Gjest ikke innlogget Sissi]

Bettan: en liten, bitteliten biologisk oppklaring: siden det er mor som bærer fram og føder barnet er det ingen tvil om hvem som er mor. Du er med så langt? Ok, far gjør ikke det, det er nemlig biologisk umulig. Når to stykker er gift (som kan lage barn sammen) så antar man at når de får barn så er det de som er foreldrene. Når to stykker ikke er gift, er det da så rart at faren, som ikke biologisk sett bærer frem barnet, må erkjenne farskapet? Jeg forstår ikke at det skal være så fryktelig mye å hisse seg opp over. At far ved erkjennelse av farskap ikke samtidig får felles foreldreansvar, det er rart. Men at man har et system for erkjennelse av farskap for barn født utenfor ekteskap syns jeg ikke er rart.

Et godt råd Bettan: ikke tillegg andre debattanter meninger. Du vet ingentin verken om meg eller mine meninger (ble visst gjest over her) og det høyner overhode ikke debatten.

[Psst...]

Mitt poeng var (og jeg beklager at jeg ikke skrev det i klartekst): Jordmødre har ingen utdannelse i barnefordeling, foreldreansvar o.l. Hvis de derfor skal ha ansvar for at slike skjemaer skal utfylles til punkt og prikke, må dette inn som en del av utdannelsen deres. Deres jobb omfatter pr. idag ikke juridiske spørsmål ifm ansvar/omsorg og heller rådgivning/veiledning ifm slikt.

Når det gjelder foreldreansvar er det faktisk ikke noe større problem å få tildelt det idag, så lenge du er skikket. Og det er vel din svoger? Det er nærmest for en rutinesak å regne ved tinghusene. Det er hun som i tilfelle må bevise at han ikke er skikket til å få delt foreldreansvar.

Og så til tuppelure: Når den ene forelder dør, skal det veldig mye til for at den andre ikke skal få foreldreansvaret. Da må de andre som legger inn krav, vise at far ikke er skikket eller at han ikke har kontakt med sitt barn.

Ellers synes jeg det er rett og rimelig at man har felles foreldreansvar når man er samboere, og det skulle derfor være unødvendig med avkrysning her så lenge far påtar seg farskap. Dette er også under utredning nå, og jeg regner med at det vil komme en endring slik at samboere slipper å krysse av for delt foreldreansvar.

At enhver far skal ha delt foreldreansvar, er jeg derimot ikke med på. En far som ikke viser interesse for kontakt med sitt barn, skal da heller ikke være med å bestemme hennes oppvekst. For å ha rettigheter må man også vise ansvar.

[Gjest Lionda ikke innlogget]

At enhver far skal ha delt foreldreansvar, er jeg derimot ikke med på. En far som ikke viser interesse for kontakt med sitt barn, skal da heller ikke være med å bestemme hennes oppvekst. For å ha rettigheter må man også vise ansvar.

Hvorfor det? Hvis han skriver under på at han er faren, og får de pliktene det medfører både økonomisk og på andre måter, kan jeg ikke se noen grunn til at han først skal måtte bevise at han er ansvarlig før han skal kunne få de rettighetene som følger med. Mor må da ikke bevise at hun er ansvarlig før hun får noen rettigheter?

Hvis far er uegnet som omsorgsperson, får man heller bevise det, akkurat som man må hvis mor er det.

[Gjest Psst... (ikke pålogget)]

Forskjellen ligger vel i at mor påtar seg ansvaret for barnet, mens faren ikke nødvendigvis gjør det selv om han påtar seg farsskapet. Ansvar dreier seg vel langt fra bare om økonomi, men også om omsorg og oppdragelse. Det er nesten umulig å frata noen foreldreansvar når man først har fått det, mens det omtrent er automatikk i å få det når man ikke har det.

Derfor, Lionda, kan jeg ikke se at far skal ha foreldreansvar uansett. Hvis man ikke er samboere, bør det derfor være enighet mellom foreldrene om dette punktet.

[Lionda]

Så hvis man ikke lengre er sammen med pappaen til barnet, skal man få bestemme om han får ha foreldreansvaret eller ikke? Jeg synes ikke at en kvinne som nettopp har gått fra eller blitt forlatt av en mann er den beste til å bestemme om han er egnet som far, eller noe annet for den del. Hun vil være ganske inhabil, spør du meg. Ekser har en lei tendens til å være verdens største idioter en god stund etter bruddet.

Mener selvfølgelig ikke at det ikke finnes tilfeller der far absolutt ikke bør ha foreldreansvar, jeg mener bare at det er unødvendig å skjære alle over en kam og lage lover deretter.

[Gjest Anonymous]

For 7 år siden skrev jeg under på farskapet på sykehuset, men hørte ingenting om foreldrerett

Som andre har påpekt var jeg heller ikke helt ved mine fulle fem akkurat da, og kan ikke huske om skjemaet inneholdt noe mer enn farskapserklæring. Jeg for min del hentet eget skjema hos folkeregisteret som jeg skrev under på. Siden måtte jeg da godkjennes av moren, som også åtte skrive under.

Synes systemet rundt dette er noe merkelig. Er du gift får du automatisk foreldreansvar, om du er den biologiske faren eller ei. Som en simpel samboer må du selv be om det, og moren må godkjenne det.

Synes det ville være greit nok å få tildelt foreldreansvar sålenge man erkjenner farskapet.

Ser ikke helt problemet med at enkelte ikke burde ha foreldreansvar og foreldrerett. Det er et klart skille mellom foreldrerett og omsorgsrett. Men ansvaret for at du setter et barn til verden burde du automatisk ha uansett.

[Gjest Jordbær]

Kan noen svare meg på dette:

Pssst nevner at det er en smal sak å få tildelt foreldreansvaret i ettertid av en fødsel. Hvis det samtidig er slik at dette også må godkjennes av mor, er det fremdeles like enkelt? Hva om mor nekter? Etter et brudd f.eks?

Jeg spør kun ut ifra nysgjerrighet. Fordi jeg kjenner et konkret tilfelle hvor faren gikk i akkurat denne paragraf-fella. Han fikk i ettertid ikke tilbake foreldreansvaret, og moren flyttet til utlandet. Hennes advokat claimet dette med begrunnelse i at søsken ikke bør skilles. Siden han hadde signert ut ett farskap, men ikke det andre så mistet han faktisk kontakten med begge to. Og sitter idag i Norge og ser sine barn to-tre ganger i året. Disse bor i Frankrike. Han betaler sågar barnebidrag.

Han kom ingen vei. Da lurer jeg enkelt og greit på hva som er rettspraksis. Når Pssst hevder at dette er veldig enkelt, så synes jeg det er merkelig at han mistet rettighetene. Han er ikke uegnet som far. Han er helt egnet. Nå kan det være detaljer i denne saken som jeg ikke vet om. Derfor spør jeg bare. Kan han ha en mulighet til å få omstøtt dette vedtaket i ettertid? Og på hvilken måte? Og hvis han har en sjans, hvorfor ble han ikke presentert dette når flyttesaken kom opp? Og hvorfor er det slik at løsningene bestandig dukker opp på internett, når det i praksis viser seg å være fryktelig vanskelig.

[Psst...]

Først til Jordbær:

Hvis mor nekter delt foreldreansvar, kan man altså bringe saken inn for retten. Slike saker er gratis, og man trenger ikke advokat. Man får hjelp til å fylle ut saksdokumentene på tinghuset. Når så saken kommer opp for retten, må mor bevise at far er uskikket til å få delt foreldreansvar. Enhver advokat vil råde mor til å godta delt foreldreansvar før det kommer så langt, med mindre det er helt spesielle årsaker til at mor mener at far ikke er skikket. Når det gjelder flytting til utlandet, kan man kreve midlertidig forføyning inntil saken om foreldreansvar er avgjort. Det betyr at mor ikke kan flytte ut av landet med barnet før saken er avgjort.

Når mor allerede er bosatt i utlandet, blir jeg litt mer usikker. Da kan det være at saken om delt foreldreansvar må avgjøres i det land hvor moren er bosatt, men her skal jeg ikke være skråsikker. En ting er ihvertfall sikkert; Hun kan ikke tvinges til å flytte hjem igjen.

Til Lionda:

Nei, man skal ikke dra alle under en kam. Nettopp derfor, og fordi det er mye lettere å få delt ansvar enn å frata noen delt ansvar, bør foreldrene være enige om dette når de skriver under. Hvis de ikke er enige, kan far ta saken for retten og som jeg nevnte ovenfor: Hvis det ikke ligger helt spesielle forhold til grunn, vil far få tildelt delt ansvar.

Til gjest:

Delt ansvar betyr også at du skal være med på betydelige avgjørelser ifm barnet. Skal barnet få pass? Skal mor og barn få flytte utenlands? Hvilket trossamfunn skal barnet tilhøre? Hvem skal overta ansvaret hvis mor dør?

Er det riktig at en person som aldri har sett sitt eget barn, som ikke ønsker å se sitt eget barn, og som aldri svarer på henvendelser, skal være med å bestemme i disse spørsmålene? Og til dere som lurer: Det finnes faktisk en del av disse fedrene også.

[Gjest 2ne]

Man kan på hvilket som helst tidspunkt både før og etter fødsel finne ut hvordan man skal fordele dette. Et svangerskap varer 9 måneder. Det burde være tilstrekkelig for noen og enhver til å gjøre seg kjent med regler, plikter og ansvar på dette området - finner det helt utrolig at ikke alle tenker på dette FØR det øyeblikket de står på fødestuen... Finn ut av sånt FØRST, det hører med til foreldreoppgaven å ta den oppgaven alvorlig og være seg sitt ansvar bevisst. Og så tar det bare noen sekunder å skrive under det papiret på riktig sted når jordmoren kommer med det.

Skremmende at så mange i dag, med slike forhold vi nå begynner å bli vant til med opprivende samlivsbrudd og krangler om foreldrerett osv, forstatt ikke ser det som en selvfølge å tenke på et barns rettigheter.

Jeg undersøkte det da jeg ble gravid, fordi jeg som relativt bevisst samfunnsborger vet at man må forholde seg til jus i de fleste situasjoner i livet - fødestuen intet unntak.

Skjerp dere... ikke rart advokatene kan leve fett på samlivsbrudd, når den jevne nordmann ikke finnes interessert i å sette seg inn i plikter og rettigheter når det gjelder barn engang...