En dere aldri kommer over, evig kjærlighetssorg?

[AnonymBruker]

Har dere den personen i livet, enten en eks eller en det ikke ble noe mer med?

Livet gikk videre, og ble fylt med kjærlighet igjen. Men har fortsatt sterke følelser og en form for sorg som har fulgt meg på ellevte året nå. Som om det skjedde i går. "Hva hvis..tenk om". Har gitt opp forsøket på å komme over det, for det går tydeligvis ikke. Flere som har det på samme måte?

Anonymkode: 64dfd...3b8

[AnonymBruker]

Ja...😢

Anonymkode: 379ef...049

[AnonymBruker]

Jepp! 6. året nå. Klarer heller ikke finne meg noen andre. 

Anonymkode: 63a38...437

[AnonymBruker]

Ja. Jeg har blitt merka for livet..

Anonymkode: be77c...bfe

[AnonymBruker]

Slutt og dyrk sorgen så går det over. 

Anonymkode: f0d39...637

[AnonymBruker]

Ja. Vi holdt på i 3 år for maaange år siden. Tenkte mye på ham på den tiden, og litt innimellom senere. Men tenker jeg ble avhengig av følelsen av å være betatt av ham. 

Anonymkode: 16237...ef6

[AnonymBruker]

Har trodd at kjærlighetssorg aldri skulle gå over. Det gjorde den. 

Slikt går over om man ikke dyrker sorgen. 

Anonymkode: 3cf7d...9ae

[AnonymBruker]

Hadde en 6-år lang kjærlighetssorg.. det er det lengste heldigvis. Men er kommet helt over ham nå, så det er absolutt mulig å bli fri fra sorgen selv om det er gått lang tid. Jeg trodde heller ikke jeg noen gang skulle komme meg videre der og da, men plutselig var jeg "fri". Føler med dere - husker det som en forferdelig vond tid

Anonymkode: 918e9...b20

[AnonymBruker]

11 år er drøyt lenge. 

Prøv å ikke dyrke sorgen mere, vet det er lettere skrevet enn gjort. Om det ikke letter opp, anbefaler jeg deg en å snakke med. Det er ikke riktig for en ny partner at du går å tenker på exen enda. Så sårt det må være...

Anonymkode: a55fc...f01

[AnonymBruker]

Nei. Har hatt to ekser som jeg har dyrket litt. Har forsøkt på ny med dem og har funnet ut at froskene ble ikke til prinser andre runde heller. Jeg er romantisk anlagt, jeg har noen ganger gått i fellen når jeg har vært singel og latt meg lokke med vakre ord, latt meg sjarmere av gamle flammer. Når jeg er i forhold derimot, da er jeg trofast som et fjell, ingen andre interesserer meg. Det som jeg er helt sikker på i midten av det som forhåpentligvis blir et langt liv, det er at som regel finner man ut om forholdet er noe tess i første runde. 

Anonymkode: 4d8b7...6c1

[AnonymBruker]

Ja.. 10 år her. Men heldigvis blitt litt bedre.

Anonymkode: f41f4...8d2

[eller]

Nei.

[AnonymBruker]

Kan ikke si jeg kjenner på sorg. Har én jeg tenker på titt og ofte, som jeg var dypt forelsket i for 15år siden. Men jeg ser at han ikke er en mann jeg ville stiftet en familie med, så jeg er egentlig glad jeg kom meg vekk. Selv om jeg kan ta meg i å kjenne på et savn etter den lidenskapen og følelsene vi hadde for hverandre, er det ikke ham som person eller partner jeg savner. 

Anonymkode: 53fd5...b4e

[Hudpleier]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har dere den personen i livet, enten en eks eller en det ikke ble noe mer med?

Livet gikk videre, og ble fylt med kjærlighet igjen. Men har fortsatt sterke følelser og en form for sorg som har fulgt meg på ellevte året nå. Som om det skjedde i går. "Hva hvis..tenk om". Har gitt opp forsøket på å komme over det, for det går tydeligvis ikke. Flere som har det på samme måte?

Anonymkode: 64dfd...3b8

Jeg har snudd tankegangen fra å sørge, til å være takknemlig over at jeg har fått oppleve slik kjærlighet. Det er nemlig ikke alle forunt her i livet.

På et eller annet tidspunkt må man slippe vedkommende fri. Og seg selv ikke minst. Livet går videre. 

[AnonymBruker]

Ja. 25 år siden sist vi var sammen.

Jeg har aldri kommet helt over følelsene for han. Vi er venner i dag, og han har vært på besøk hos meg flere ganger etter at jeg ble skilt for noen år siden. Men det blir aldri oss to igjen, han er "ferdig" med den delen. Og jeg har akseptert det, selv om jeg kjenner denne lille taggen av følelser i meg fremdeles, etter så lang tid. Men å være venner er helt ok for meg også. 

Anonymkode: 0a7ca...c8f

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om jeg vil bruke de ordene, men jeg har forlengst innfunnet meg med at han jeg var sammen med i 18-19-årsalderen er den jeg passet best med og den jeg har elsket dypest og mest intenst. Når vi en sjelden gang snakkes på sosiale medier så er det som å komme hjem, først begynner hjertet å hamre av kjærlighet, så blir jeg fyllt med vemod. 

Da jeg fikk fødselsdepresjoner for et par år siden kjente jeg nok på noe som kan kalles kjærlighetssorg over han. Men til vanlig sørger jeg ikke. Ligger bare i bakhodet som en litt kjip erkjennelse om at jeg valgte feil for 11 år siden.

Anonymkode: 358ea...b50

[AnonymBruker]

7 timer siden, eller skrev:

Nei.

Sikkert 😉

Anonymkode: 97493...c03

[AnonymBruker]

Hadde det sånn i et år jeg før jeg bestemte meg at ''Nei faen ta, nå er det på tide at jeg treffer nye damer''. Og siden har jeg aldri sett meg tilbake. 

Altså, hvis man begynner å tenke. Det ble slutt av en grunn, enten likte hun meg ikke mer, ellers så ønska hun å leve ut ungdomslivet. (vi er begge 28) - Med disse tankene til grunn, så ble det relativt greit å komme seg videre og jeg har møtt mange flotte damer siden jeg endra tankegang. 🙂

Anonymkode: 25214...315

[AnonymBruker]

Nei. En av de tingene eksene holder imot meg er at jeg er så god på å gå videre etter at de dumper meg....

Anonymkode: 710a7...0a9

[AnonymBruker]

Jeg hadde en jeg følte en sorg for i ca 10 år. Så traff jeg han igjen litt tilfeldig. Vi tok en kaffe å pratet om gamledager ol og jeg innså at jeg hadde satt han på en pidestall og at han ikke var det gudemennesket jeg hadde laget han til. Det var veldig godt å få ryddet han ut av tankene mine.

Anonymkode: 3375c...2a2