«Bare trekke snoren hvis det er noe»

[AnonymBruker]

Jeg er en beskjeden og reservert person. Sist jeg var på barsel fikk jeg veldig lite oppfølging og hjelp. Det var visst en forventning om at jeg måtte ta kontakt med dem, hvis ikke var det ikke hjelp å få. Endte opp med å gi opp ammingen. Jeg vet jeg ikke er alene, og hører SÅ mange mødre som kvier seg for dette med barsel og å «ringe i snoren hvis det er noe.» Jeg er sjenert og selvkritisk, og det å plage andre sitter veldig langt inne. Jeg spør aldri om hjelp i butikker, spør aldri fremmede om veien. Jeg tygger heller av meg armen enn å plage andre og rødmer bare av tanken på å skulle spørre om noe, og så kanskje bli møtt med at «dette burde du kunne,» eller følelsen av at jeg plager noen. Jeg har ikke lyst på en reprise av sist opphold, men vet ikke hvordan jeg skal få det til. Dette er det og slett den jeg er. Jeg har mest lyst til å droppe barsel, men har et risikosvangerskap  som mest sannsynlig ender opp med en del liggedøgn på barsel😫
 

Hvordan skal jeg greie å endre personlighet før barselsoppholdet? 

Anonymkode: ac3ba...087

[AnonymBruker]

Si på forhånd at at ønsker mere oppfølging på barsel og gruer deg til amming. Da vet de og kommer til å ta kontakt med deg oftere gjennom oppholdet. De har mange å følge opp og ringer du ikke på vil de ikke forstyrre heller. 
 

Anonymkode: 1f593...f4e

[AnonymBruker]

Det er jo jobben deres som de får betalt for  Nå jobber jeg på sykehjem og sier alltid til pasientene at de må huske å plinge på om det er noe. De plinger titt og ofte, og uansett hvor stressende vi har det ellers så er det ingen som blir sure eller oppgitt over at man plutselig må løpe til ett av rommene fordi noen trenger hjelp. 

Anonymkode: 1b7c4...589

[AnonymBruker]

Men du som mor, vil du heller tygge av deg armen enn å få noen til å hjelpe deg med å hjelpe barnet ditt å få spist fks? Er jo ikke deg det handler om men babyen. Kanskje tenke litt sånn  -gjør d for barnet..

Anonymkode: 1f593...f4e

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er jo jobben deres som de får betalt for  Nå jobber jeg på sykehjem og sier alltid til pasientene at de må huske å plinge på om det er noe. De plinger titt og ofte, og uansett hvor stressende vi har det ellers så er det ingen som blir sure eller oppgitt over at man plutselig må løpe til ett av rommene fordi noen trenger hjelp. 

Anonymkode: 1b7c4...589

Jeg opplevde de både som sure og oppgitte på barsel sist jeg var der. 
 

ts

Anonymkode: ac3ba...087

[AnonymBruker]

Jeg var helt motsatt. Dro i snora for mye rart, spesielt ammeproblemer. Jeg var super usikker på alt ved morsrollen, ferdighetene var ikke noe som kom av seg selv, og jeg hadde masse spørsmål. Takket være dem så gikk ammingen seg til, hadde ikke klart det uten deres hjelp. Og de lærte meg masse, alt fra hvordan å holde baby, stell, påkledning, ja alt! Hva med å snakke om dette med jordmor? At de uoppfordret kommer inn til dere og spør om du trenger hjelp?

Anonymkode: fd64f...01f

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men du som mor, vil du heller tygge av deg armen enn å få noen til å hjelpe deg med å hjelpe barnet ditt å få spist fks? Er jo ikke deg det handler om men babyen. Kanskje tenke litt sånn  -gjør d for barnet..

Anonymkode: 1f593...f4e

Ja, jeg greier ikke være den som plager andre. Jeg prøvde sost, men jeg greier det ikke. Blir helt svett av tanken🥺

ts

Anonymkode: ac3ba...087

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplevde de både som sure og oppgitte på barsel sist jeg var der. 
 

ts

Anonymkode: ac3ba...087

Da må du rett og slett bare tenke som så at dette får de betalt for og at som innlagt har du rett på den oppfølgingen du trenger. Og så er det over når du er ferdig på barsel.

Anonymkode: 1b7c4...589

[Gjest Blondie65]

TS: Snakk med jordmor om dette. Si at det å "plage" helsepersonellet med å trekke i snoren er unaturlig for deg. 

Jeg har vært likedan - jeg har lært meg av med dette fordi det overhodet ikke gagner meg. Men det har tatt tid. 

Jeg foreslår at du øver deg frem mot fødsel på å be om hjelp. Når du er i butikken, spør minst en gang hver gang om hjelp. "Unnskyld, har dere denne i størrelse X". "Hvor finner jeg ...". 

Det er bare øvelse som hjelper her. Hva så om du rødmer - det er du som merker det mest (min erfaring ...!). Etterhvert blir du vant til at det er lov å spørre og at som oftest får du hjelp.

Og personale som eventuelt er frekk - vel det er deres problem. Hvis de først sier at du skal trekke i snoren for deretter å være nebbete så får de bare være det. Du har gjort som du fikk beskjed om.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Si på forhånd at at ønsker mere oppfølging på barsel og gruer deg til amming. Da vet de og kommer til å ta kontakt med deg oftere gjennom oppholdet. De har mange å følge opp og ringer du ikke på vil de ikke forstyrre heller. 
 

Anonymkode: 1f593...f4e

Jeg var alenemor på barsel og hadde selvfølgelig lest på meg noia for bv før jeg fødte. Turte omtrent ikke å dra i snoren for å spørre om jeg for jeg var sikker på at de kom til å «bekymre» seg dersom jeg stilte for mange spørsmål eller spurte om ting som «jeg burde kunne»😑

Anonymkode: 43b99...806

[Gjest bienvilleparish]

Høres slitsomt ut. Kan du ikke bare manne deg opp å spørre dem helt vanlig hvis du lurer på noe? Det blir bare verre for deg selv jo mer ynkelig du gjør deg.

[AnonymBruker]

Vel nå er jeg sikkert litt hard, men man må kunne manne seg litt opp når man blir mamma. Jeg er også en ganske beskjeden og sjenert person, men som forelder har jeg mange ganger måtte tvinge meg selv til å handle og spørre likevel. Det er jo fordi det handler om barna mine og ikke meg. Man må komme over det, tving deg selv. Jeg har måttet diskutere med barneleger da jeg skjønte de tok feil i forhold til en diagnose feks, det har vært møter da vårt ene barn hadde oppfølging av ppt, det har vært telefoner til lege, legevakt etc hvor man kan måtte stå litt på krava og videre så skal jo barn opp og frem med skole, venner, kanskje må du kjempe barnets sak på ulike måter. Man kan ikke være den mammaen som ikke tør å spørre om hjelp eller står på krava for barna sine, så begynn å hive deg ut i det. Å trekke i snora på barsel vil jeg nesten si er det enkleste. Push deg selv og stå på. 

Anonymkode: 94ecf...ca5

[AnonymBruker]

3 hours ago, Blondie65 said:

TS: Snakk med jordmor om dette. Si at det å "plage" helsepersonellet med å trekke i snoren er unaturlig for deg. 

Jeg har vært likedan - jeg har lært meg av med dette fordi det overhodet ikke gagner meg. Men det har tatt tid. 

Jeg foreslår at du øver deg frem mot fødsel på å be om hjelp. Når du er i butikken, spør minst en gang hver gang om hjelp. "Unnskyld, har dere denne i størrelse X". "Hvor finner jeg ...". 

Det er bare øvelse som hjelper her. Hva så om du rødmer - det er du som merker det mest (min erfaring ...!). Etterhvert blir du vant til at det er lov å spørre og at som oftest får du hjelp.

Og personale som eventuelt er frekk - vel det er deres problem. Hvis de først sier at du skal trekke i snoren for deretter å være nebbete så får de bare være det. Du har gjort som du fikk beskjed om.

Dette! Selv om du syns det er ubehagelig. Så er det bare å øve, gjøre det, og så finner du etterhvert ut at du dør ikke selv om det er ubehagelig! Den ubehagelige følelsen går over! Og selv om noen syns du er til bry, eller er litt bryske i tonen, til tross for at det er jobben deres -- du overlever det også! 

Og så hjelper det kanskje å tenke på at du gjør dette ikke bare for din egen del, men også for barnet? At det er viktigere at barnet får en god start, enn at mamma slipper å føle seg til bry? Lykke til!

Anonymkode: 423bd...a41

[AnonymBruker]

Det er vanskelig for dem når de kanskje har 5 pasienter hver, de kan ikke stå på rommet til alle samtidig. De skal hjelpe hverandre på avdelingen, de skal følge opp mor og barn, gå visitt, de skal ha matpause og dele ut medisiner. Du er faktisk nødt til å si i fra når du trenger hjelp. De vet ikke når du trenger hjelp, og hva du trenger hjelp til. 

Du kan si i fra at du ønsker god oppfølging på ammingen, men dette krever også at du sier i fra når du skal amme. De kan ikke komme innom hver 5 minutt hele dagen for å spørre deg om du skal amme. 

 

Anonymkode: 0177a...1b7

[AnonymBruker]

Ja, snakk med jordmor og be om at det skrives inn i journalen. 

Jeg opplevde også de ansatte som sure og frekke, jeg synes sykepleiere generelt sett ER det (og jeg har vært innlagt på sykehus minst tjue forskjellige ganger for ulike ting, mange forskjellige sykehus og avdelinger). De vil helst ikke hjelpe, er min erfaring, og de er vanskelige å kommunisere med. 

Det er altså ikke deg det er noe galt med, det er dem. 

Anonymkode: c85c5...c25

[AnonymBruker]

Jeg har det litt på samme måten. Hater å bry noen, selv om jeg vet det er jobben deres.

Jeg var på barsel i 6 dager, dro i snora en gang. Fikk litt oppfølging men de virket veldig travle hele tiden og da vil jeg ikke bry dem med mindre det var noe ordentlig alvorlig. Fikk heller ikke til ammingen. 

Vet ikke om jeg har noen tips men tenker at du kanskje kan sette deg noen grenser for hva du vil ringe på for. Om du for eksempel sliter med at babyen skal få tak på brystet så setter du deg en grense på x antall minutter du prøver selv før du ringer på.

Anonymkode: bf7a5...205

[Gjest Albbas]

Enig, snakk med jordmor og skriv et notat på helsekortet ditt. 

Jeg er litt sånn som deg, men på barsel ga jeg f. Jeg hatet å be om hjelp, men ringte hver eneste gang jeg skulle amme. Fikk det bare ikke til! 

Kan du alliere deg med en ammehjelper på forhånd for å diskutere litt hva du er redd for, og bli enig om at du kan sende sms etter fødsel for å be om hjelp (per telefon/video/chat) ? Er mange ammehjelpere som gjerne stiller opp på den måten. Det erstatter ikke praktisk hjelp på barsel, men er bedre enn ingenting. 

Og tenk at det er babyen du hjelper, ikke deg. Og jo mer hjelp du får på barsel, jo mindre hjelp trenger du av helsestasjonen... Du hjelper faktisk ingen ved å ikke "mase". 

[Gjest Albbas]

Og amming er faktisk vanskelig, det er helt unaturlig å skulle få det til uten hjelp. Egentlig burde vi kvinner ha "flokken vår" av erfarne mødre rundt oss etter fødsel, men sånn er ikke det moderne samfunnet, og flokken er erstattet av travle pleiere. Men de pleierne er der akkurat for å hjelpe deg og baby! 

[AnonymBruker]

Ikke fra barsel, men fra sykehus generelt: jeg er som deg og hater å trekke i snora. Men da jeg bevnte det for en sykepleier sa han at han foretrakk pasientene som ga klar og tydelig beskjed, framfor å lide i stillhet til det ble helt krise. Og særlig var det viktig at de trakk i snora heller enn å gå på gangen og lete etter folk. Så du gjør dem en tjeneste hvis du trekker i snora når det trengs- du hjelper dem å gjøre jobben sin. Prøv å tenke sånn

Anonymkode: 67c45...a87

[AnonymBruker]

Kjære deg - det skjønner jeg du synes er vanskelig! 2 ting: Det første er at det er ikke sånn at det å hjelpe en bruker nødvendigvis oppleves som bry. Hvis det ikke skjer NOE på en hel vakt, tror jeg faktisk mange ville kjede seg. Og det å få et ektefølt «takk!» fordi du har hjulpet en nybakt mor å amme, vil kunne være en kjekk ting i løpet av arbeidsdagen. Det andre er at det INTENSE ubehaget du føler når du må gjøre ting som strider mot personligheten din (og tro meg - jeg forstår!) absolutt ikke er farlig. Det er bare veldig ubehagelig. Men ubehag går over. Og vi som lett føler ubehag, vi må lære å stå i det. Og det gjør man ved å gjøre ting - selv om det er skikkelig ubehagelig. Forsøk å gjøre noe, og bare registrer ubehaget. «Ja, nå kjenner jeg at jeg får hjertebank. Og jeg blir varm i kinnene, så jeg vet at huden blir rød. Nå kaldsvetter jeg, og siden jeg også har ujevn pust er jeg også litt svimmel ...» Registrer også at det går over, for det gjør det. Følelser og kroppens reaksjoner på dem er flyktige! «Nå puster jeg litt jevnere, og det sprenger litt mindre i brystet». Lær deg en pusteøvelse for å kontrollere pusten. Lykke til TS, jeg heier på deg!

Anonymkode: 345cf...e48