Hvordan virke mer sikker, autoritær og moden?

[AnonymBruker]

Visste ikke helt hvor ejg skulle plassere dette, men prøver her. 

Jeg har aldri tenkt over utseendet mitt som et problem, har gode dager og dårlige dager. Jeg er kanskje litt lav, ca 157 høy, tynn, har lys stemme og kan i følge mange, fremstå litt lavmælt og forsiktig. Det er sånn jeg er. 

Så er jeg mor til ei på tre da, føler meg trygg i morsrollen, men merker at jeg blir snakket til på en litt sånn "voksen til ung mor" måte fra andre foreldre. Og jeg er jo ikke særlig mye yngre, jeg er kanskje eldre enn de fleste, jeg er 30 år! 

Føler ofte at andre foreldre og generelt andre mennesker oppfører seg litt autoritære og direkte, og jeg føler meg veldig liten (psykisk) i møte med disse. De er ikke nedlatende eller frekke eller noe, men de snakker som om de vet mer enn meg. Det gjør meg gjerne litt usikker, for jeg er litt konfliktsky. 

Føler alt som kommer ut av munnen min høres rart ut, sier jeg noe direkte får jeg bare høre at jeg er søt. Jeg er ikke så flink til å ordlegge meg, og har en tendens til å høres veldig fjortis ut, og jeg prøver så godt jeg kan å virke mer moden! Jeg vet jo selv at jeg er oppegående, smart og en trygg voksen, men disse menneskene virker så mye bedre til det.. 

Har noen noe tips til å virke mer autoritær, moden, seriøs og sikker ut? Jeg klarer ikke legge om til dypere stemme, uten at det høres fake ut. Men er bare så piss lei av at andre skal snakke til meg som om jeg ikke vet noenting. 

Anonymkode: 3d135...cfb

[MarieLo]

Kan anbefale meditasjon. Man kan finne roen da, og fremstå akkurat slik en vil egentlig. 🙂

[AnonymBruker]

Jeg tror det er noe du bare må venne deg til, og lære deg å ignorere, for det kommer bare til å bli mer av det etterhvert som du blir eldre. Unge og dumme/uvitende mennesker er ofte veldig selvsikre og skråsikre - fordi de ikke vet at de ikke vet - mens de som har erfaring og peiling, ofte er usikre - og dermed virker inkompetente på de reelt inkompetente - fordi de ser nyansert på saken, flere alternativer for hver situasjon, og hver sak fra flere vinkler.

Anonymkode: 6b70b...903

[AnonymBruker]

Jeg har samme problem! Jevnaldrende kollegaer kaller meg jente og snakker til meg som om jeg er 16. Jeg ser bare lurt på dem jeg. Sannheten kommer vel for en dag!

Anonymkode: 929a4...92d

[AnonymBruker]

Autoritet kommer med respekt og er ikke noe en kan "oppføre" seg til. Den beste måten å oppnå denne respekten på er "leading by example", dvs. modellere god/ønsket oppførsel, vise respekt, opptre støttende og være villig til å ta noen "drittjobber" selv.

Ledere som tror at autoritet kommer automatisk med stillingen/vervet feiler ofte ved at de får 0 respekt hos de de leder.

 

Anonymkode: c4d45...977

[AnonymBruker]

Jeg har en kollega som jeg vil beskrive som liten og vever. Hun er nærmere 40, men tas for å være i 20-årene og jeg har fanget opp at hun opplever mye av det du skriver om. Særlig det at hun blir snakket til som om hun er ung og uvitende. Hva hun kunne gjort for å virke mer sikker, autoritær og moden er jaggu et godt spørsmål. Én ting som slår meg er at det virker som at hun spiller på uskyldigheten sin i situasjoner der det gagner henne. Eksempler er flørting med menn hun liker eller å stille dumme spørsmål som "alle" lurer på, men som de fleste holder seg for gode til å spørre om og heller finner ut av på egenhånd. Akkurat det burde hun nok ha kuttet ut om hun skulle ha blitt tatt seriøst. Ellers vil jeg kanskje si smile mindre, le mindre av andres vitser, ikke se på andre (spesielt menn i en høyere stilling) med det samme beundrende imponerte blikket åtte år gamle jenter ser opp på bestefar med.

Anonymkode: 5f9ff...88c

[Lillfrid]

Fake it until you make it 😊

[Jacuzzi]

Jeg er 32 år gammel, slank og 158cm høy. Har fått høre flere ganger at jeg fremstår som naturlig autoritær. Det handler ikke om høyde eller stemmeleie, men din egen holdning og fremtoning sannsynligvis. Folk som er forsiktige og lavmælte har automatisk større problemer med å sette seg i respekt hos andre, dessverre. 

Jeg har vært heldig med genene og arvet en ganske høy intelligens. Dette har f.eks. bidratt til at klassekamerater på skolen automatisk tok meg på alvor når jeg hadde noe å melde i timene, og over tid har det formet meg på den måten at jeg nå forventer å bli hørt og respektert i alle sammenhenger. 

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Føler alt som kommer ut av munnen min høres rart ut, sier jeg noe direkte får jeg bare høre at jeg er søt. Jeg er ikke så flink til å ordlegge meg, og har en tendens til å høres veldig fjortis ut, og jeg prøver så godt jeg kan å virke mer moden! Jeg vet jo selv at jeg er oppegående, smart og en trygg voksen, men disse menneskene virker så mye bedre til det.. 

Her har du nøkkelen, tenker jeg. Du er rett og slett nødt til å øve deg på å 1) ordlegge deg på en annen måte som høres mindre fjortis ut og 2) prøve å ikke overtenke og snakke deg selv ned - jeg er sikker på at det du sier ikke høres så rart ut som du tror  

Hvordan du kler deg kan også spille inn. Vi som er lave har lettere for å se barnslige ut i ungdommelige klær. Kanskje garderoben din vil ha godt av litt utskiftninger?

Men jeg tror ikke du kan vente å få resultater over natta uansett. Hvordan vi ter oss og ordlegger oss er noe som vokser frem over tid. Det er mulig å endre seg, men det er ikke kjempelett. Det handler jo mye om personlighet, og vil du egentlig endre den, da?

Forresten, jo eldre du blir, desto lettere vil det sannsynligvis bli for deg også! Herfra går det bare oppover. 

[AnonymBruker]

Tuuusen takk for mange gode råd! Jeg må nok gå litt ut av komfortsonen min. Heldigvis har jeg fått meg jobb etter noen år hjemme med barn, hvor jeg kan kle meg litt profesjonelt og vi får kursing i kommunikasjon og lede samtaler (en del av jobben), så det vil nok hjelpe litt der 😊 

Har lært meg en del og holde litt kjeft i situasjoner hvor jeg ofte før kunne ha sagt ting, og det har hjulpet meg mye 😊 

Anonymkode: 3d135...cfb

[Cinnamondiva]

Vel, du får stå mer opp for deg selv og vise mer temperament. 

[Gjest MadameDeRosa]

En annen ting: ikke fnis eller knis eller si «Hehe» etter endt setning. Vær en kvinne, ikke en nittenåring. Og, ikke vær for snill mot andre mennesker. Vit at du også er viktig! 

Endret 3. juli 2020 av MadameDeRosa

[AnonymBruker]

Åh, kjenner meg igjen i dette ja. Det verste for meg er å handle "voksen"-ting på butikken. Alkohol, snus, røyk etc.. Jeg krymper meg skikkelig hver gang og fremstår vel sikkert "skyldig" på grunn av det. Hater det virkelig, og prøver så langt det går å få andre til å handle den type varer til meg. 

Selv om jeg vet at jeg har full rett til å handle f.eks alkohol som alle andre voksne, og har vært gammel nok til det i 15 år så synes jeg det er helt pyton fremdeles, fordi jeg ser så....liten ut. Den ekle følelsen når jeg har lagt sixpacken på båndet, og han/hun bak kassa titter først ned på sixpacken og deretter opp på meg og tenker sikkert "I don't think so!" inni hodet sitt. Helt til de sjekker legitimasjonen min og alt likevel er i orden. 

Har ved et par anledninger hatt noen ubehagelige opplevelser når det kommer til dette her, er vel derfor jeg har fått litt skrekken. En gang var det en vanvittig sur gammel dame bak kassa som nærmest skrek ut i butikken "DEG skal jeg nok se legitimasjonen på ja!!😡". Jeg ga henne bankkortet mitt som jeg sto å skulle betale med. Så var hun usikker på om det var meg på bildet, fordi jeg for anledningen stod der med blå hårfarge, og jeg på bildet hadde mitt vanlige blonde hår. Så måtte jeg vise henne førerkortet mitt, hun ropte på en annen kollega for å få hjelp. I mellomtiden hadde køen bak meg begynt å fylle seg opp og jeg følte alle stod og fulgte spent med på dette her. Når jeg gikk ut av den butikken var jeg helt skjelven og følte meg nesten kriminell.

Skulle gjort mye for å bli 10-15 cm høyere og hatt en litt mørkere stemme... 

Anonymkode: b5b77...bed

[AnonymBruker]

På 1.7.2020 den 23.17, AnonymBruker skrev:

kan i følge mange, fremstå litt lavmælt og forsiktig. Det er sånn jeg er. 

jeg føler meg veldig liten (psykisk) i møte med disse.

Det gjør meg gjerne litt usikker, for jeg er litt konfliktsky. 

eg er ikke så flink til å ordlegge meg, og har en tendens til å høres veldig fjortis ut

Anonymkode: 3d135...cfb

Det er ikke høyden eller stemmen din som er problemet. Problemet består delvis av personligheten din. Som du selv skriver, dette er sånn du er. Og det er vanskelig å endre på hvem vi er. Du er en person som ikke liker å ta mye plass, som ikke er brautende eller høyrøstet, som ikke har spisse albuer. Og da vil det koste deg mye å skulle tvinge seg selv til å opptre som en annen.

Men du kan (og bør) jobbe med usikkerheten din. Dette med at du føler deg liten, og at alle andre er bedre enn deg. Jobb med selvfølelsen din. Med tiden vil du kjenne deg tryggere i deg selv, og dermed automatisk ta noe større plass. Men du kommer nok aldri til å bli en av disse som tar masse plass og som tar det for gitt at deres mening er av stor betydning for alle andre. Vær glad for at du er den du er. Du er sannsynligvis mer behagelig å omgåes enn sånne brautepaver, og dermed får du sannsynligvis bedre og dypere vennskap enn dem. Jobb med å bli glad i deg selv for den du er. 

Anonymkode: be871...eab

[AnonymBruker]

40 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Åh, kjenner meg igjen i dette ja. Det verste for meg er å handle "voksen"-ting på butikken. Alkohol, snus, røyk etc.. Jeg krymper meg skikkelig hver gang og fremstår vel sikkert "skyldig" på grunn av det. Hater det virkelig, og prøver så langt det går å få andre til å handle den type varer til meg. 

Selv om jeg vet at jeg har full rett til å handle f.eks alkohol som alle andre voksne, og har vært gammel nok til det i 15 år så synes jeg det er helt pyton fremdeles, fordi jeg ser så....liten ut. Den ekle følelsen når jeg har lagt sixpacken på båndet, og han/hun bak kassa titter først ned på sixpacken og deretter opp på meg og tenker sikkert "I don't think so!" inni hodet sitt. Helt til de sjekker legitimasjonen min og alt likevel er i orden. 

Har ved et par anledninger hatt noen ubehagelige opplevelser når det kommer til dette her, er vel derfor jeg har fått litt skrekken. En gang var det en vanvittig sur gammel dame bak kassa som nærmest skrek ut i butikken "DEG skal jeg nok se legitimasjonen på ja!!😡". Jeg ga henne bankkortet mitt som jeg sto å skulle betale med. Så var hun usikker på om det var meg på bildet, fordi jeg for anledningen stod der med blå hårfarge, og jeg på bildet hadde mitt vanlige blonde hår. Så måtte jeg vise henne førerkortet mitt, hun ropte på en annen kollega for å få hjelp. I mellomtiden hadde køen bak meg begynt å fylle seg opp og jeg følte alle stod og fulgte spent med på dette her. Når jeg gikk ut av den butikken var jeg helt skjelven og følte meg nesten kriminell.

Skulle gjort mye for å bli 10-15 cm høyere og hatt en litt mørkere stemme... 

Anonymkode: b5b77...bed

Er ikke det drømmen til alle kvinner, da, å bli tatt for å være mye yngre enn de er? Og uansett kjønn, når du er 33, er det vel bare festlig å bli bedt om leg! Om noen burde føle seg teit her, er det den ansatte som så totalt mangler dømmekraft. Egentlig lukter det muffins av denne historien, bare så det er sagt.

Eller du kan snu på det. Rusmidler er verken nødvendig eller sunt, dessuten er det dyrt.

Anonymkode: 6b70b...903

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Er ikke det drømmen til alle kvinner, da, å bli tatt for å være mye yngre enn de er? Og uansett kjønn, når du er 33, er det vel bare festlig å bli bedt om leg! Om noen burde føle seg teit her, er det den ansatte som så totalt mangler dømmekraft. Egentlig lukter det muffins av denne historien, bare så det er sagt.

Eller du kan snu på det. Rusmidler er verken nødvendig eller sunt, dessuten er det dyrt.

Anonymkode: 6b70b...903

Lukter det muffens av det jeg skrev? Jaha, ja, lite jeg får gjort med det da. 

Ikke ofte jeg orker å kjøpe rusmidler nettopp pga det jeg skrev, så jeg har ikke så store problemer med at rusmidler er unødvendig, usunt og dyrt. 

Anonymkode: b5b77...bed

[AnonymBruker]

Og nei, det er ikke drømmen til alle kvinner å bli alderssjekket på den måten der når jeg har vært gammel nok til å kjøpe øl siden 2005. Jeg vil bare betale varene mine og gå hjem, er lei av å bruke tid på å overbevise folk om at jeg er gammel nok.

Anonymkode: b5b77...bed

[Skogkatten]

Kjenner meg igjen. Jeg er også lav og slank, og har runde, nesten litt barnslige ansiktstrekk med blant annet oppstoppernese og bollekinn. Og på toppen av det hele ble jeg mobbet som barn og kan derfor i enkelte sammenhenger synes det er ubehagelig å ta mye plass. 

Jeg har en jobb hvor jeg i perioder møter mye folk, og har opplevd alt fra eldre menn med pondus som lirer av seg noe sånt som "Å, er det deg jeg skal møte, trodde du var med moren din på jobb jeg", til at andre har tatt over styringen fullstendig og snakket over hodet på meg, bokstavelig talt, når det er jeg som er fagpersonen. Jeg har prøvd å bli sint, jeg har prøvd å heve stemmen, jeg har prøvd å ta det med humor, men det fungerer stort sett bare sånn middels. Jeg synes også det er veldig ubehagelig å mingle stående, for da ser alle ned på meg, bokstavelig talt, og de snakker liksom naturlig med dem de er på høyde med, mens jeg fort føler meg litt oversett. Og litt som et barn som har sneket seg inn på en voksenfest. Jeg hadde også en kort periode hvor jeg prøvde å kle meg mer formelt og strengt, men det så bare ut som jeg var et barn som hadde kledd meg ut i voksenklær. Irriterende nok er det klær som ser litt uskyldige ut som ser mest naturlig ut på meg, det har sikkert en slags sammenheng med utseende, men det hjelper jo ikke akkurat på. Jeg ser helt malplassert ut i antrekk jeg tenker på som typisk voksne og seriøse.

Har ikke noen tips til deg, dessverre, men kommer til å følge med i tråden i håp om at det dukker opp noe jeg selv kan bruke. Synes det er litt trist at en av de tingene som blir nevnt er å le og smile mindre, min humor og sjarm er blant mine fremste fortrinn som jeg ser det. Jeg har aldri vært noe å se på, jeg er helt gjennomsnittlig intelligent, jeg har ingen spesielle talenter som skiller meg fra mengden, men jeg kan sjarmere og le av meg selv. Så lenge man ikke fniser som en tenåring så kan jeg ikke skjønne at latter og smil skal føre til at jeg tas mindre seriøst.

[AnonymBruker]

Ser denne tråden er gammel, men følte for å kommentere uansett. Jeg er 38 år og får hver dag høre jeg må bli voksen. Ser noen skriver at å stå opp for seg selv, vise litt temperament (innenfor rimelighetens grenser såklart) kan være nøkkelen. Det er endel av min personlighet, men hver gang jeg tør å stå for mine meninger, sette grenser osv, så blir jeg slått så hardt ned på. Aldri hatt det så dårlig med meg selv som nå. For hele oppveksten min har vært sånn. Er så sliten av det. Er også mor til en gutt med moderat psykisk utviklingshemming og er sliten nok som det er. Så blir dette slengt ut på toppen av alt. 

Anonymkode: 1cbc3...dad

[AnonymBruker]

Øv fortsatt speilet som om det er replikker i en teaterrolle. Det er unaturlig i begynnelsen.
 

Anonymkode: f6005...2e0