Er ettbarnsforeldre lykkeligere enn flerbarnsforeldre?

[AnonymBruker]

https://researchaddict.com/second-child/

Studien jeg linker til hevder at mødre med ett barn er lykkeligere enn mødre med flere barn. Hva mener du?

Anonymkode: 11930...321

[AnonymBruker]

En må jo tenke på hva som er ungene beste. Barn uten søsken blir jo oftest litt rare.

Anonymkode: 592d8...9c3

[AnonymBruker]

Hadde nok hatt mer overskudd hvis vi gav oss etter førstemann, men vi har alltid ønsket oss to barn så hadde kanskje vært lei meg hvis det ikke gikk. 

Anonymkode: 9adf2...713

[AnonymBruker]

Det kan være, men det er vel veldig avhengig av årsaken til at det er slik. På samme måte som noen hevder at kvinner uten barn er lykkeligere enn de med - da tenker jeg det gjelder hovedsakelig de som er frivillig barnløse. De som tar et valg og står i valget selv om det er utradisjonelt, er nok mer fornøyde mennesker. De som lever slik "fordi det ble slik" har det ikke nødvendigvis veldig mye bedre.

Anonymkode: f4dfe...940

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

En må jo tenke på hva som er ungene beste. Barn uten søsken blir jo oftest litt rare.

Anonymkode: 592d8...9c3

I følge forskning er din påstand bare en myte. Link: f.eks https://www.healthline.com/health/parenting/only-child-syndrome

Anonymkode: 11930...321

[AnonymBruker]

Forskning viser jo også at barnløse er lykkeligere. 

Det har ingen hensikt å spørre enkeltindivider da disse studiene er basert på store utvalg og resultatene selvsagt gjelder på gruppenivå. 

Anonymkode: dd1cc...34a

[AnonymBruker]

Veldig rart å påstå at enebarn blir rare. Med oppegående foreldre som viser vei og legger et godt grunnlag, samt mye sosialisering i barnehage og skole, skal det mye til for at enebarnet ditt blir en drittunge. Merkelig av folk å påstå dette. 

Selv har jeg tre søsken - vi er veldig ulike alle sammen, og har ikke spesielt mye kontakt i hverdagen. Helt overfladisk, men vi bryr oss selvsagt om hverandre. Likevel er det foreldrene mine som har vært avgjørende for meg og den jeg er blitt, ikke mine søsken.

Mange drar kortet "flere til å hjelpe gamle foreldre" - vel, det viser seg gang på gang at det stort sett er ett barn og dens familie som er flinke til å hjelpe sine gamle foreldre, og der er de som bor nærmest.

Jeg har selv étt barn på 3 år - det holder i massevis. 

Anonymkode: 9a8b4...3fb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Forskning viser jo også at barnløse er lykkeligere. 

Det har ingen hensikt å spørre enkeltindivider da disse studiene er basert på store utvalg og resultatene selvsagt gjelder på gruppenivå. 

Anonymkode: dd1cc...34a

Denne tråden handler ikke om barnløse. Hensikten med tråden er å diskutere problemstillingen enten gjennom å fortelle om egne erfaringer eller egne observasjoner, eller dele andre studier som konkluderer med noe annet.

Anonymkode: 11930...321

[AnonymBruker]

Jeg kan bare snakke for meg selv- men jeg har ofte tenkt at jeg på sett og vis er lykkeligere enn venninnene mine med to eller flere barn. Vi har en jente på 5, og elsker familielivet med tre. Nå skal det sies at vi ikke kan få flere barn, og sannsynligvis hadde fått flere hvis det var fysisk mulig. MEN nå er jeg faktisk bare glad for at vi ikke kunne få flere, selv om det var en sorg den gangen.

Vi har en harmonisk og lykkelig unge som får masse oppmerksomhet av foreldre med overskudd, hun har masse venner og vi har tid til å følge opp fritidsaktiviteter etc. Det er lett å få barnevakt, hun er flink til å underholde seg selv, det er aldri bråk/krangling i huset. Vi har det godt økonomisk, kan reise mer på ferier og har råd til mer enn venner med flere barn. Både far og jeg har mye frihet til å være alene/sosiale, siden det ikke er noe stress å være den som er alene med jenta vår- det er bare koselig. 

Jeg blir noenganger utslitt av å være sammen med venner som har flere barn. Det er så mye høyere tempo, mer lyd og mer stress. Jeg har flere venninner som ofte er på randen av hverdager som ikke går opp med kjøring hit og dit, megling mellom kranglende unger og mye ansvar. Så jeg tror det er noe i det!

Anonymkode: 66bcd...edd

[AnonymBruker]

Signerer anonym over her! 

Anonymkode: 1abb2...320

[AnonymBruker]

Har ett barn på elleve men er 100 prosent alenemor. Ikke kjæreste og omgås ikke andre særlig mye, og det ser for meg ut som om de som lever som familier der foreldre bor sammen, og har 2+ unger, virker mye mer lykkelige enn alenemødre som er ensomme, isolerte sosialt og helt alene med barnet hele veien. 

Anonymkode: 760ff...8aa

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ett barn på elleve men er 100 prosent alenemor. Ikke kjæreste og omgås ikke andre særlig mye, og det ser for meg ut som om de som lever som familier der foreldre bor sammen, og har 2+ unger, virker mye mer lykkelige enn alenemødre som er ensomme, isolerte sosialt og helt alene med barnet hele veien. 

Anonymkode: 760ff...8aa

Synes det høres helt herlig ut å ha alenetid hver kveld. Men hva har alenemor med at du er ensom og sosialt isolert? Jeg har venninner på besøk nesten hver gang mannen er borte, hadde jeg vært alene kunne jeg jo invitert venninner på middag eller et glass vin mye oftere, og jeg og barnet kunne dratt til andre etc. 

Virker på innlegget ditt som du ville vært ensom om du var singel og barnløs også...

Anonymkode: 1abb2...320

[AnonymBruker]

For meg stemmer det i hvert fall ikke. Jeg har 2 barn, men opplever ikke det som noe mer krevende enn da vi kun hadde ett barn. Vi har fortsatt de samme rutinene. Det utgjør liten forskjell med ett barn. Tvert imot er det enklere. De holder hverandre med selskap og har stor glede av hverandre. Det å få enda et barn har heller gjort meg/oss enda lykkeligere 

Anonymkode: 6b6a8...731

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

En må jo tenke på hva som er ungene beste. Barn uten søsken blir jo oftest litt rare.

Anonymkode: 592d8...9c3

Så når de får søsken så er de ikke rare lenger?

Anonymkode: 8915c...8d0

[AnonymBruker]

Det kommer vel helt an på hvor i løpet man spør vil jeg tro. Spør du en som har tre små under skolealder kontra en som har tre voksne barn vil du nok få vidt forskjellige svar. Barn er en berikelse i det store og det hele og man er foreldre hele livet

Anonymkode: 193b0...1c9

[Arkana]

Jeg tenker at det handler mer om hvorvidt man har fått oppfylt det man ønsket seg (En som ønsker seg bare ett barn vil naturlig nok være mer lykkelig med å ha ett barn enn en som ønsker seg to-tre.) og ens evne til å se det positive i situasjonen heller enn antallet barn. Og så er jeg enig i at når man spør nok har mye å si. Jeg tror de fleste er mer slitne og mindre lykkelige mens barna er små enn når de blir eldre og man får mer tid til andre ting enn å være bare forelder. Dernest tror jeg også at det har noe å si hvilket land man bor i, fordi det også handler om samfunnets forventninger, støtteordninger, hvilken rolle barna har i livet osv. 

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

En må jo tenke på hva som er ungene beste. Barn uten søsken blir jo oftest litt rare.

Anonymkode: 592d8...9c3

Kjenner ingen som har blitt rare av å være alenebarn.

Anonymkode: 11e2c...da3

[AnonymBruker]

Det gjør livet mye enklere på de fleste vis. Personlig er jeg glad for å ha flere, mye fordi jeg elsker hver og en av dem og ser hvilken enorm glede de har i hverandre. Småbarnstiden hadde selvfølgelig vært mye enklere med bare en. 

Anonymkode: a1373...ebf

[AnonymBruker]

Det er ikke alltid en god fremtid for et barn å vokse opp uten søsken. Jeg er enebarn selv og det har vært en sorg for meg. Faren min døde da jeg var 8 år, og om vi hadde vært to eller flere barn i den sorgen, så hadde det vært noe lettere. Har ofte følt meg dum fordi alle de andre klassekameratene og vennene mine hadde søsken, mens jeg var et «ensomt» enebarn. 

Anonymkode: 861b7...040

[iansak]

All forskning vil vel vise til at dems problemstilling er det beste...

-frivillige barnløse =mest lykkelig

-ett barns foreldre =mest lykkelig 

-flere barns foreldre = mest lykkelig

 

selv har jeg to barn! Det som gjør meg mest lykkelig er p så kjærligheten mellom søsken. Ville aldri byttet det bort noen gang. Men jeg ville også levd helt fint å vært lykkelig uten barn, da hadde jeg bare gjort andre ting.