«Bare trekke snoren hvis det er noe»

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er en beskjeden og reservert person. Sist jeg var på barsel fikk jeg veldig lite oppfølging og hjelp. Det var visst en forventning om at jeg måtte ta kontakt med dem, hvis ikke var det ikke hjelp å få. Endte opp med å gi opp ammingen. Jeg vet jeg ikke er alene, og hører SÅ mange mødre som kvier seg for dette med barsel og å «ringe i snoren hvis det er noe.» Jeg er sjenert og selvkritisk, og det å plage andre sitter veldig langt inne. Jeg spør aldri om hjelp i butikker, spør aldri fremmede om veien. Jeg tygger heller av meg armen enn å plage andre og rødmer bare av tanken på å skulle spørre om noe, og så kanskje bli møtt med at «dette burde du kunne,» eller følelsen av at jeg plager noen. Jeg har ikke lyst på en reprise av sist opphold, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Dette er det og slett den jeg er. Jeg har mest lyst til å droppe barsel, men har et risikosvangerskap  som mest sannsynlig ender opp med en del liggedøgn på barsel😫
 

Hvordan skal jeg greie å endre personlighet før barselsoppholdet? 

Anonymkode: ac3ba...087

Samme erfaring så jeg var lenge bestemt på å føde et annet sted, men det ble for langt å reise. Denne gangen har jeg sagt ifra at jeg trenger ekstra oppfølging, men jeg har også lært. Lært at jeg har med litt flere egne ting enn å satse på nok hjelp derfra. 

Anonymkode: 91a21...8ca

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg greier ikke være den som plager andre. Jeg prøvde sost, men jeg greier det ikke. Blir helt svett av tanken🥺

ts

Anonymkode: ac3ba...087

Så du synes det er bedre å plage den nye ungen din, at du ikke får hjelp til å gi den mat....?

Anonymkode: 8ffb1...bbc

[AnonymBruker]

Sliter du med angst ellers, TS? Å bekymre seg sånn for å dra i en snor på barsel virker litt i overkant... Råder deg til å prate med noen om det. 

Anonymkode: a9015...04a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter du med angst ellers, TS? Å bekymre seg sånn for å dra i en snor på barsel virker litt i overkant... Råder deg til å prate med noen om det. 

Anonymkode: a9015...04a

Nei, dette hindrer meg ikke i livet ellers. Jeg lever godt med å ikke spørre fremmede mennesker om ting. 
 

ts

Anonymkode: ac3ba...087

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nei, dette hindrer meg ikke i livet ellers. Jeg lever godt med å ikke spørre fremmede mennesker om ting. 
 

ts

Anonymkode: ac3ba...087

Den er grei. Da må du rett og slett komme deg over dette hindredet og gjøre det som må til når du behøver hjelp! 

Anonymkode: a9015...04a

[AnonymBruker]

Jeg er også beskjeden, reservert og har dårlig selvbilde/selvtillit. Så jeg lurer bare på hvordan du taklet fødselen? Jeg gruer meg såå mye fordi så "mange" skal være rundt meg og observere/assistere under fødselen.. Jeg har ingen tips til din problemstilling, håper du får noen gode råd av andre 💕

Anonymkode: 235a6...844

[AnonymBruker]

Det verste med å ha dårlig selvtillit, litt angst og være veldig følsom er jo gravidhormoner. Så da jeg var på føden alene (for sånn ble det med eksen som brått ikke ville) så spurte jeg om ekstra hjelp. Det verste da var disse damene på føden som kom med sure kommentarer og ikke hjalp meg. Så ga jeg meg ikke selv om det stakk skikkelig i meg. Det har gitt meg angst for den fødselen som kommer nå. Likevel spør jeg, maser jeg og tvinger de til å hjelpe meg om jeg ser at baby trenger det. Da får de bare bli sure også får jeg gråte en skvett. 

Mye av det jeg ikke fikk hjelp til sist har jeg forberedt meg på å fikse mer selv denne gangen. Kanskje det kan hjelpe ts også?

Anonymkode: 91a21...8ca

[AnonymBruker]

Du får se på det å dra i snoren som en måte å hjelpe barnet ditt. Vil du heller gnage av deg armen, enn å be om hjelp for barnet ditt? 

 

Anonymkode: 6c275...64d

[AnonymBruker]

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også beskjeden, reservert og har dårlig selvbilde/selvtillit. Så jeg lurer bare på hvordan du taklet fødselen? Jeg gruer meg såå mye fordi så "mange" skal være rundt meg og observere/assistere under fødselen.. Jeg har ingen tips til din problemstilling, håper du får noen gode råd av andre 💕

Anonymkode: 235a6...844

En jordmor, en hjelpepleier og barnefaren er ikke mange. Mange føler seg meir påkledd ved vannfødsel, kanskje det kan være noe for deg? 

Anonymkode: 6c275...64d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også beskjeden, reservert og har dårlig selvbilde/selvtillit. Så jeg lurer bare på hvordan du taklet fødselen? Jeg gruer meg såå mye fordi så "mange" skal være rundt meg og observere/assistere under fødselen.. Jeg har ingen tips til din problemstilling, håper du får noen gode råd av andre 💕

Anonymkode: 235a6...844

Eg tenkte også ein del på dette i forkant av fødsel. Likar ikkje å ha folk tett på meg. Grudde meg meir for dette enn for smertene. Men når fødselen var i gang gløymde eg det heilt. Hadde nok med å puste og konsentrerte meg heilt og holdent om at eg snart kom til å få møte babyen min. Registrerte jo at det gikk folk inn og ut av rommet. Men fødsel-situasjonen er svært spesiell, og kroppen blir fyllt av endorfiner, så man tenker ikkje som man pleier! Hugs at jordmødre er vant med mykje rart og har sett det meste. Det er ikkje mulig å dumme seg ut under fødsel! Dette kommer til å gå heilt fint! 

Eg liker heller ikkje å "plage" andre. Men er åleinemor og fødde også utan familie til stades (nettopp fordi eg føler meg mest komfortabel med å gjere dette åleine, vil spare andre for å sjå meg føde), så eg fekk tett oppfølging da eg trøbla med ammingen dei første dagane. 

Anonymkode: 1e0f5...4ce

[AnonymBruker]

Tror du må prøve å tenke mer pragmatisk på det. Trenger hjelp=dra i snor

Trenger jeg hjelp? Ok, da løfter jeg armen og drar i snora. Ikke rot deg inn i tanker og følelser. Bare gjør det.

Anonymkode: 3de82...192

[Mrs Robinson]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er også beskjeden, reservert og har dårlig selvbilde/selvtillit. Så jeg lurer bare på hvordan du taklet fødselen? Jeg gruer meg såå mye fordi så "mange" skal være rundt meg og observere/assistere under fødselen.. Jeg har ingen tips til din problemstilling, håper du får noen gode råd av andre 💕

Anonymkode: 235a6...844

Det kommer du til å gi en lang F i. Jeg må helt ærlig si at jeg ikke aner hvor mange som var i rommet når babyen ble presset ut 😂

[AnonymBruker]

Jeg er i utgangspunktet som deg, men jeg så til meg selv at barsel var for ungen og at om jeg ville ha barn så fikk jeg ha baller nok til å be om hjelp. Så jeg trakk i snora hver jævla gang det skulle ammes. Jeg gråt innimellom fordi jeg følte meg som et inkompetent fjols som ikke fikk til amminga, noe jeg angrer på idag, for det er en sjukt komplisert greie når begge er amatører! Men vi knakk koden til slutt, og det er jeg så takknemlig for! Så klarer jeg å bli gravid igjen skal jeg ta med meg ms irriterende på barsel den gangen også- hun har livrett der! Lykke til! 

Anonymkode: 913ee...cfd

[Gjest the1andonly]

bestevenninna mi er jordmor i en annen by og hun fikk meg til å dra i snora ofte. jeg dro hver gang jeg skulle legge baby til fordi jeg fikk ikke til amminga. etter fødselen var jordmor inne og jeg sa jeg skulle gå å tisse og tenkte selvfølgelig at det ikke var noe problem alene uten å måtte si ifra. hun sa at hun kunne hjelpe meg og bli med meg. jeg tenkte hva faen? klarer da det selv. men nei det var helt fantastisk at hun ble med. var i elendig form,  hadde svangerskapsforgiftning og høyt blodtrykk. jeg var så svimmel! hun viste meg at jeg måtte dusje tissen mens jeg tisset, forklarte at jeg måtte ha store bind og de trusene som var der! herregud så glad jeg er for at hun ble med. jordmødre og barnepleierne er på jobb for å hjelpe! med alt man trenger. beste var jo å få smertestillende! de leverte! man må si ifra om hva man trenger! de er der for at du skal få en fin fødsel og barsel. 

[AnonymBruker]

Si i fra på forhånd tenker jeg  jeg jobber ikke på barsel men annen sykehusavdeling og er egentlig ikke så pågående selv. Følger jo opp hvis jeg får inntrykk av at pasienter ønsker mer hjelp men ikke tør si fra, men ofte virker de som tar lite kontakt bare å klare seg selv og ikke ønske å bli forstyrret så da maser jeg liksom ikke. Hvis jeg vet at noen har sagt at de trenger tett oppfølging og har vanskelig å be om hjelp ville jeg vært mer på! 

Anonymkode: 4a731...0f4

[SkjultBruker]

Hva med å skrive et brev, litt som fødebrev? Skriv at du har problemer med å be om ting, og syns det er vanskelig å "plage" dem med å ringe. Be dem komme innom med jevne mellomrom, og gir litt ekstra oppfølging, spesielt når det gjelder amming. Skriv at "jeg ønsker og trenger hjelp, men klarer ikke å si det". 

Som sykepleier kan jeg si: Bare ring i snora! Det er derfor vi er der. Så lenge det ikke er noe "latterlig" (som en jeg hadde som ba om ny saftmugge 3 ganger på en halvtime fordi isbitene hadde "smeltet for mye". Om han ville ha saft uten isbiter for å hindre problemet med at de smelter? NEI!) så blir vi ikke irriterte for at du ringer. 

[Candiru]

Jeg synes du skal fortelle de på barsel dette. At du har problemer med å be om hjelp, og at du trenger mer hjelp og støtte enn det du gir uttrykk for. Da er de klar over det, og da vil de komme innom deg oftere ❤️ 

[AnonymBruker]

Ikke tenk på hva du føler og hva du tenker. Du gjør dette for barnet ditt. Det greier du.

Anonymkode: 77cb9...e18

[AnonymBruker]

Skriv det i fødebrevet?

Anonymkode: 6f90d...6ba

[AnonymBruker]

Hvis ikke du klarer å kjempe for deg selv, hvordan skal du klare å gjøre dette for barnet ditt? Jeg hadde søkt terapi for å komme over dette. 

Anonymkode: 0a98b...d8c