Hvordan hjelpe barn med separasjonangst osv?

[AnonymBruker]

Hei og hopp ❤️ 

Jeg har en nevø som er tre og et halvt år, han er veldig kjærlig og omtenksom, og virker ut som en følsom gutt. Mammaen hans, altså søsteren min, er litt bekymret da, fordi han bare vil være med pappaen sin hele tiden, og får full panikk om pappaen er ute av syne. 

Han kan være i full lek, og plutselig skrike til. Da gråter han utrøstelig i lang tid, og løper alltid vekk fra mammaen sin. 

Han kan plutselig stå i helt egen verden, bli en sånn type "skummel karakter fra YouTube", og står og later som han skyter andre mennesker. Det er helt umulig å få kontakt med ham. 

Han er litt sent ute med språket, og kan kanskje ti ord til sammen, så jeg tror det er frustrerende for ham når han ikke klarer å gjøre seg forstått bestandig. 

Personlig synes jeg pappaen er mye flinkere til å kommunisere med barnet, for han har litt mer energi og tilbringer mer tid med ham. 

Mammaen spør meg om råd, men jeg vet helt ærlig ikke. Har bare et barn selv og er ikke veldig kompetent til å svare.. Er det noen som vet hva som er grunnen til at barn får separasjonsangst/faser ut av virkeligheten🤔? Er det noe som foreldrene kan gjøre for å hjelpe barnet med separasjonsangsten? Hva kan mor gjøre? Hun er syk og orker ikke være med ham så lenge om gangen, men de tilbringer nok mye tid fordet, siden barnet ikke går i barnehage:) 

Jeg forestiller meg at dette kanskje ikke er helt vanlig, men det er kanskje det? 

Anonymkode: 60900...947

[AnonymBruker]

Er barnet hjemme med mor? Jeg ville rådet henne til å ha barnet i barnehagen om barnet nå er 3,5. Videre ville jeg rådet til å kontakte helsestasjonen for en vurdering av språket, slik at barnet kan få støtte, dersom det ikke allerede er gjort. Å bare kunne uttale 10 ord ved 3,5 års alder er forsinket språkutvikling. Er feks hørsel testet? 

Seperasjonsangst er ikke uvanlig, men gjelder ofte yngre barn. Dette er noe foreldrene kan jobbe med. 

Anonymkode: 8abce...d1b

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er barnet hjemme med mor? Jeg ville rådet henne til å ha barnet i barnehagen om barnet nå er 3,5. Videre ville jeg rådet til å kontakte helsestasjonen for en vurdering av språket, slik at barnet kan få støtte, dersom det ikke allerede er gjort. Å bare kunne uttale 10 ord ved 3,5 års alder er forsinket språkutvikling. Er feks hørsel testet? 

Seperasjonsangst er ikke uvanlig, men gjelder ofte yngre barn. Dette er noe foreldrene kan jobbe med. 

Anonymkode: 8abce...d1b

Ja, de har testet hørselen og det er ikke noe galt der sier de, de fikk hjelp av logoped, men de sluttet å dra dit. Han gikk også i bhg før, men de tok ham ut pga uenigheter med de ansatte der.. Det synes jeg var uheldig for barnet, da man har jo godt av å leke med andre barn. Såvidt jeg vet leker han ikke med jevnaldrende i det hele tatt. Samtidig er det jo mye man lærer i bhg av sosiale koder blant annet i lek og samhandling med andre barn. Tenker når han ikke leker med andre barn hjemme heller, så blir jo det litt kjipt for utviklingen hans språkmessig også..? Virker ikke helt som han forstår hva man sier utenom helt enkle beskjeder som "gå/kom/hent/legg bort". 

Hvordan kan foreldrene jobbe med det? Vi har aldri hatt det problemet i så stor grad. Barnet mitt synes det var vanskelig i begynnelsen når jeg skulle være borte litt her og der, men jo mer tid hun tilbragte med pappaen sin, jo lettere ble det for henne siden han forberedte henne selv. Kan kanskje fungere på et eldre barn også? 

Anonymkode: 60900...947