Om det å komme seg over mennesker du møter i livet

[AnonymBruker]

Hallo!

har havna i en litt surrealistisk situasjon føler jeg. Merker at jeg ofte tar til meg de guttene som jeg liker inn i livet videre-HVER ENESTE gang jeg faller for gutten. Som om han merker meg med et eller annet av betydning for hver gang du merker du virkelig liker han. Hvem flere har det sånn?

Det trenger ikke å være mye prat, men er det en seriøs interesse fra min side, så blir det en surrealistisk situasjon hvor du ender opp med å ta med deg perspektiver, og synespunkter videre-Selv om personen ikke lenger er i livet ditt. Kom til å lure på om dette er sunt? FOr somsagt,så trenger det ikke å være snakk om lange tidsepoker-Kun en interesse fra min side.

Tenker at det gjør jo ikke skade å la seg inspirere,imponere og det å endre seg vil du jo gjøre hele livet.Men har venninner som lett dropper gutter og " gjør sin greie" Og plutselig følte jeg på at jeg er altfor følsom? Eller svak? Eller nærtaken? Handler ofte om at jeg tar dyptdykk og begynner å interessere meg for andre ting enn hva jeg gjorde før,som gir bredere perspektiver-Så ser ikke dette som noe feil egentlig,bare at jeg er en veldig åpen person.

Er det flere her inne som har det sånn? At du ikke nødvendigvis trenger å ha en lang og nær tilknyttning til personen,før du farges litt? Til gjengjeld er jeg en som ikke faller for alle gutter altså,men kom til å lure på dette og hvor sunt det er-Og hva andre her inne mener. Venninner har både og tendenser-Og ble nysgjerrig!  

TS

Anonymkode: 5c516...84e

[AnonymBruker]

TS her igjen: VIl poengtere når at dette gjender når det kommer til forelskese og kjærlighet(litt stort ord, men la gå) Og egnetlig ikke så mye andre relasjoner. 

Det er jo en ganske intim,altoppslukende følelse, da-Så velger litt å gå med at det er vanligere enn du skulle tro og kasnje mer enn de fleste vil innrømme?

TS

Anonymkode: 5c516...84e

[Jean-Jaques]

Enig. Når jeg  møter personer jeg liker, blir jeg inspirert av dem 👍 

 

[Gjest Aniita]

Jeg også tenker og føler en del på gutter fra fortiden. Men mest før, nå har jeg blitt eldre og innser at å gruble på sånt er totalt bortkastet. Men forholdene jeg har hatt har alle merket meg for livet, ja. Men innser at det er min skjebne, inntil jeg forandrer litt på tankegangen og grensene mine.