Skikkelig tøft og ikke ha noen venner

[AnonymBruker]

Har ingen venner utenom foreldrene mine. Veldig sårt. 
De kan komme på besøk her hvor jeg bor å komme med utsagn som; «Hvem har du utenom oss», «Du bør være mer ydmyk»,  «Vi hjelper deg med det og det». Hvis man er lei og negativ fordi man syns det er tøft å være så mye alene og ensom og uten venner som bryr seg,,så må man ikke klage. Men jeg skal tåle å høre på hvem de har møtt,vært på besøk hos,hatt besøk av,har avtale med osv. De har gått til psykolog pga jeg ikke har hatt jobb en stund osv. Noe jeg ikke syns var greit overhodet,men kan ikke styre de. De kan komme til min leilighet å styre og spør meg om jeg ikke rydder og vasker her og at jeg må gjøre slik og sånn.  De tar regime.  Den ene forelderen kan komme med milde gaver som skal kompensere for at de ikke er på besøk osv. Det er liksom en snartur innom meg men så skal de haste videre for å gjøre andre ting/andre besøk/spise middag etc. Så er det å bruke mot meg at jeg har sagt jeg ikke orker at de skal renne ned dørene eller komme uanmeldt. De kan komme og gjøre meg i dårlig humør,og når jeg da blir negativ pga nedlatende ting fra de så er det å skylde på at jeg er så sur og negativ at de må dra. Ofte er det de som legger opp til dårlig stemning. Et utsagn kan være «da får du bare sitte der å råtne opp da..». Har sagt i fra flere ganger men får ikke respekt tilbake. Er «godt voksen» om det er av betydning.

Anonymkode: 19cf0...762

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har ingen venner utenom foreldrene mine. Veldig sårt. 
De kan komme på besøk her hvor jeg bor å komme med utsagn som; «Hvem har du utenom oss», «Du bør være mer ydmyk»,  «Vi hjelper deg med det og det». Hvis man er lei og negativ fordi man syns det er tøft å være så mye alene og ensom og uten venner som bryr seg,,så må man ikke klage. Men jeg skal tåle å høre på hvem de har møtt,vært på besøk hos,hatt besøk av,har avtale med osv. De har gått til psykolog pga jeg ikke har hatt jobb en stund osv. Noe jeg ikke syns var greit overhodet,men kan ikke styre de. De kan komme til min leilighet å styre og spør meg om jeg ikke rydder og vasker her og at jeg må gjøre slik og sånn.  De tar regime.  Den ene forelderen kan komme med milde gaver som skal kompensere for at de ikke er på besøk osv. Det er liksom en snartur innom meg men så skal de haste videre for å gjøre andre ting/andre besøk/spise middag etc. Så er det å bruke mot meg at jeg har sagt jeg ikke orker at de skal renne ned dørene eller komme uanmeldt. De kan komme og gjøre meg i dårlig humør,og når jeg da blir negativ pga nedlatende ting fra de så er det å skylde på at jeg er så sur og negativ at de må dra. Ofte er det de som legger opp til dårlig stemning. Et utsagn kan være «da får du bare sitte der å råtne opp da..». Har sagt i fra flere ganger men får ikke respekt tilbake. Er «godt voksen» om det er av betydning.

Anonymkode: 19cf0...762

??

Og du? Avsnitt er fint. Også en viss flyt i budskapet.

Helt ærlig virker det som foreldrene dine prøver å hjelpe deg men du er for lat til å gjøre noe med situasjonen selv.

Hvis foreldrene dine må si at du burde rydde og vaske så må det være ganske ille!??

Anonymkode: ea46b...a44

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

??

Og du? Avsnitt er fint. Også en viss flyt i budskapet.

Helt ærlig virker det som foreldrene dine prøver å hjelpe deg men du er for lat til å gjøre noe med situasjonen selv.

Hvis foreldrene dine må si at du burde rydde og vaske så må det være ganske ille!??

Anonymkode: ea46b...a44

Vasker og rydder ofte. Det kommer mye støv på gulvet på stua ofte. Koster hver dag,men min mor skal alltid påpeke negative ting. Sånn er hun med mitt andre søsken også. «Har du vannet blomstrene» noe jeg gjør annenhver dag. Vasker bad hver helg uavhengig om det er veldig skittent eller ei. Det er bare hun som må finne ting å ta oss på. Hun leter etter ting. 

Anonymkode: 19cf0...762

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vasker og rydder ofte. Det kommer mye støv på gulvet på stua ofte. Koster hver dag,men min mor skal alltid påpeke negative ting. Sånn er hun med mitt andre søsken også. «Har du vannet blomstrene» noe jeg gjør annenhver dag. Vasker bad hver helg uavhengig om det er veldig skittent eller ei. Det er bare hun som må finne ting å ta oss på. Hun leter etter ting. 

Anonymkode: 19cf0...762

Da hadde jeg kuttet henne ut.

Jeg tenkte bare at ettersom du ikke har venner så er det aksnkje en grunn til det. Men da er det nok ikke det.

Hva gjør du for å få venner da?

Anonymkode: ea46b...a44

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da hadde jeg kuttet henne ut.

Jeg tenkte bare at ettersom du ikke har venner så er det aksnkje en grunn til det. Men da er det nok ikke det.

Hva gjør du for å få venner da?

Anonymkode: ea46b...a44

Hva grunn tenkte du da? 
Synes det er så kleint å søke etter venner i voksen alder. Om det var på en naturlig måte er det noe annet. 
Det er så vondt at ingen bryr seg.De fleste har egen familie så skjønner det er hektisk men likevel. Ser ofte trebarnsmødre på sosiale media som ofte er sosiale både med og uten barn...

 

Ts

Anonymkode: 19cf0...762

[AnonymBruker]

Har foreldrene dine gått til psykolog fordi du ikke har jobb? Skjønte ikke helt det der. Generelt er det mye i innlegget ditt som er motstridende. I det ene øyeblikket "renner de ned dørene" dine og kommer uanmeldt, men samtidig er det bare på snartur og korte visitter og gir deg  "milde gaver" for å kompensere for at de ikke er mye på besøk? Hva er milde gaver? Har du god grunn til å oppfatte disse gavene som noe negativt?

At foreldre, spesielt mødre, har en tendens til å blande seg litt inn i hvordan man har det i heimen er ganske vanlig. Jeg har en mor som også kan finne på "fikse og ordne" litt på ting når hun er på besøk. Dette opplever jeg stort sett som omsorg og et ønske om og hjelpe til. 

I det store og hele sitter jeg igjen med et inntrykk at du har foreldre som bryr seg, kommer på besøk, har med gaver, passer på at du har det ordentlig rundt deg. Kan vi lese mellom linjene her at du kanskje generelt er nedstemt eller har en mild depresjon og dine foreldre forsøker å røske deg litt ut av denne? Å stadig kritisere deg er selvsagt ikke veien å gå, men de har kanskje ikke helt de rette verktøyene for å håndtere situasjonen du befinner deg i. 

Om du ønsker mer presise tilbakemeldinger så kunne det vært en hjelp om du åpnet litt opp om hvorfor du befinner deg i den situasjonen du er i. Er du f.eks i arbeid og har ellers livet på stell bortsett fra dette med venner?

Anonymkode: 4e73e...43c

[AnonymBruker]

Venner er noe man opparbeider seg og jobber for å beholde. De kommer ikke på døren og tilbyr seg ditt vennskap.

På meg virker det som om livet ditt sirkulerer rundt hjemmet ditt, foreldrene dine og de negative følelsene/opplevelsene du tilskriver forholdet mellom deg og dine foreldre. Kanskje du er kommet inn i en veldig dårlig, snever sirkel som du må gjøre noe meget aktivt for å bryte ut av?

Har du noen interesser, hobbyer? Kunne du f eks meldt deg inn i et kor, meldt deg som frivillig, gjort noe utenfor hjemmet til glede for andre og for deg selv? Bygget deg opp nye relasjoner? Om du velger noe slikt, må du også være bevisst signalene du sender ut. Folk flest trives med mennesker som er positive og som har noe fint å bidra med. 

Anonymkode: e25ce...fc2

[AnonymBruker]

Du skriver flere ganger at du vil ha venner som BRYR seg. Bryr seg om hva da? Deg?

Anonymkode: 48001...287

[AnonymBruker]

Nå skal jeg ikke komme her og si at foreldrene dine har rett. De virker ikke så veldig empstiske. 

Men, jeg har vært der du er nå. Jeg syntes det var veldig slitsomt med foreldre og familie generelt som skulle trykke sin lykke i trynet på meg. Jeg ble sliten, sur, trakk meg unna. 

På et tidspunkt tok jeg et oppgjør med meg selv og jeg innså at de på flere måter hadde rett. Jeg VAR negativ, jeg var alltid i forsvarsposisjon. Jeg begynte å vende blikket litt bort fra meg og mitt. 

Første jeg gjorde var å vaske ned hele leiligheten, kaste alt mulig dritt som jeg ikke trengte. Jeg lagde meg lister som var enkle å følge sånn at jeg alltid hadde et rent, ryddig og besøksvennlig hjem. 

Deretter saumfarte jeg aviser for konserter og aktiviteter. Begynte å gå på disse alene. Alene ja, det var dritskummelt og flaut. Men jeg kom i prat med mennesker som var nysgjerrig på meg. Den "gamle" meg ville skjøvet disse nysgjerrige vekk og gått hjem og lagt meg. Men jeg lot de være nysgjerrige, så stilte jeg spørsmål tilbake. Jeg smilte og prøvde å slappe av, være meg selv. Jeg prøvde å puste riktig (var jo fullstendig utenfor komfortsonen min) og hvis jeg ble for sliten så takket jeg høflig for meg og dro hjem. 

Jeg passet på å gjøre dette på dager hvor jeg følte jeg hadde energi til de, da jeg har nok av dårlige dager hvor jeg bare må holde meg hjemme. Plutselig plinget telefonen min daglig, fordi disse menneskene jeg hadde blitt kjent med ville finne på ting med meg. 

Så, gå litt utenfor komfortsonen din og prøv å by litt på deg selv. Spør folk om noe du ikke er komfortabel med å dele, så smil og si at det kan fy fortelle om en annen dag. Det gjorde jeg. Jeg ventet med å si at jeg faktisk er syk til jeg visste at jeg hadde fått en venn. 

Jeg har også lært meg å slutte å slenge så med leppa når folk sier noe som sårer meg. Det er ikke veien å gå hvis du vil ha venner. Som oftest er ikke det de sier vondt ment, men det kan høres ut som en fornærmelse i ditt hode. Bit det i deg og tell til ti. Hvis det virkelig såret deg så kan du ta det opp med de en annen gang når du har fått tenkt litt over det og kan legge det frem på en rolig og fin måte uten å havne på krigsstien med noen. 

Lykke til 🙂

Anonymkode: 08e5c...134

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har foreldrene dine gått til psykolog fordi du ikke har jobb? Skjønte ikke helt det der. Generelt er det mye i innlegget ditt som er motstridende. I det ene øyeblikket "renner de ned dørene" dine og kommer uanmeldt, men samtidig er det bare på snartur og korte visitter og gir deg  "milde gaver" for å kompensere for at de ikke er mye på besøk? Hva er milde gaver? Har du god grunn til å oppfatte disse gavene som noe negativt?

At foreldre, spesielt mødre, har en tendens til å blande seg litt inn i hvordan man har det i heimen er ganske vanlig. Jeg har en mor som også kan finne på "fikse og ordne" litt på ting når hun er på besøk. Dette opplever jeg stort sett som omsorg og et ønske om og hjelpe til. 

I det store og hele sitter jeg igjen med et inntrykk at du har foreldre som bryr seg, kommer på besøk, har med gaver, passer på at du har det ordentlig rundt deg. Kan vi lese mellom linjene her at du kanskje generelt er nedstemt eller har en mild depresjon og dine foreldre forsøker å røske deg litt ut av denne? Å stadig kritisere deg er selvsagt ikke veien å gå, men de har kanskje ikke helt de rette verktøyene for å håndtere situasjonen du befinner deg i. 

Om du ønsker mer presise tilbakemeldinger så kunne det vært en hjelp om du åpnet litt opp om hvorfor du befinner deg i den situasjonen du er i. Er du f.eks i arbeid og har ellers livet på stell bortsett fra dette med venner?

Anonymkode: 4e73e...43c

Har ingen depresjon men har hatt angst pga lang tid utenfor arbeidslivet. 
Foreldrene mine hadde kommet oftere på besøk og «rent ned døra»om man ikke hadde gitt de klar beskjed om å ikke gjøre det. Min mor kommer ofte med milde gaver som klær etc som jeg har bedt henne la være. Da blir hun snurt og sier jeg trenger det etc. Det er hyggelig å bry seg,men det kompenserer ikke for å da når de først kommer en tur på besøk så er det kort,og de har vært en annen plass/møtt andre i lengre tid enn de har vært hos meg.
 

 Kan ofte bli lei meg etter de har vært på besøk da det har blitt mye kritikk/negativitet , «autoritært» prat osv. 
 

Er dessverre litt negativ/i dårlig humør da det er sårt behov for sosial omgang som jeg ikke har hatt,utenom foreldre og familie på laaang tid,også mangel på mannlig kontakt som har vart over år som er svært frustrerende og redd for å aldri få igjen. Jeg nærmer meg 40 år og ønsker barn og er livredd jeg ikke skal rekke å få det.

 

Foreldrene mine har gått til psykolog for at jeg har vært utenfor arbeidslivet,ja. 😢😣

 

Ts

Anonymkode: 19cf0...762

[AnonymBruker]

23 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver flere ganger at du vil ha venner som BRYR seg. Bryr seg om hva da? Deg?

Anonymkode: 48001...287

Bry seg og vise interesse,invitere og inkludere. 

 

Ts

Anonymkode: 19cf0...762

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 Er «godt voksen» om det er av betydning.

Anonymkode: 19cf0...762

Du er godt voksen og du klager på internettet over at du har foreldre som bryr seg om deg?

 

Quote

 Jeg nærmer meg 40 år og ønsker barn og er livredd jeg ikke skal rekke å få det.

Du høres ufattelig tafatt ut. 

Anonymkode: 7a240...53e

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er godt voksen og du klager på internettet over at du har foreldre som bryr seg om deg?

 

Du høres ufattelig tafatt ut. 

Anonymkode: 7a240...53e

På hvilken måte?Har da prøvd å finne noen uten hell. 

Anonymkode: 19cf0...762

[AnonymBruker]

Om du vil ha venner, så må du komme deg ut og skaffe de selv. Sjekk om det er noen aktiviteter i nærheten du kunne vært interessert i (klatring, gåturer/fjellturer med andre single osv).

Tror foreldrene dine bryr seg. Og det er mulig besøkene deres er korte fordi de merker at du blir frustrert, så de tror at du ikke vil ha de der. Du virker veldig negativ, og foreldrene dine kan visst ikke gjøre noe rett. Om du vil ha et bedre liv, så må du ta tak selv. 

Jeg kan forstå om foreldrene dine har gått til psykolog. Foreldre bryr seg om barna sine, og det er nok vondt å vite at de sliter. 

Anonymkode: 98087...6d2

[AnonymBruker]

Veldig fint innlegg tidligere I denne tråden om å hvordan vedkommende tok seg selv sammen og gikk alene ut på konserter og lignende for å møte mennesker. Den historien kan du bruke som inspirasjon!

 

Ellers så finnes det mange organisasjoner for enslige. Røde kors har spaser turer/ fjellturer som bare er for single.

Hva med å jobbe frivillig på en festival i sommer? Still opp på språk kafe? Liker du film/foto? Finnes mange interesse klubber over hele landet.

Om du vil ha venner må du eksponere deg for folk og jobbe litt med hvordan du er som person når du møter folk. Finnes mange bøker om nettverking /smal talk. De kan gi deg gode råd og tips til hvordan snakke med fremmede.

Håper du bruker kvelden på å gjøre litt undersøkelser. Veldig hyggelig om du oppdaterer oss med hva type tiltak du tenker å iverksette og resultatene av dem. Det hadde vert gøy å høre.

Anonymkode: 1c6b8...985

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er godt voksen og du klager på internettet over at du har foreldre som bryr seg om deg?

 

Du høres ufattelig tafatt ut. 

Anonymkode: 7a240...53e

Synes ikke at du bør tråkke på noen som åpenbart sliter. TS har det åpenbart ikke fint i livet, og en skal være forsiktig med å lire av seg slike utsagn. 

Anonymkode: 2132e...6f1

[Gjest Horrorfreak]

Du kan melde deg inn i diverse grupper på nettet og kanskje bli kjent med noen folk der fra ditt lokale miljø?

[AnonymBruker]

https://www.rodekors.no/tilbudene/

Besøksvenn, Sosial kontakt og nettverk eller natteravn er fine måter å møte folk på

Anonymkode: 1c6b8...985

[AnonymBruker]

Ikke tro det å ha venner er så vanlig.

Anonymkode: 592a5...edb

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ikke tro det å ha venner er så vanlig.

Anonymkode: 592a5...edb

Veldig sant. Det er mange som ikke har venner, men som likevel har gode, lykkelige liv. Jeg er én av de. Jeg skaper min egne lykke. Jeg har kommet meg gjennom angst og depresjon og et vanskelig liv, og først da jeg sluttet å forvente at andre skulle gjøre livet mitt bedre, ble livet mitt faktisk bedre. Man må stå for sin egen lykke. Man trenger heller ikke nære venner for å være sosial og aktiv. 

Anonymkode: 98087...6d2